Det er en stor satsing det nå legges opp til og totalt er det snakk om 300 millioner kroner over fem år. Senteret på NTNU har sikret seg med støtte fra hovedsakelig Norges Forskningsråd.

- I verdensmålestokk er det ikke en stor sum penger, men i Norge er det stort. Dette blir et stort forskningssenter her hjemme, sier Thaulow.

- Hva er Schibsteds bidrag?

- Vi legger inn et par årsverk i året pluss en mindre pengesum, samt at vi bidrar med styreleder av senteret, sier han.

- Er dette nok til å kappe innpå forsprang til de store big tech-selskapene? 

- Vi må i hvert fall samarbeide skal vi bli mer konkurransedyktig i Norge. Det GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple, red. anm.) som er de store konkurrentene og da må vi til syvende og sist gjøre det i god, norsk samarbeidsånd. Også får vi skille litt snørr og bart på når vi samarbeider og når vi konkurrerer, sier han.

Totalt så estimerer han med at det i dag jobber flere titalls personer i Schibsted med AI og maskinlæring.

- Vi er et sted mellom 12-15 i Data & Tech sentralt, og så sitter det mange ute i rubrikkselskapene og Next-satsingene våre, sier han.

For i tillegg til Schibsted og NRK, er også Retriever, Telenor, DNB og flere andre selskaper innen blant annet energi og olje med på satsingen. I tillegg er Schibsted også med på et tilsvarende senter i Bergen kalt MediaFutures også det finansiert av Norges forskningsråd. Senteret kommer til å fokusere enda mer på norske nyhetsmedier og medietech-bransjen. Her er også TV 2 og Amedia inne sammen med NRK.

- Det er veldig gøy at begge våre SFI-søknader ble godkjent av Forskningsrådet, og at vi nå kan starte dette viktige og langsiktige arbeidet. Innovasjon er en del av Schibsteds DNA, og vi ønsker å bidra med utvikling av teknologi og kunstig intelligens nasjonalt. Samtidig får vi spennende innsikt som kan brukes i vårt arbeid med å utvikle nye fremtidsrettede teknologier og tjenester, sier Thaulow.

Dermed valgte Schibsted å droppe et tilsvarende prosjekt i Agder på Sørlandet der blant annet den tidligere Schibsted-avisen. Fædrelandsvennen var involvert.

- Det var ett av flere miljøer som ble vurdert på den tiden, men så valgte man å gå videre med andre prosjekter, sier ansvarlig redaktør i mediehuset Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, som nå ikke lenger er en del av Schibsted.

Les også: Schibsted fyller på med kunstig intelligens: - Det er litt tungt for en avismann, dette

Målet er å få frem innovasjoner som kan settes ut i produksjon og komme leserne og brukerne av Schibsteds mange aviser eller rubrikktjenester som Finn.

- Hva har vært utfordringene med tanke å få opp nye løsninger?

- En av utfordringene er at vi ikke har en god nok, norsk språkmodell som gjør at maskiner kan prosessere eller generere norsk tekst som brukerne ikke opplever er skrevet av en robot, sier han.

Han ser for seg at Schibsted og mediehus eksempelvis kan rapportere fra fotballkamper, men i et mer levende språk.

- Et typisk eksempel vil være hvordan man gjennom maskiner kan produsere et sammendrag fra en tredjedivisjonskamp i fotball og skrive det mer fargerikt - gjerne personalisert for deg utfra hvilket lag du liker og hva slags språk som treffer deg. Men da trenger vi en god språkmodell og det har vi ikke i dag på norsk. Du kan finne engelske tekster i dag hvor det nesten ikke er mulig å skjønne om det er en maskin eller menneske som har skrevet teksten.

- Hvordan lager manen god språkmodell?

- Forenklet sagt går det på å kaste alt innholdet vårt, Schibsteds, NRKs, Retriever osv inn i en enorm datalake eller brønn og så trene en algoritme på dette datasettet slik at vi kan få en norsk språkalgoritme. Dette kan igjen brukes til enormt med "use-case" - f.eks. til å skrie fotballreferatet som nevnt over eller i en chatbot som banker ofte bruker i dag.

- Er AI-teknologien først og fremst tenkt brukt innenfor nyhetsproduksjon?

- Nei, det er mange bruksområder. F.eks. å styrke vår utvikling av kontekstuelle annonser. Personalisering er annet åpenbart område i tillegg til alt vi ser for oss av automatisering av arbeid som journalistene bruker unødvendig tid på i dag.

- Har arbeidet med personalisering stanset litt opp?

- Nei, ikke i det hele tatt. Vi har bygget opp modulen vår Cuate og den virker på forsiden av flere av avisene våre. Toppsaken er redkasjonelt styrt mens sakene lenger er personaliserte, sier han.

Ett annet bruksområde kan ifølge data- og teknologisjefen i Schibsted være moderering av kommentarfelt på avissidene for å fjerne «nettroll og sjikanerende språk» eller gjennom bildegjenkjenningsteknologi fjerne annonser for våpen og seksuelle tjenester på rubrikksidene.

- Her klarer vi allerede i dag å luke ut noe, men i tvilstilfeller der vi ikke klarer å gjøre det helt nøyaktig så vil det sitte noen mennesker å ta valgene, sier han.

Professor Jon Atle Gulla ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU blir leder for det nye senteret NorwAI.

- Bruk av kunstig intelligens krever reelle data i virkelig store mengder. Når vi nå får et samarbeid på tvers av bransjer og sektorer som vi ser i NorwAI, kan de ulike aktørene samtidig få tilgang til massive datasett som ikke bare vil bidra til forskningen, men også hjelpe industrien å bygge nye verktøy og forretningsmodeller, sier han.