Kommersiell direktør i Oda, Tor Erik Aag, bekrefter at de har hatt samtaler med Konkurransetilsynet for veiledning og svar på spørsmål som kan avgrense retningen for deres videre arbed med prisportalen. 

- Vi har hatt et møte med tilsynet på bakgrunn at de tidligere har vært ute og diskutert dette med prissammenligningssider. De er ikke negative til prissammenligninger generelt, det kommer an på forutsetningene man legger til grunn. Vi mener at Odas inntreden i lavprismarkedet, med bruk av prissammenligning, kun kommer konkurransen til gode, sier han til Kampanje. 

Aag vil ikke kommentere konkret hva de har snakket med Konkurransetilsynet om, og peker på at det dreier seg om konkurransesensitiv informasjon. 

I forkant av møtet hadde Oda forberedt fire spørsmål de ville diskutere med tilsynet. Blant annet lurte nettvarehandelen på «hvilke forutsetninger som bør være til stede for at en prisportal antageligvis skal ha positiv innvirkning på konkurransen mellom aktører?»

- Dere mener en prissammenligningsside vil styrke konkurransen i markedet, mens Konkurransetilsynet tidligere har sagt at forskning viser det motsatte?

- Jeg vil understreke at de ikke har sagt noe om at vår prissammenligning for markedet verken er positiv eller negativ. Når jeg sier at vi har gode holdepunkter for at det vi gjør nå styrker konkurransen i markedet, henviser jeg blant annet til en israelsk studie, hvor myndighetene besluttet at alle dagligvarekjeder skulle bli pålagt å tilgjengeliggjøre prisene sine. Studien tar for seg effekten av at det ble lovpålagt, og man har sett at det har hatt en gusting påvirkning på konkurransen. Israel er også et ganske sammenlignbart case med tanke på Norge, som det landet med nest høyest matvarepriser i OECD etter oss.

Han forteller at prissammenligning blir et satsingsområde for Oda fremover, men hva planene innebærer foruten flere kjeder og nye funksjoner, vil han ikke kommentere. 

- Nå har vi satt i gang det her som en lavprisaktør, og da vil vi også snakke om pris fremover. Hvordan vi gjør det kan jeg ikke si noe om. 

Oda er ikke først ute med å forsøke å stable en prisportal for dagligvaremarkedet på beina. I 2015 ba Stortinget regjeringen om å etablere en dagligvareportal for prissammenligning. Det var Forbrukerrådet som fikk i ansvar å bygge opp en slik løsning, men i 2018 valgte regjeringen å skrote planene.

Tjenesten ble møtt med massiv kritikk fra flere av dagligvareaktørene om metoden bak sammenligningen, og Konkurransetilsynet var selv ute og delte sine bekymringer for en slik prisportal. 

Dette ble også tema for møtet mellom Konkurransetilsynet og Oda. 

- Tilsynet gir kun generell veiledning, og vi har delt våre vurderinger på lignende saker, samt våre bekymringer med tanke på en dagligvareportal som var foreslått tidligere fra Forbrukerrådet. Det bygger på mengden informasjon som deles, og hvor ofte den blir oppdatert og publisert. Vi la vekt på at en sånn portal skal gi kundene informasjon og ikke konkurrentene, i den grad det er mulig. Saken er litt annerledes her med tanke på at Oda er et foretak, og er selv ansvarlig for at de holder seg innenfor konkurranseloven, sier rådgiver ved avdeling for mat og handel i Konkurransetilsynet, Petter Krogh Nilsen, til Kampanje.

- Gjelder de samme bekymringer dere hadde knyttet til Forbrukerrådets portal for Odas portal?

- Ja, det er generelle bekymringer knyttet til økt transparens i markedet. Det vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak om hvor mye en slik portal medfører, og om hvilken informasjon som publiseres der.

Nilsen peker på at deres bekymringer følger økonomisk teori og litteratur om at pristransparens kan være skadelig for konkurransen i markedet. Ifølge Konkurransetilsynet kan økt transparens i markedet gjøre det enklere for aktørene å tilrettelegge for koordinering.

Han ønsker ikke kommentere hva de tenker om at en privat aktør nå på egen hånd bygger ut en slik portal. Såfremt Oda holder seg innenfor konkurranseloven er det ingen grunn til at de må legge ned med det første. 

- Hva må de unngå?

- Konkurranseloven sier ikke noe om prisportaler spesifikt, men den sier noe om utveksling av konkurransesensitiv informasjon. Selve loven er ikke utformet sånn at den konkret regulerer alle former for atferd som kan være brudd på konkurranseloven. Det vil være en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Til tross for at Konkurransetilsynet har bekymringer omkring økt transparens i dagligvaremarkedet, har professor ved NHH, Tor Andreassen, vanskelig for å se et motargument til Odas nye prisportal. 

- Det eneste motargumentet jeg klarer å tenke ut er at det må være en frykt for prissamarbeid gjennom signalisering på plattformen. Altså at når en aktør øker eller senker prisen opp på varene, så signaliserer de til de andre som kan følge etter. Som det fungerer med renter. DNB er ofte de første til å sette de opp, og de siste til å senke dem. Så det kan invitere til en avansert signaliseringsstrategi til de andre bankene. Det som gjør dette scenariet usannsynlig er at det ville blitt avdekket av Forbrukertilsynet som raskt ville se et mønster, sier Andreassen til Kampanje. 

Han er full av lovord om Odas lansering som lavprisaktør og deres nye prisportal. 

- Oda gjør en jobb på vegne av kunden. Prissjekking er jo noe jeg kan gjøre selv, men istedenfor går jeg til Oda og får oversikten med en gang. Dermed sparer jeg tid til å gjøre noe annet produktivt. Og når jeg er hos Oda, kan jeg like gjerne handle der også. Det er mye enklere for kunden som fort finner ut av som er billigst. Oda viser på denne måten at de er transparente og konkurransedyktige i forhold til de andre butikkene

Han peker også på at prissjekken er med på å bygge Odas merkenavn som kundevennlig.

- Sammenligner vi det med Amazon, så begynner de fleste kundene hos Amazon, før man går videre noe annet sted. Men de aller fleste handler på Amazon. Den samme logikken er hos Oda. Man har portalen for dagligvarepriser, så handler man også på samme sted.