- Vi kommer ikke til å lansere nye nasjonale merkevarer og svi av mye penger på det, men er i ferd med å jobbe ut nye løsninger innenfor noen rubrikksegmenter som tar utgangspunkt i våre lokale posisjoner. De små grepene vi har gjort i løpet av de siste årene har gitt oss en relativt hyggelig utvikling innenfor eiendom, spesielt digitalt, sier Christensen.

I rekken av nedleggelser og avviklinger av nasjonale, digitale rubrikktjenester, hører også den gamle Edda Media-satsingen, Tinde.no, som ble lagt ned før A-pressen kjøpte konkurrenten i 2012.  Zett, Tinde, Eiendomsnett og Trenger er dermed den fulle listen av selskaper som har måttet strekke våpen i kampen mot Schibsted.

- Er dere helt ferdig med privatrubrikk?

- Jeg skal ikke si at vi aldri gjør noe med det igjen, men det ligger ikke øverst i vår prioriteringsliste, sier Ben Christensen.

- Synd: Hos konkurrenten Schibsted, synes Finn-sjefen Christian Prinzell Halvorsen at det er synd Amedia må stenge sine tjenester.

Hos Amedias største konkurrent, norsk Schibsted har historien vært ganske så annerledes. Schibsted omsetter med sin Finn-tjeneste for rundt 1,4 milliarder kroner i året og selskapet har alltid vært best på lønnsomhet i Schibsted-klassen med driftsmarginer på rundt 50 prosent.

- Dette var synd for Amedia, men det påvirker ikke oss. Det viktigste for oss er hele tiden å skape den beste tjenesten for våre brukere. Vi har mye spennende på gang for øyeblikket, sier administrerende direktør i Finn.no, Christian Prinzell Halvorsen til Kampanje.

- Betyr dette at det ikke er plass til flere aktører i det norske rubrikkmarkedet?

- Når det gjelder konkurranse så er vår oppmerksomhet rettet mot de globale aktørene, sier Prinzell Halvorsen.

- Tidsspørsmål før slukking
Av den kvarte milliarden som Amedia har tapt på sine rubrikk-satsinger, har Amedia tapt desidert mest penger på tjenesten Zett.no, som også er den rubrikkmerkevaren som har hatt lengst levetid og som har konkurrert hardest mot Schibsted og Finn. Store summer har vært brukt på å bygge kjennskapen til Zett i det norske markedet og det ble utformet store reklamekampanjer, og på et tidspunkt sponset A-pressen all TV 2-fotballen gjennom en hel sesong. I tillegg skal det ha blitt betalt mange millioner kroner til konsulentselskapet Boston Consulting Group for et større strategiarbeid som også omfattet selskapets rubrikksatsing. 

Når det gjelder Zett-merkevaren sier dagens konsernsjef i Amedia, Are Stokstad, at «det har vært en gradvis utfasing» av Zett gjennom de siste årene.  

- Vi har tatt vare på den pengestrømmen som har ligget der, men det har hele tiden vært et tidsspørsmål når teknologien skulle slås av, sier Are Stokstad til Kampanje.

Konsernsjefen sier det er flere årsaker til at man ikke lykkes med Zett.

- Vi hadde ikke nok fokus på brukeren og hadde ikke sterke nok digitale relasjoner slik Finn klarte. Man undervurderte viktigheten av å ha sikre digitale brukere av tjenesten og var for opptatt av kortsiktige volumer, sier Stokstad.

Startet med Orkla
Zett.no ble lansert i 2002 i samarbeid med Orkla Media, som allerede var på markedet med sin tjeneste Tinde, og har vært ledet av en rekke kjente personer som Jan Grønbech. Andre toppledere i Zett har vært Per Gauslaa, Kåre Andersen og NRKs finansdirektør Jon Espen Lohne. Også kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har beskjeftiget seg med Amedias rubrikksatsing da han jobbet først i konsernledelsen i A-pressen og deretter tok over som konsernsjef.

Les også: Zett.no skal utfordre Finn.no

Men den som dro det hele i gang var dagens Google-sjef, Jan Grønbech.  

- Tanken var å få to konkurrerende bedrifter (A-pressen og Orkla Media, red.anm) til å samarbeide i rubrikkmarked med sine over 70 lokalaviser og det var jo en god tanke. Men det var ikke så lett å få de to bedriftene til å trekke i samme retning. Det var også stor skepsis til internett på den tiden i de to konsernene, og liten vilje til å satse. Men volumet vi hadde på antall annonser var bra og teknologisk sett var Zett en bra løsning. Men Schibsted hadde hele tiden det psykologiske overtaket. Uansett så dukket den samme annonsen alltid opp på Finn, sier Grønbech.

Første Zett-sjefen: Dagens Google-sjef i Norge var den første sjefen i Amedia, eller A-pressens, satsing på rubrikkannonser tilbake på starten av 2000-tallet.

- Hvem faen er denne Finn?
Allerede i 1998 kom tjenesten som har vært en så stor gullgruve for Schibsted. Ved hjelp av Schibsteds hoffkonsulenter McKinsey la man en ny strategi og skiftet navnet på det som en gang het vis@visen til Finn.no samtidig som man opprettet et regionalt forankret eierskap i Finn gjennom alle de store regionavisene. Verken Orkla Media eller A-pressen klarte siden å hamle opp med Schibsted.

- Det var naivt å tro at Orkla og A-pressen var i stand til å samarbeide. De hadde aldri sjans. For mens Schibsted klinte til og satte alle kluter til, var det ikke mange millionene som ble brukt på Zett og det led av å være en venstrehåndssatsing, sier Grønbech.

Google-sjefen minnes at folk på de gamle «annonsemottakene» ble sykemeldte og nærmest fikk «nervesammenbrudd» av å måtte si til kunder som ringte inn for å bestille annonser «ja, kjære kunde for en hundrings ekstra kan du få annonsen din på nett».

- Det å få de til å si den setningen viste seg veldig vanskelig. Jeg dro også rundt til redaksjonene i alle disse avisene og husker jeg prøvde å forklare at toget var gått for rubrikk på print, og at Finn ville ta rotta på oss og ta markedet om vi ikke reagerte. Men budskapet sank ikke inn og folk kom etterpå og spurte «hvem faen er denne Finn som Jan prater om», sier Grønbech.

Fikk selv fyken
Grønbech skulle vise seg ikke å være lenge i Zett og A-pressen. Til Kampanje sier Grønbech at han «fikk fyken i selskapet».

- Ja, jeg fikk fyken så det sang. Det var vel et resultat av et kompromiss der man sa «skal vi satse på dette, så skal i hvert fall ikke Jan ha noe med det å gjøre». Jeg var nok litt for skråsikker i min sak om at nettet hadde kommet for å bli, sier Grønbech.

Andre kilder Kampanje har vært i kontakt mener daværende A-pressen «tråkket mest feil» da de la Zett inn som en del av konsernet og divisjonen for nasjonale medier, i motsetning til Finn som ble drevet i fellesskap og eiet av Schibsteds regionaviser.

På spørsmål om det var et strategisk feilgrep å legge Zett inn under den sentrale ledelsen i Amedia, svarer dagens konsernsjef Are Stokstad, følgende.  

- I fremtiden vil vi knytte våre kommersielle satsinger på dette området mer til de operasjonelle virksomhetene. Vi kommer til sikkert til å prøve å feile igjen, men det er klart at når det ikke fungerte i henhold til ambisjonene med Zett burde vi nok ha justert kursen mer løpende underveis, sier Stokstad.

På sitt meste hadde Zett.no aldri en høyere omsetning enn 35-40 millioner kroner. Til sammenligning omsetter Schibsteds rubrikknettsted i dag for rundt 1,4 milliarder kroner og har en driftsmargin på nesten 50 prosent.