- Facebook er hovedkilde
På Høyskolen Kristiania er studentene trolig over snittet kildekritiske. Ingrid Transet Nygaard (20) forteller at hun både er skeptisk til Facebook som medikanal, samtidig som det er dit hun går for å oppdatere seg på nyhetsbildet.

- Jeg går inn på Facebook og klikker meg videre, det er hovedkilden min for nyheter.

Transet forteller at hun fulgte Joner og Listhaug-saken på tirsdag, og klikket seg inn på omtrent ti saker fra Facebook.

- Stoler du på innhold på Facebook?

- Jeg stoler ikke så veldig på det, med mindre medier legger ut saker som kommer opp i feeden min. Jeg er mer kritisk til statusoppdateringer fra folk enn saker fra medier. Når jeg leser statusoppdateringer jeg syns høres rare ut, prøver jeg å finne ut av hva det er basert på gjennom å gå inn på nettaviser. Jeg både stoler på det og er kritisk.

Aftenposten: - Jobber med merking
Den generelle mistilliten folk har til Facebook er en utfordring for tradisjonelle mediehus som både er avhengige av og nyter godt av en høy troverdighet. Det forteller utviklingsredaktør Eirik Winsnes i Aftenposten.

- Utfordringen på Facebook, er at alt ser likt ut og det er vanskelig å skille mellom innhold av høy kvalitet og lav kvalitet. Vi jobber med merking av innholdet vårt og å styrke vår identitet som avsender sånn at brukeren skal være sikker på at Aftenposten er kilden, sier Winsnes.

I USA har problemet med falske nyheter på Facebook blitt et spesielt betent tema etter presidentvalget. Flere kritikere har rettet pekefingeren nettopp mot Facebooks manglende evne til å luke ut oppdiktede nyhetssaker for å forklare Donald Trumps valgseiere.

Facebook vurderer nå om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter.

Les mer: Facebook vurderer nye tiltak mot falske nyheter

Winsnes tror problemet med falske nyheter på Facebook også kan bli et reelt problem i Norge, ikke minst med tanke på valgkampen og mediedekningen av den foran neste års stortingsvalg.

- Ja, det er åpenbart noe vi er nødt til å ta på alvor. Jeg tror vi er ganske naive om vi ikke tror det er mulig at dette blir en utfordring også her. Dette understreker behovet for redaktørstyrte medier. Vi er avhengig av en felles grunnmur, noen fakta man kan være enige om i et opplyst demokrati. Dette er under press når man ser den utviklingen som skjer i USA.

Må merke tydelig: - Utfordringen på Facebook er at alt ser likt ut, sier Eirik Winsnes i Aftenposten.

- Folk svarer ofte det de tror er riktig
Professor Gunn Enli ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitet i Oslo tror det er en vanskelig øvelse å skille mellom troverdigheten til tradisjonelle og sosiale medier.

- I dagens medielandskap er de ulike mediekanalene flettet inn i hverandre. Tradisjonelle og sosiale medier er ikke to separate størrelser lengre. Nyheter produsert av etablerte kanaler formidles gjennom sosiale medier, og det som foregår på sosiale medier påvirker tradisjonelle medier, sier hun til Kamopanje.

Hun derfor mener man må ta undersøkelsen med en klype salt.

- Folk svarer ofte det de tror er riktig svar. Det å ha høy tillit til sosiale medier er ikke riktig svar, sier hun.

- Også innenfor sosiale medier vil man være kildekritisk. Det er veldig mange ulike stemmer som ytrer seg og troverdigheten vil avhenge veldig mye av avsender. Jeg er usikker på verdien av denne type målinger som en allviter for hvor mye tillit folk har til sosiale medier.

- Men klarer folk å skille mellom troverdige og lite troverdige kilder på Facebook?

- På nettet generelt er det en flora som er veldig uoversiktlig. Det krever ganske høy mediekompetanse. Men i Norge har vi en del etablerte mediehus og etablerte fellesarenaer. Det er også et element av kompetanse her og evnen til å skille mellom ekte og mindre ekte nyheter på sosiale medier. Det er det samme som å skjønne ironi. Det er en kompetanse man utvikler etter hvert.

Enli, som har forsket på betydningen sosiale medier i politisk valgkamp, tror ikke falske nyheter på Facebook vil spille en like stor rolle i den norske valgkampen som det kan ha gjort i den amerikanske.

- Vi har en veldig annerledes medievirkelighet i Norge og Norden. Det er ikke grunn til å tro at vi vil få helt de samme tendensene, men det at så mange er opptatt av det nå, og vi ser frykten for at det skal skje, gjør at det vil bli et element i den norske valgkampen.

Skeptisk til undersøkelse: - Folk svarer ofte det de tror er riktig svar, sier medieforsker Gunn Enli ved UiO.

- Større problemer
Seniorkonsulent Nils Petter Strømmen i Kantar TNS tror flere elementer spiller inn i den sviktende troverdigheten Facebook har som mediekanal.

- Problemet er at vi etter hvert ikke helt vet hvem som står bak de politiske budskapene. At det sitter rådgivere og skriver meldinger fra ulike politikere, det vet vi skjer fra før, men dette er saker som kommer til å være med på å svekke troverdigheten til politisk kommunikasjon i sosiale kanaler inn mot stortingsvalget, sier han.

Han vil imidlertid legge til at det nok er større utfordringer i horisonten.

- Det største problemet for demokratiet er likevel ikke at Facebooks troverdighet svekkes, men at det politiske ordskiftet på Facebook gjerne blir personfokusert, polarisert, og handler mer om virkemidler og retorikk enn innholdet i saken.