INNSIKT

Magisk tivoli:

Lukas Langmyr Mabin (11) spiller hovedpersonen Luka i «Kristiania magiske tivolitheater». Dette er andre år på rad at NRK serverer en rykende fersk julekalender til store og små barn. Foto: Monster/NRK

NRK har laget julekalendere for over 120 millioner på to år: - Behovet er blitt større

Tøffere konkurranse og nye medievaner tvinger frem nye julekalendere. Men NRK håper likevel «Kristiania magiske tivolitheater» vil bli tidløs.

Publisert / Oppdater

Øyvind Hofsrud og Ragnhild Aarø Njie

Desember banker på dør, og for mange er det ensbetydende med julekalendere på TV. Både NRK og Discovery har i år nye julekalendere i form av «Kristiania magiske tivolitheater» og «Nissene i bingen» på Discovery. Begge mediehusene mener dette er julekalendere som kan ha lang levetid på norsk TV.

- Julekalendere preger generasjoner og samtidig knytter dem sammen. Om 15 år håper vi at dagens åtteåringer snakker om «Kristiania magiske tivolitheater» som et felles barndomsminne. Det er spesielt og hyggelig hvordan julekalendere har preget barns opplevelse av førjulstiden, sier sjef i NRK Super, Hildri Gulliksen.

Hun sier NRK i år som tidligere satser større på tradisjonelle barnekalendere.

- Vi håper jo at denne kan leve i evig tid, for fortellingen er jo tidløs ved at historien finner sted i Kristiania på starten av 1900-tallet. Denne julekalenderen skiller seg litt ut fra tidligere produksjoner siden det er et epokedrama. Så vet vi jo at selv ikke julekalendere lever evig, men at den skal være til glede for mange i mange år fremover, det tror jeg. Det er en tidløs kalender. Vi håper at den kan samle familien og at barna kan se den sammen med de voksne, sier Gulliksen.

Kommunikasjonsdirektør i Discovery, Hanne McBride, mener «julekalendere tradisjonelt er noe folk liker å se igjen.»

- Vi har med årene begynt å få et ganske stort arkiv med forskjellige kalendere. I desember ligger «Jul i Blodfjell» 1 og 2, «Nissene på låven», «Nissene over skog og hei», «Asbjørns julekalender» og to juleølkalendere på Discovery+. Vi satser tradisjonelt mer på voksenkalendere enn barnekalendere, og de har en veldig god repriseverdi, sier McBride.

Supersjefen:

Hildri Gulliksen er sjefen for barnekanalen NRK Super og er premierklar med årets julekalender fra allmennkringkasteren. Foto: NRK.

- Det er kostbart å lage julekalender

NRKs nye julekalender har, ifølge Norsk filminstitutt, et totalbudsjett på i overkant av 82 millioner kroner. Gulliksen forteller imidlertid at NRK ikke står for hele budsjettet.

- For NRK koster den omtrent det samme som andre julekalendere har kostet oss, sier hun.

- Det er kostbart å lage drama, og her er det jo snakk om 24 episoder. NRKs julekalenderne har en relativt lav minuttpris sammenlignet med andre kvalitetsdramaserier. NRKs bidrag til årets kalender er 64.000.000, skriver hun i en e-post til Kampanje.

«Krisitiania magiske tivoli theater» er produsert av Monster, som også øyner salg på det internasjonale markedet. I utlandet skal serien serveres i 12 episoder på 40 minutter, i stedet for 24 episoder på 20 minutter som her hjemme.

- Men dere hadde en helt ny julekalender også i fjor. Er den død og begravd allerede?

- Nei, nei. Den er ikke død. Den vil også ligge tilgjengelig i våre strømmetjenester fra i morgen, og vi håper den vil glede barn i mange år framover. Vi planlegger julekalendere mange år frem i tid, de tar lang tid å lage. Til neste år kommer det ikke en helt ny en, men vi er i gang med produksjon av neste nye kalender, sier Gulliksen.

Hvor mye produksjonen av «Nissene i bingen» kommer på, ønsker imidlertid ikke Discovery å fortelle. 

- Vi går aldri ut med produksjonsbudsjetter. Det jeg kan si er at scripted drama er blant de mer kostbare produksjonene, samtidig som det er veldig godt innhold. Det er kostbart å lage julekalender, det er det, sier McBride. 

Så er kalendere også noe annonsørene vil ha. Vi har stengt salget for annonsører ut året. Hanne McBride, Discovery

- Konkurransen om barnas TV-tid er tøff

Dette er første gang på 14 år at NRK lanserer nye julekalendere to år på rad. I fjor var det nyvinningen «Stjernestøv» som stod på menyen. Denne kalenderen hadde et budsjett på 60 millioner kroner.

- Er det på grunn av konkurransen fra andre at dere føler dere må lage nye julekalendere, og satse mindre på gjenbruk? 

- Konkurransen om barnas TV-tid er tøff, og det er viktig for NRK å tilby nytt kvalitetsinnhold. Den største endringen med tanke på julekalenderne, vil jeg nok si er at mediebruken har endret seg. Det er nå mange som velger å strømme, fremfor lineær TV-seing. Siden flere julekalendere er tilgjengelig i våre strømmetjenester, vil kanskje et gjensyn miste litt av glansen, sier Gulliksen og fortsetter:

- Og det er den andre siden. Vi tror publikum setter pris på nye julekalendere og at også derfor behovet for nye julekalendere er større. Vi må tilpasse oss publikumsbehovet og mediebruken. 

I motsetning til NRK lager Discovery julekalendere primært for voksne. McBride forteller at deres kalendere er svært populære, og at det gir gode annonseinntekter. 

- Kalenderne til Espen Eckbo går svært godt. Det er noe ålreit med de historiene han forteller, og han evner å ta sjangeren han parodierer veldig på kornet. Og nå har vi jo en komplett trilogi – hvor den første var knallpopulær, og siden har Eckbo klart å holde trykket oppe og fornye konseptet. Så er kalendere også noe annonsørene vil ha. Vi har stengt salget for annonsører ut året, så det er stor etterspørsel på TV-reklame om dagen, sier McBride og avslutter:

- Med det sagt, så lager vi jo dette fordi det er ordentlig bra TV. 

Reality-parodi:

Med Med «Nissene i bingen» lager Discovery en parodi av egne realityprogrammer som «Ex on the Beach». Kommunikasjonsdirektør Hanne McBride vedgår at det er en dyr øvelse. Foto: Discovery

Det virker som at det her er en programkategori som fortsatt fungerer veldig godt. Gry Cecilie Rustad

Typisk norsk med julekalender

Gry Cecilie Rustad, TV-forsker og faglig ansvarlig for etter- og videreutdannelse ved Høgskolen i innlandet, mener julekalenderen fortsatt står sterkt som TV-sjanger.

- Det virker som at det her er en programkategori som fortsatt fungerer veldig godt. Det er mulig at mange ikke lenger ser julekalenderne lineært, men det er fortsatt noe folk gjør hver dag før jul. NRKs «Snøfall» er et eksempel på julekalender som har vært en kjempesuksess de siste årene. NRK Supers julekalendere har vært veldig populære, sier Rustad.

Hun mener juleinnhold generelt er veldig populært på TV.

- Både gamle filmer som man ser igjen og igjen hver jul, som en slags tradisjon, inkludert disse julekalenderne. Folk ser da både nytt og innhold og gamle favoritter om igjen, sier hun.

- Hvordan er konkurransen de norske TV-kanalene møter fra strømmeaktørene?

- Akkurat julekalenderen, hvor man har 24 episoder, er et veldig nordisk fenomen. Det er ikke noe som er kjempepopulært i land utenfor Skandinavia, og det er spesielt populært i Norge. Det å se julekalenderen på NRK er en tradisjon de fleste nordmenn har vokst opp med. Det er veldig knyttet til tradisjoner og nostalgi. Her stiller norske aktører kjempesterkt. Det er en grunn til at NRK har sendt akkurat de samme juleprogrammene så lenge jeg kan huske, sier hun.

- Er det et paradoks at man fortsatt slipper en og en episode, nå som vi er vant til «binging» på strømmetjenester?

- Det at man slipper en og en episode frem til jul er nettopp det som er så populært. Hvis man hadde sluppet alle 24 episodene samtidig, hadde det ikke skapt det smme samholdet som det gjør, sier Rustad.

- Barna møtes på skolen neste dag og snakker om hva som har skjedd, og hva som skal skje. Det er mulig barna ikke lenger ser på det samtidig, slik min generasjon gjorde, men mitt inntrykk er at barn fortsatt ser episoden den dagen det kommer ut. Det er fordi det skaper en kollektiv opplevelse, avslutter hun. 

Les også

NRK har laget julekalendere for over 120 millioner på to år: - Behovet er blitt større