I en Story på Instagram søndag kveld gikk han samtidig hardt ut mot fagforeningene og etterspør blant annet hvorfor de ikke fordømmer angrepene på palestinske journalister. 

- Hvor er fordømmelsen og solidariteten med våre kollegaer i Palestina, spør Hassan og tagger blant annet Norsk journalistlag (NJ).

Leder i NJ, Dag Idar Tryggestad forteller Kampanje at de var tidlig ute med å fordømme angrep på journalistkollegaer i krigssoner i et felles opprop med de andre norske presseorganisasjonene. 

Der skriver presseorganisasjonene blant annet at «journalister utfører svært viktig arbeid i kriger og kriser, og angrep på journalister er forkastelige angrep på ytringsfrihet og demokrati». 

- Sist uke var vi også med på tilsvarende opprop gjennom internasjonale journalistorganisasjoner, og jeg har i tillegg latt meg intervjue av Al Jazeera, for å utdype standpunktet vi har tatt. Så det er noe Norsk journalistlag har vært tydelige på, sier Tryggestad. 

Hvis budskapet ikke er nådd ut til alle sier Tryggestad at det er noe de i såfall må ta til etterretning.

- Men ingen skal være i tvil om hvor vi står. Vi er svært bekymret for journalistkollegaer som opererer i krigsområder, legger han til. 

Når Kampanje tar kontakt med Hassan og spør om han kan utdype kritikken han blant annet rettet mot NJ på Instagram, svarer han at han ikke var klar over at NJ hadde uttalt seg.

- Jeg er veldig glade for at NJ har kommet med en så klar støtte til journalister i krigssonen. Vi støtter dette utspillet helhjertet, sier han. 

I Instagram-posten fra helgen skriver Hassan også at han har fått flere tilbakemeldinger fra kollegaer i mediebransjen som gjerne vil underskrive oppropet, men som ikke tør. 

- De er redde for å bli ansett som inhabil, partisk, aktivistisk og at de ikke får dekke saker om Israel eller Palestina. Jeg forstår denne frykten. Jeg dømmer ikke. Jeg har selv kjent på følelsen. Spesielt den siste uken, sier han. 

NJ-lederen sier at han ikke er kjent med at mange journalister er redde for det. 

- Jeg vet at det er en løpende diskusjon i mange mediehus om hva journalister som dekker krig og konflikter kan tillate seg, og hvilke typer opprop og tekster de kan stille seg bak. 

Han mener det er opptil hver enkelt redaksjon og journalist og vurdere sin egen situasjon.

- Slik at det ikke kommer i konflikt med jobben de gjør og skaper tvil om deres habilitet, sier Tryggestad. 

- Det jeg vet mange kvier seg for i denne saken er at det vekker mye følelser.  Det å ytre seg har en pris og skaper sterke reaksjoner fra de ulke sidene av saken, og mange føler at det kan være krevende å delta i den offentlige debatten, fortsetter han. 

Tryggestad forteller også at han registrerer at journalister urettmessig blir tillagt meninger de ikke har fra enkelte aktører.

- Påstander som er grunnløse og problematiske, sier han.

Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen sier til Kampanje at de håndterer engasjement fra sine ansatte med å diskutere hvordan det kan komme til uttrykk uten å sette Aftenpostens redaksjon i en vanskelig situasjon. 

- Og jeg opplever at ledelse og ansatte er samkjørte her. Presseorganisasjonene har ytret samme budskap, sier Aftenposten-redaktøren. 

Hun sier videre at det er tradisjon for at journalister og redaktører engasjerer seg i arbeidsforholdene for journalister.

- Omtanken må selvsagt gjelde alle journalister, og vi vet at de i dag begrenses av begge partene i krigen. Det gavner ingen at journalister ikke får jobbe fritt og uavhengig, og man blir ikke partisk av å minne om det, avslutter Eilertsen. 

Siden Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober har antallet drepte journalister steget raskt i takt med Israels bombing av Gaza. I følge Committee to Protect Journalists (CPJ) har 37 journalister og mediefolk blitt drept. Blant de drepte journalistene skal 32 være palestinske, fire israelske og en libanesisk.

Minst tolv av journalistene er blitt drept i forbindelse med arbeid, og de fleste er drept i israelske luftangrep mot Gaza.  

CPJ omtaler det som den dødeligste perioden for journalister i konflikt siden journalistorganisasjonen begynte å overvåke dødsfallene i 1992.