I regjeringens forslag til statsbudsjett har Støre og PR-motstander Vedum foreslått å kutte 1,7 millioner kroner i bevilgninger til Digitaliseringsdirektoratet. Da regjeringen satte sammen listen over statlige foretak som måtte kutte, tok de utgangspunkt i kjøpte konsulenttjenester de siste to årene, men Aanestad påpeker at Digitaliseringsdirektoratet har vært gjennom en omstillingsprosess i både 2019 og 2020. 

For å regne ut kuttene har regjeringen tatt utgangspunkt i artskonto 672, som blant annet inkluderer organisasjonsutvikling, rekruttering, kommunikasjonsrådgivning og design. Her bokførte Digidir knappe 17,9 millioner kroner i 2020, hvorav 5,8 millioner av dette dreide seg om ekstern kommunikasjonshjelp. 

Kuttene har tidligere høstet kritikk for at de treffer for bredt, også fordi det er et stort sprik i hva kommunikasjonstjenester faktisk innebærer. 

- I 2020 etablerte vi det nye Digitaliseringsdirektoratet, og vi brukte 5,8 millioner på eksterne kommunikasjonstjenester som en viktig del av omstillingsarbeidet. Omstillingskostnadene handler blant annet om å etablere en ny visuell identitet og profil, et nytt nettsted for den nye virksomheten og å presentere de nye, felles tjenestene og fellesløsningene våre på en riktig og enhetlig måte. Hittil i 2021 har vi brukt 1,3 millioner kroner på eksterne kommunikasjonstjenester, som er vesentlig lavere enn i etableringsåret 2020. Det viser at bruken varierer etter behov.

Den nye avtalen digitaliseringsdirektoratet har signert har som tidligere nevnt en maksramme på 24 millioner kroner, og en lengde på to år med mulighet for to års forlengelse. 

Ifølge Aanestad skal verdien på den nye avtalen ligge på samme nivå som den forrige rammeavtalen de hadde med PR-byrået Wergeland Apenes, reklamebyrået Dinamo og konsulentselskapet Itera. 

I tillegg til Gambit HK er også designbyrået StudioGeist leverandør på den nye avtalen til Digdir. Det var seks byråer som deltok og leverte tilbud i anbudet. Blant dem finner man VG-eide Manus, Hyper, Dinamo og Try Råd, foruten vinnerne Gambit HK og Studiogeist.

- Vi er en av flere som har vunnet en rammeavtale med Digitaldirektoratet, så det er vi veldig fornøyd med, sier Gambit-sjef, Henrik Halvorsen, når Kampanje ringer. 

Hva det innebærer av oppdrag, er derimot fortsatt et åpent spørsmål. I kunngjøringen heter det blant annet at Digdir trenger hjelp med «generell kommunikasjonsrådgivning, støtte, utvikling og gjennomføring av kampanjer, eller bistand til å utvikle kommunikasjonsstrategier og ul-tiltak for nye prosjekter.»

- Det er helt avhengig av hva de ser at de har behov for. Det er ikke blitt konkretisert ennå, forteller Halvorsen. 

- Digitaldirektoratet befinner seg på lisen over statlige virksomheter som må kutte i konsulentbruken. Frykter du at behovet skal bli mindre fremover som følge av det?

- Vi har ikke noe annen kommentar til det enn at vi registrerer at de har fått et kutt. Vi forholder oss til henvendelsene vi får og svarer på dem.

- Dere har flere kunder på listen. Kommer de statlige kuttene til å ramme omsetningen til Gambit?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi forholder oss til kundene vi har og forespørselen vi får, svarer Halvorsen, som blant annet også holder i Statens Vegvesen. 

De har også fått beskjed om at de må kutte kommunikasjonskjøp og vil få et bevilgningskutt på 2,5 millioner kroner i 2022. 

Der Digitaliseringsdirektoratet nå har signert ny kommunikasjonsavtale samtidig som regjeringen varsler kommunikasjonskutt, har NTNU nå lyst ut sin første rammeavtale for kommunikasjonstjenester noensinne. 

Sammen med Skatteetaten ble NTNU identifisert som de to som må kutte mest i konsulentbruken sin med 4,3 millioner hver. 

At de nå lyser ut en kommunikasjonsavtale samtidig som regjeringen varsler kutt, er en tilfeldighet ifølge NTNUs kommunikasjonsdirektør, Siv Anniken Røv. Hun er usikker på hvordan de varslede kuttene vil slå ut på den nye avtalen de nå har lagt ut. 

- Det vil få betydning for NTNU at det vil bli kutt i budsjettene på 4,3 millioner kroner, men hva det vil føre til er vanskelig å si. Størstedelen av den nye utlysningen dreier seg om kreative tjenester, og rammen er på 35-45 millioner kroner over fire år. NTNU har brukt omkring 9-10 millioner i året på kjøp av kommunikasjonstjenester tidligere, men mesteparten dreier seg om markedsføring og kreativ hjelp, forteller Røv til Kampanje. 

Det er en omfangsrik avtale som NTNU nå vil ha på plass, og de ser for seg å ha opptil 23 leverandører som skal betjene NTNU og deres tre campuser Gjøvik, Ålesund og Trondheim. 

Rammeavtalen skal dekke alt fra strategisk rådgvining, markedsføring og innholdsproduksjon, mediekjøp, visuell design, interaksjonsdesign og film, video og animasjon. 

Les mer: Utpekes som konsulentversting av Støre-regjeringen: - Skyter ikke særlig målrettet

I den nye avtalen er også strategisk kommunikasjonsarbeid inkludert. Her vil de ha på plass tre leverandører, og denne biten av avtalen skal utgjøre omtrent 10 prosent av totalrammen som er på inntil 45 millioner kroner. 

Til tross for at NTNU opplyser at de er på jakt etter byråer som kan bistå dem med kampanje- og tiltaksplaner for omdømme, PR og intern- og eksternkommunikasjon, avviser Røv at de er på jakt etter et PR-byrå. 

- Nei, det er vi ikke. Vi bruker primært reklamebyråer og analysebyråer som Kantar og Norfakta. Jeg er ikke kjent med at NTNU bruker PR-byråer, men vi er en stor organisasjon og det er vanskelig å ha full oversikt. PR-byråer står selvfølgelig fritt til å legge inn tilbud.

- Jeg forstår det slik at dere som regel bruker reklame- og analysebyråer, men det dere ber om hjelp med på strategisk kommunikasjonsarbeid er vel noe et PR-byrå vil være best rustet til å hjelpe dere med?

- Utlysningen er åpen for alle. Hvilke byrå som inngår til slutt i avtalen vet vi foreløpig ikke, svarer Røv. 

- Er denne utlysningen et eksempel på hvorfor regjeringen ønsker å gjøre kutt i konsulentbruken?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at regjeringen er tjent med at store organisasjoner som NTNU følger statens innkjøpsreglement, og dette er et forsøk på det, avslutter Røv.