Å produsere norsk ungdomsdrama for NRK etter «Skam» blir dermed litt som å hoppe etter Wirkola. I fjor vår lanserte lanserte NRK «Blank» — som Dagbladet kalte den første og mest åpenbare arvtakeren etter «Skam» - men serien endte opp med å bli kåret til årets mest skuffende serie i samme avis. Den første sesongen har i løpet av et og et halvt lyktes i å nå 259.000 seere.

Til sammenligning hadde siste episode av «Skam» over én million seere da den ble sendt i 2017. 

- Hvis de håpet de skulle få en ny «Skam», så er tallene veldig lave, sier Sundet.

I fjor høst dukket også både «17»  og «Lovleg» opp. Dagbladet skrev at førstnevnte verken var nyskapende eller særlig underholdene, mens de aldri anmeldte «Lovleg».

I vår fikk seerne også servert sesong to av «Lovleg» og «Blank» i henholdsvis februar og mars i år (se faktaboks litt lenger nede med seertall). 

- Dette var da veldig lave tall, sammenlignet med «Skam»-suksessen. De nye seriene kan på ingen måte måle seg «Skam», sier Spigseth. 

- Blant disse seriene har «Blank» de beste tallene, noe som kan tyde på at serien red litt videre på «Skam»-bølgen. Både «Blank» og «Lovleg» skapte engasjement på nett, men ingen av dem skapte følelsen av at man fulgte et nasjonalt event, slik som «Skam», sier Sundet og legger til: 

- Sammenenligner en disse tallene med for eksempel «Exit», som hadde over en halv million seere første helg, er tallene relativt lave. Samtidig må en ha i mente at dette er ungdomsserier, som også har små budsjetter og relativt smale målgrupper. Noe disse seertallene ikke kan måle er hvor mye engasjement seriene har lyktes i å skape - eller om de faktisk har nådd den målgruppen de har forsøkt å nå. 

Søndag for en drøy uke siden dukket også en tredjedel av serien «Nudes», som følger tre ungdommer igjennom en livskrise når nakenbilder kommer på avveide, opp hos NRK nett-TV. Snittet for de tre episodene som er ute er 101.000 seere. 

- Jeg vil anta at NRK ønsker at «Nudes» skal skape debatt, og at serien skal bli en «snakkis», både i media og i skolegården, sier Sundet.

- Jeg har ikke sett Nudes, men vet at det er en ny NRK-serie som tar opp et viktig tema. Når det er sagt, begynner NRK å gjenta seg selv med serier med tema som ungdommers liv på sosiale medier, og skyggesida av likes- og selfie-kulturen. At NRK også kjøper inn utenlandske serier om liknende temaer kan gjøre at det blir for mange like serier – og at den ene utkonkurrerer den andre, sier Reidar Spigseth og legger til: 

- Disse seriene kan også bli noe like alle ungdomsseriene med samme tematikk på Netflix, som er en mektig  konkurrent for NRK i dag.

Ingjerd Østrem Omland, redaksjonssjef for serier og TV i NRK P3, avviser at de har slitt med å lage suksessserier etter «Skam». Ifølge Omland er P3 strålede fornøyde med seertallene til «Nudes». 

- Når det er sagt, handler det om mer enn bare seertall, også for øvrige serier. NRK P3 skal bringe unge nærmere hverandre, vi skal vise mangfold, utfordre og underholde og gjøre det helt i synk med målgruppa vår, skriver Omland til Kampanje i en epost. 

Omland mener «17» skildrer et miljø mange ikke kjenner til, men skriver også at P3 «skal vise mangfold og gi unge i Norge innhold de kan kjenne seg igjen i».

 - Den har skapt et engasjement og blitt sett av mennesker som ikke har noe relasjon til NRK i det daglige.

Videre skriver Omland at P3 «ikke velger serier og temaer ut fra hva som finnes eller ikke finnes på Netflix», men ut fra « deres oppdrag og strategi». 

- At unge har mye bra å velge mellom er utelukkende positivt, og i tråd med vårt oppdrag. Det inkluderer i veldig stor grad alt som skjer også i sosiale medier. 

Istedenfor å svare på spørsmål om NRKs ungdomssatsninger, gir heller NRKs mediesjef Arne Helsingen et svar som omhandler alle dramaseriene som sendes på NRK for både barn, ungdommer og voksne. Helsingen skriver at NRK «satser på drama» og publiserer totalt 15-20 serier i året. 

-  I tillegg kjøper eller samproduserer vi omtrent tjue nordiske serier med SVT, DR, YLE og RUV i året, og kjøper inn et antall utenlandske serier. I det totale tilbudet av manusbaserte serier vi publiserer, er det stor variasjon i tematikk og form, og både historiske serier og samtidsserier, skriver Helsingen.