Massiv mediedekning av koronakrisen – skyver klimaomtalen ut av spaltene

En av de virkelige store trendene fra koronaåret 2020 er det voldsomme konsumet av medier, og noe av det som engasjerer aller mest er nyhetssaker om korona. På «Media Business»-konferansen til Kampanje kunne to av landets største mediekonsern, både Amedia og Schibsted, fortelle om en voldsom vekst i abonnementssalg etter at samfunnet stengte ned i midten av mars. Begge kan slå i bordet med rundt 50.000 nye abonnenter hver i ukene etter den første nedstengingen av det norske samfunnet.

- Korona boostet abonnement ganske mye. Det var ekstremt, sier direktør for brukerbetaling i Schibsted, Tor Jacobsen, på «Media Business»-konferansen.

Også redaksjonell utvekslingssjef for Amedias nesten 80 lokalaviser, Eivor Jerpåsen, så voldsomme veksttall både på lesertall blant eksisterende abonnenter og nye abonnenter.

- Ja, vi har hatt en kjempevekst under korona også har den egentlig bare fortsatt gjennom høsten, sier Jerpåsen.

Men hvordan har norske journalister og norske medier dekket koronakrisen? I en spesialutgave av mediepodkasten «Tut og Mediekjør» på nettopp «Media Business»-konferansen, kunne programlederne Eva Sannum, Christian Lyder Marstrander og Svein Tore Bergestuen, legge frem noen helt ferske tall på hvordan dekningen av koronaviruset har vært i norske medier dette året, både i volum og sammenlignet med de andre skandinaviske landene.

- Det startet litt voldsomt, og mediene må finne balansen mellom å informere om det som faktisk skjer og alvorligheten i det, men ikke skremme folk. I starten ble folk livredde, sier Bergestuen i spesialpodkasten.

Her kan du se et litt klipp fra mediepodkasten «Tut og mediekjør» på årets «Media Business»-konferanse sist uke.

- Mikrofonstativ for myndighetene

Svein Tore Bergestuen har tidligere vært programleder for flere av landets største debattsendinger på radio og kommunikasjonsdirektør i Discovery. I dag har han startet opp rådgivningsselskapet Sannum & Bergestuen med kommunikasjonrådgiver og tidligere Geelmuyden Kiese-partner, Eva Sannum, og sammen med Marstrander står de bak den nye podkasten.

- Jevnt over har det vært bra, men i begynnelsen var det litt sjokkstemning i befolkningen og da var det naturlig at mediene var litt mikrofonstativ for myndighetene, noe som de absolutt ikke skal være. Men på den tiden var det viktig å få rett informasjon direkte ut og det var greit. Så tok det litt lang tid før de tok sin vante medierolle igjen, sier Sannum i podkasten.

En av sakene som Sannum og Bergestuen mener det burde vært mer skriverier om, er hva det var som gikk galt med regjeringens app «Smittestopp».

- Hvorfor ble det ikke undersøkt litt bedre hva gikk galt? Det savner jeg. Det burde vært mer presse på dette, sier Sannum.

- Ja, det har vært litt lettvint dekning av den smitteappen, sier Bergestuen.

Knuser tidligere katastrofer

Ett av hovedfunnene i den nye undersøkelsen de to er ute med, er det totale antallet saker som ble publisert umiddelbart etter krisen. Der kommer det frem at det hver dag i den første uken etter lockdown ble publisert 8.500 oppslag bare om korona. Til sammenligning publiseres det ifølge Retriever rundt 7.000 oppslag i norske medier daglig.

- Det ble publisert flere artikler om korona hvert døgn etter lockdown enn det publiseres til sammen av alt gjennom et døgn, sier Bergestuen i podkasten.

Det er Retriever som står bak undersøkelsen «Tut og mediekjør»-gjengen kunne legge frem i podkastene på «Media Business» sist uke.

For å sette den massive dekning i perspektiv, så har Retriever og «Tut & Mediekjør» også sett på 22. juli-terroren og fant da ut at på syv måneder, fra juli til desember i den perioden, så ble det publisert 135.000 oppslag om 22. juli.

- På to flere måneder, fra mars til oktober ble det publisert 758.000 oppslag om korona. Det sier litt om perspektivet. Det er ekstremt, sier Bergestuen.

- Det er sykt mye, og spørsmålet er hva det har gått på bekostning av, skyter Sannum inn.

Nedgang i klimajournalistikk

Tallene til Retriever viser at ett av de store saksområdene fra 2019, klima og miljø, har måttet vike for koronapandemien.

- Det er en veldig nedgang på klimaomtale i pressen. Det er tydelig at klimasaker har fått et fall i 2020, sier Sannum.

I rapporten «Kampen for å stoppe klimaendringer i norske medier» fra oktober i år, kommer det frem at mens antallet klimasaker i 2019 nærmet seg 35.000 oppslag, er tallet per september i år nede på noe over 20.000 saker. Det er på 2014-nivå og det som i rapporten omtales som en periode preget av svak vekst i antallet klimasaker.

I mediepodkasten til Sannum, Marstrander og Bergestuen forsøker man også å sette koronadekningen i et nordisk perspektiv og sammenligner den norske dekningen med den svenske, finske og den danske. Her kommer det frem at svenskene og danskene har skrevet mer enn oss om korona, noe som også er tilfelle om en justerer for innbyggertall.

- La meg gjette, Norge er i toppen, sier Sannum.

- Fakta er at i danskene og svenskene publiserer flere, men finnene er bak oss. Men justert for innbyggere er vi også bak. Svenskene har suverent flest oppslag, sier Bergestuen.

- Men en ting er jo hva journalistene skriver. Det store spørsmålet er jo hva folk vil lese og dele og har skapt mest engasjement, spør Marstrander.

På «Media Business»-konferansen kan du høre hele resten av podkasten der «Tut & Mediekjør» også kårer de fire mediesakene fra koronadekningen som skapte mest engasjement.

- Naturlig at medieomtalen er massiv

Ett av mediehusene som har satset ekstremt mye på koronaviruset er naturlig nok Schibsted-avisen VG, som i mediepodkasten «Tut & Mediekjør» også får mye ros.

- Når det gjelder tall og statistikk så har VGs koronaspesial vært helt fantastisk. Den slår knock-out på alle de andre mediehusenes dekning, du kan se alt av tall og statistikk og har hatt 250 millioner sidevisninger på 250 dager, sier Bergestuen i podkasten.

Som et svar på tallene i Retrievers analyse, sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, det ikke er overraskende at medieomtalen av korona har vært stor.

- Vi står midt i en global pandemi som gjør folk alvorlig syke, tar menneskeliv, rammer økonomien, og som på alle vis påvirker livene våre på en inngripende måte. Da er det helt naturlig at medieomtalen er massiv, og også at den er større enn den har vært ved andre viktige og store hendelser de siste årene, sier Håndlykken.

Hun trekker også frem koronaspesialen som den mest leste saken noensinne.

- Folk har et stort behov for konkret informasjon for å kunne navigere i hverdagen sin, både om smitteutvikling, smitteverntiltak og reiseråd. Det har vært særlig viktig å gi brukerne våre svar og hjelp til å håndtere en uoversiktlig situasjon, sier hun.

Når det gjelder forskjellene i dekning mellom de nordiske landene sier Håndlykken at er «overrasket over forskjellene», men synes det er vanskelig å kommentere tallene uten å kjenne undersøkelsen i detalj.

- Men at omtalen i Sverige har vært større kan nok delvis forklares med at situasjonen har vært langt mer dramatisk enn i Norge, med sine nå over 6.000 døde. I tillegg tok mange norske medier ned omfanget av dekningen i sommer, da smitten var lav. Da var det fremdeles oppvask i Sverige med diskusjoner om valg av strategi og dødstall, sier Håndlykken.

- Hva har koronadekningen gått på bekostning av?

- Det er en viktig diskusjon om koronadekningen har gått på bekostning av andre saksområder. Når vi prioriterer et sakskompleks så tungt, og bruker en så stor andel av redaksjonen til å dekke denne saken, så vil det uunngåelig også gå på bekostning av noe annet. Det er derfor grunn til å diskutere om de journalistiske blindsonene for mediene totalt sett har blitt større under pandemien, sier Håndlykken.

- Kommer dekningen av andre saksområder som klima tilbake neste år?

- Jeg tror pandemien og dens konsekvenser vil prege nyhetsdekningen vår også i store deler av 2021, men at rommet for andre sakskompleks vil bli større, enten det er klima eller andre viktige problemstillinger, sier Håndlykken.