Bransjekategorien som har mest gjennomslag og oftest setter dagsorden kommer fra samfunnsområdene «kunst og kultur» og «sport og idrett».  Også norske kommuner er blant de beste til å sette dagsorden. På nedre del av skalaen finner en bransjer som eiendom, IKT, jordbruk og rettsvesen.

- Det er aktører innen kunst og kultur, sport og idrett, samt kommuner som oftest er hovedaktør i norske medier. Kunst og kultur favner for eksempel langt flere aktører enn for eksempel eiendom, og sport er et langt større saksfelt enn for eksempel jordbruk, sier Retrievers analysesjef, Benedicte Andersen, til Kampanje.

Rangeringen av de ulike aktørgruppene, at noen oftere er hovedaktør enn andre, har selvfølgelig sammenheng med hvor stor hver aktørgruppe er og hvor stort deres relevante saksfelt er for norske medier.

- Hvem er hovedaktørene i et område som kultur og underholdning?

- I aktørgruppen kultur, kunst og underholdning har vi identifisert 5.000 ulike hovedaktører i datagrunnlaget. Dette viser mangfoldet i denne aktørgruppen. Her er det blant annet forlag, festivaler, strømmetjenester, underholdningsaktører, kulturinstitusjoner, arrangementer på små og store scener, lokalt og nasjonalt, sier Andersen og legger til:

- Melodi Grand Prix, stand-up, barneforestillinger, teateroppsetninger og oppmerksomhet rundt artister som besøker Norge ligger også i denne kategorien og artister som ikke besøker Norge, sier hun.

En bransje som setter mindre avtrykk kategorien «IT, telekom og teknologi». Ifølge undersøkelsen har IKT-bransjen satt dagsorden i fire prosent i perioden fra 1. oktober 2023 til 30. september 2024.

- I denne aktørgruppen har vi identifisert 1.200 hovedaktører i datagrunnlaget. Dette illustrerer poenget med at hver aktørgruppe har ulik størrelse og mangfold. Aktørene som oftest omtales når det er snakk om teknologi er Google, Telenor, Microsoft og Apple, sier Andersen.

Interesseforeningen IKT Norge huser mange av landets ledende teknologiselskaper og telekomaktører stusser over tallene til Retriever. Det sier direktør for kommunikasjon og næringslivspolitikk i IKT-Norge, Jarle Roheim Håkonsen.

- Jeg er overrasket over at kunstig intelligens, som jeg føler er over alt hele tiden, ikke er synlig i Retrievers undersøkelse her. I alle fall er det mitt inntrykk at teknologibransjen, som leverer KI, er tilstede i samfunnsdebatten, påpeker Håkonsen til Kampanje.

Om lag 42 prosent av omtalen der aktører innen IT, telekom og teknologi er hovedaktør publiseres i lokalmedier, mens 17 prosent publiseres i fagmedier og 18 prosent i riksmedier.

- IT og teknologi blir ofte sett på som usexy og komplisert, men jeg tror alle mulighetene og farene med kunstig intelligens vil snu opp ned på det. Jeg opplever at norske medier bare de siste månedene har blitt bedre til å dekke dette. Og så skal vi i IKT-Norge også bli bedre på å løfte fram flere av våre 300 medlemsbedrifter, sier Håkonsen i IKT-Norge.

Håkonsen mener like fullt at teknologibransjen også kan bli bedre.

- Dette en nyttig påminning om at tek-bransjen må lenger fram i skoa og bidra enda mer i samfunnsdebatten. Vi representere livsnerven i det nye digitale samfunnet, og bør derfor ta større plass. Noe av problemet er kanskje at alle er enige om nettopp dét, sier han.

For å sikre et variert utvalg har Retriever brukt en modell som inkluderer ulike ukedager, uker og måneder gjennom året. Denne metoden eller modellen – kalt «nyhetsuke» - reduserer ifølge Retriever risikoen for skjevheter forårsaket av valg av utvalgstidspunkt. Utvalget består like full av hele 94.832 artikler.