Det står i skarp kontrast med regjeringens forslag om å bruke over 420 millioner kroner på ordningen i neste års budsjett. Det vil i så fall ramme store aviser som Klassekampen, Bergensavisen og Dagsavisen som til sammen får nesten 100 millioner kroner alene. 

Dersom Fremskrittspartiet kommer i regjering neste år, er det med andre ord god grunn for både norske pressestøttemottagere og NRK til å skjelve i buksene. For Fremskrittspartiet tar heller ikke pent i statskanalen vår, som måtte ha belaget seg på et kutt på hele tre milliarder kroner. Det er i så fall over 40 prosent av hele NRKs budsjett.

NRK koster nemlig skattebetalerne 7.500 millioner kroner i året dersom man legger regjeringens budsjettforslag til grunn.

- Dersom man kutter tre milliarder i NRK kan dette være til det bedre for mediemangfoldet og ha en positiv effekt for avisene. NRK har lenge vært alene om å ha helt spesielle vilkår og økninger som mange i mediebransjen misunner dem. Det har blant annet gjort at de har en særegen posisjon på nett, men også at de ikke har måtte forholde seg til de samme realitetene som andre i mediebransje, sier Hjelmdal.

Silje Hjelmdal mener «samtlige norske mediehus konkurrerer med hverandre om å være best på antall seere, lesere, annonseinntekter og kvalitetsinnhold.»

-  Da kan ikke staten fortsette å favorisere bruk av skattebetalernes penger på å subsidiere NRK. Her ønsker jeg og Frp å tenke nytt. Derfor jobber jeg nå derfor med et forslag som ser nærmere på nettopp dette, sier Hjelmdal.

- Vil ikke dette føre til at mange aviser og journalister mister jobbene sine? 

- Om mange journalister mister jobbene sine blir det vanskelig for meg å spekulere i all den tid det ikke er reell konkurranse i markedet, NRK får beholde sin suverene maktposisjon og FrP foreløpig står alene om å kutte i disse bevilgningene, sier hun. 

Innholdet i Fremskrittspartiets alternative budsjett er kjente toner og beløpene er de samme som Fremskrittspartiet listet opp i sitt alternative budsjett for i år.  

Dersom det blir et regjeringsskifte får håpet til særlig pressestøtteavisene og NRK være at den borgerlige regjeringspartneren Høyre vinner frem på dette området. Også partiet Høyre presenterte sitt alternative budsjett denne uken og der var det ingen kutt å spore på mediefeltet, verken hos den statlige allmennkringkasteren NRK eller i pressestøtten.

- Vi står på det fireårige styringssignalet for pressestøtten, sier mediepolitisk talsperson i Høyre, Tage Pettersen, til Kampanje.

I et bredt forlik på Stortinget ble det under den forrige regjeringen til Erna Solberg utformet en ny innretning på mediepolitikken der summer skulle ligge fast i en fireårsperiode, og kun justere for pris- og lønnsvekst.

På sikt derimot vil Høyre vri pressestøtten «i retning bort fra riksdekkende medier» og over mot lokale medier.

Eneste partiet på borgerlig side som har uttalt at de vil øke støtten er Venstre, som vil bruke 20 millioner kroner mer på pressestøtten, og sist gang vi hadde en borgerlig koalisjon i styringen av landet, var det Venstre som reddet pressestøtten flere ganger på rad.

Heller ikke TV 2 kan glede seg så mye over budsjettforslagene til Høyre og Fremskrittspartiet. Ingen av de to partiene har noe penger å sette av i budsjettet til fritak for merverdiavgift for salg av elektroniske nyheter, men begge partiene lover å jobbe med saken.

- Vi har i merknader i de siste budsjettene vært tydelig på at regjeringen må levere en utredning på dette all den tid vi også er enige i at den gamle fritaksmodellen ikke skal gjenetableres. Vi må ha en som er mer treffsikker. Hva vi gjør i neste stortingsperiode blir avgjort i programmet som vedtas i mars. I det utkastet som nå er ute så sier vi at momsfritak skal være plattformnøytralt, sier Tage Pettersen i Høyre til Kampanje.

Også Silje Hjemdal i Fremskrittspartiet mener det må en endring til og at TV 2 igjen kan selge nyheter på samme vilkår som de norske nettavisene.

- Men kriteriet bør avgrenses negativt i den forstand at det klargjøres at internasjonalt produserte nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke i tilstrekkelig grad vil anses å være rettet mot allmennheten i Norge, sier Hjelmdal.

Hun minner også om at var Fremskrittspartiet og daværende finansminister og partileder Siv Jensen som fikk innført momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester.

- Dette fjernet dessverre denne regjeringen med AP i spissen med et pennestrøk, og det uten å utrede konsekvensene. Jeg har forsøkt ved en rekke anledninger å få gjeninnført et slikt fritak, men heller ikke for neste år vil regjeringen rette opp denne tabben, sier Hjelmdal.

Les også: Næringsministeren vil ha flere Farmen-suksesser: - Et tydelig signal