Statssekretær svarer misfornøyde medietopper: - Fungerer veldig bra

Regjeringen beskyldes for å drive en defensiv mediepolitikk.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Medie-Norge tok ikke bølgen da kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) la frem sitt budsjett for 2025 mandag formiddag. Ettersom vi er inne i år tre av et fireårig langt styringssignal for mediepolitikken, var det heller ikke ventet at budsjettet ville by på store overraskelser.

Både produksjonstilskuddet og bevilgningene til NRK er foreslått å øke med 3,8 prosent, i tråd med forventet pris- og lønnsvekst.

- Vi ser en mediepolitikk på vent, når vi burde sett et styrket produksjonstilskudd og et plattformnøytralt momsfritak, sier sjef i Mediebedriftenes landsforening, Randi S. Øgrey.

- Regjeringens mediepolitikk er for defensiv, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforbund, Reidun Kjelling Nybø.

Les mer: Mediestøtten øker til over en halv milliard - nå får kulturministeren kritikk

Statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit (Ap) mener det først vil være naturlig å se på en styrking av produksjonstilskuddet når vi tar fatt på en ny fireårig periode, altså i 2027.

- Det er et arbeid som vi har påbegynt og hvor Medietilsynet har fått et oppdrag om å ta en gjennomgang av den direkte mediestøtten. Deres utredning vil fungere som et kunnskapsgrunnlag for det neste styringssignalet, sier han til Kampanje.

Mye tyder også på at en omkamp om et plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester vil ta tid.

- I oppdraget som er gitt til Medietilsynet ligger det også å gjøre en konsekvensutrednng av ordningen slik den nå fungerer. Utredningen skal leveres ved utgangen av 2024.

- Fungerer veldig bra

Hanstveit minner om at ordningen med et fireårig styringssignal var ønsket fra bransjen selv.

- Det er en enighet også fra mediebransjen om at det har vært viktig å ha langsiktige styringssignal for å gi stabilitet og forutsigbarhet i ordningen. Vi er alle klar over at vi står i dramatiske tider, også for mediebransjen. Samtidig så er det unikt at man strekker en ordning over fire år. Den er ikke oppe til budsjettdiskusjoner, slik andre ordninger er.

 - Kan man se for seg et senario der dere likevel velger å styrke produksjonstilskuddet om ett år?

- Nå har vi påbegynt en prosess inn mot neste fireårsperiode. Medietilsynet holder på med et utredningsarbeid, og det er det som er planen vår nå.  

- Synes dere det fireårige styringssignalet har fungert bra?

- Vi synes de fungerer veldig bra i den forstand at de gir forutsigbarhet og bransjen evne til å planlegge langsiktig. Deler av bransjen skulle helt sikkert ønske seg større fleksibilitet, det vil alltid være avhengig av hvem som spør.

Har ikke tatt radio-avgjørelse

Regjeringen møter også kritikk fra P4-sjef Kenneth Andresen, som etterlyser en avtale om kommersiell allmennkringkasting på radio, slik de har lovet i Hurdalsplattformen. En slik avtale er ikke nevnt i statsbudsjettet.

- Er denne døren fortsatt åpen?

- Det er ikke fattet noe endelig avgjørelse på det temaet. Det vil vi avklare i løpet av regjeringsperioden, sier Hanstad.

Les mer: Viaplay-topp reagerer på statsbudsjettet: - Synd

Heller ikke TV-produksjonsbransjen er blitt hørt i spørsmålet om en medfinansieringsordning, som ville ha tvunget internasjonale strømmeaktører til å investere i norske produksjoner.

- Hvor lenge kan vi vente på å få i gang en slik ordning og hva tenker dereom at andre land, som Danmark, allerede har fått på plass lignende ordninger?

- Vi er fortsatt åpne for å innføre en medfinansieringsplikt, men vi har besluttet at vi vil avvente OECD-prosessen. Vi ser selvsagt med et øye til andre europeiske land hvordan dette virker, men beslutningen vår er å vente på OECD-prosessen.

Les mer: - Ikke et veldig fett budsjett sett med film- og TV-øyne

Statssekretær svarer misfornøyde medietopper: - Fungerer veldig bra