Datatilsynet skuffet over nytt Schibsted-grep: - Har allerede fått klager

- Ekstra overraskende at Schibsted gjør dette nå, sier seksjonsleder i Datatilsynet.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Mandag denne uken lanserte Schibsted at de vil begynne å eksperimentere med å ta seg betalt for å ikke samle inn og dele data fra sine brukere. Det vil si at det norske mediekonsernet kan ende opp med å slå følge med Meta, som lanserte en lignende løsning i fjor høst hvor brukere kan betale for å slippe målrettet annonsering.

- Vi må eksperimentere med nye løsninger for å finansiere journalistikken fremover. Det kommer til å bli omdiskutert, men alternativet er dårligere, skrev konserndirektør for nyheter i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, i en kommentar hos Medier24 der hun utredet om hvorfor Schibsted ønsker å eksperimentere med en slik løsning. 

Timingen for det nye Schibsted-grepet skuffer seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin. I skrivende stund undersøker nemlig europeiske tilsynsmyndigheter lovligheten av Metas betalingsløsning, hvor brukere kan abonnere på Instagram eller Facebook for å slippe annonser og for at deres data ikke skal deles med annonsører.

- Vi synes det er ekstra overraskende at Schibsted lanserer dette grepet nå, mens vi undersøker om dette er lovlig eller ikke. Vi skjønner at mediene må finansieres, det er alle enige i, men så er spørsmålet om dette er en god måte å gjøre det på. Mediene er viktige fordi de er på brukenes sin side, men mange vil nok oppleve dette som fremmedgjørende, sier Judin til Kampanje.

Les også: Datatilsynet bekymret for Elon Musks app-planer: - Et personvernmareritt

Overrasket:

- Vi synes det er ekstra overraskende at Schibsted lanserer dette grepet nå, mens vi undersøker om dette er lovlig eller ikke, sier Tobias Judin i Datatilsynet.

- Vi er skuffet

Samtidig som Schibsted ønsker å utforske en betalingsløsning hvor brukere kan reservere seg mot datadeling, utredes som nevnt Metas lignende løsning av det europeiske Personvernrådet. Meta lanserte betalingsløsninger for sine plattformer i fjør høst, som et svar på at de i begynnelsen av 2023 fikk milliardbot og streng beskjed om å slutte å bruke persondata til målrettet annonsering i Europa.

- Det vi er bekymret for er at personvern skal gå fra å være en menneskerettighet til å bli en betalingsvare fordi realistisk sett så er det ikke alle som har råd eller er villig til å betale for å slippe overvåking. Det er også grunnen til at vi er engasjert i saken og har bedt det europeiske Personvernrådet ta tak i dette, kommenterer Judin.

Det europeiske Personvernrådet ventes å komme med en uttalelse som gjelder de internasjonale plattformene i midten av april. Den vil også inneholde de viktigste avklaringene på om slike betalingsløsninger er lovlige, ifølge Judin.

- Er det dermed problematisk at Schibsted lanserer dette nå?

- Ja, vi er skuffet over at dette kommer før man har avklaringer på plass. Vi er bekymret fordi mediene har en viktig rolle i samfunnet, og folk er avhengig av dem, samtidig som mediene er avhengig av tilliten hos folket.

Les også: Går i strupen på Meta: - En form for utpressing

Til syvende og sist handler det om å finansiere den uavhengige kvalitetsjournalistikken slik at vi som medieselskap skal kunne fortsette å tilby den. Øyvind Vormeland Salte

Skal behandle klage

Judin frykter at de som ikke har god råd til slutt må ende opp med å dele sin data for å holde seg oppdatert på hva som skjer i samfunnet, eller for å delta i samfunnsdebatten.

- Det ene spørsmålet er juridisk, men det er også en etisk dimensjon her; er dette noe vi ønsker for vårt samfunn og er det riktig vei å gå, spør Judin.

- Kan det være aktuelt å gå i dialog eller foreta seg noe med Schibsted med tanke på den løsningen de ønsker å utforske?
 
- Vi er tilsynsmyndighet for Schibsted, og om de faktisk ruller ut det her, så har vi alle våre virkemidler i behold. Samtidig så er det viktig at vi avklarer dette på et europeisk nivå, slik at de ulike landene ikke har ulikt praksis her, sier Judin og fortsetter:
 
- Først ser vi hva det europeiske Personvernrådet kommer frem til, så kan norske myndigheter håndheve det man kommer frem til der. Dette er noe vi vil følge veldig nøye.
 
Datatilsynet opplyser samtidig at de har mottatt en rekke henvendelser på Schibsteds nye grep mandag, og at de allerede har mottatt én klage som skal behandles.

- En av flere løsninger vi ser på

Kommunikasjonsdirektør i Schibsted Norge, Øyvind Vormeland Salte, understreker overfor Kampanje at det ikke er snakk om en lansering, og at «ingen beslutning er tatt.»

- Derimot er en slik betalingsløsning noe vi vurderer og derfor vil vi gjennomføre tester, noe vi ønsker å være åpne om, sier Salte til Kampanje.

Mediekonsernet svarer ikke på om en slik betalingsløsning kan føre til at betalende abonnenter må ut med penger for både avis og for å slippe deling og sporing av data.

Salte påpeker at en eventuell løsning slik Schibsteds konserndirektør skisserte mandag denne uken, kun vil bli innfølrt etter grundige vurderinger hvor det juridiske er ett av flere aspekter.

- Schibsted vil alltid følge gjeldende lover og regler, og vi føler oss på trygg grunn. Flere medieselskaper i Europa, for eksempel Axel Springer i Tyskland, har for øvrig innført lignende modeller.

Salte mener samtidig det er flere forskjeller på Metas løsning og den Schibsted vil teste. 

- Blant annet skiller selve formålet seg ved at Schibsted tilbyr kvalitetsjournalistikk. Vi har to kilder for å finansiere fri, uavhengig journalistikk: Abonnement og målrettede annonser, sier Schibsteds kommunikasjonsdirektør.

- Dette er en av flere mulige løsninger vi ser på nå. Til syvende og sist handler det om å finansiere den uavhengige kvalitetsjournalistikken slik at vi som medieselskap skal kunne fortsette å tilby den. For ingen journalistikk er gratis, avslutter Salte.

Datatilsynet skuffet over nytt Schibsted-grep: - Har allerede fått klager