Mediebransjen sendte derfor et brev til finansministeren med et ønske om et hastemøte.

- Selv om saken ligger til Stortinget, ber vi om et snarlig møte for å diskutere mulige løsninger som kan begrense de utilsiktede konsekvensene av fritaket, knyttet til TV-distributørers salg av TV-kanalpakker med utenlandske nyhetskanaler, heter det i brevet som Kampanje har fått tilgang til.

Brevet var signert MBL-sjefen Randi S.  Øgrey og Amedia- og TV 2-sjefene Anders Opdahl og Olav T. Sandnes som er de som blir hardest berørte av regjeringens fritakskutt og løsningen medietoppene skisserer opp er å avgrense fritaket til å gjelde nyhetstjenester som er «særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum».

Det vil ifølge MBL begrense inntektstapet til staten fra 600 millioner til drøye 200 millioner og en juridisk betenkning fra advokat Per Andreas Bjørgan i Lund & co argumenterer for at en slik løsning «neppe krever ny notifisering til ESA.» Den historien kjøper ikke Finansdepartementet.

- ESA har slått fast at det eksisterende momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester er statsstøtte. Utgangspunktet er at endringer i eksisterende støtteordninger skal notifiseres før de iverksettes. Det er ikke realistisk at utredning av MBLs løsning, utarbeidelse av notifikasjon og godkjennelse fra ESA vil være klart i tide for at endringen kan tre i kraft med budsjettvirkning for 2023, sier Vangen.

Han sier man i Finansdepartementet «generelt mener at bestemmelser om momsfritak gjør merverdiavgiftssystemet komplisert.»

- Fritak kan innebære forskjellsbehandling og konkurransevridning, og de avgiftspliktige må ta stilling til fritakets grenser. Enkelte utilsiktede konsekvenser påpeker vi også i forslaget om å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester.

Les mer: Mediebransjen starter lobbykampen for å redde momsmillioner