Det er Karl Oskar Teien, produktdirektør i Aftenposten, som har vært ansvarlig for prosjektet sammen med produktsjef Lena Beate Pedersen.

- Stadig flere brukere holder seg oppdatert på nyhetsbildet ved å lytte, og mange gjør det nettopp gjennom podkaster som «Forklart». Når vi nå gir Aftenpostens abonnenter mulighet til å lytte til alle artiklene vi publiserer hver dag, så senker vi terskelen for å utforske enda mer av vår journalistikk, sier Teien i en pressemelding.

Pedersen mener man i arbeidet med å utvikle en kunstig stemme satte et mål om «å lage en så naturtro stemme som mulig.»

- Samtidig bestemte vi oss for å bruke en stemme som var kjent for Aftenpostens publikum. Heldigvis gikk Anne Lindholm med på å bruke noen timer i studio på å mate roboten med stemmen sin. Og hun kunne nesten ikke tro hvor lik den hadde blitt hennes egen stemme da vi for første gang spilte av den kunstige versjonen av hennes stemme, sier Pedersen.

Anne Lindholm selv forteller at hun er mektig imponert etter å ha hørt «seg selv» lese nyheter.

- Dette er en veldig kul teknologi, og etter hva jeg har hørt må det være den beste norske robotstemmen så langt. Jeg tenkte «Wow, den har faktisk tonefall». Det var veldig gøy, sier Lindholm til Kampanje.

Hun forteller at hun ikke får noe ekstra betalt for å være Aftenpostens stemme utad, men at det er noen premisser i avtalen med avisen. Blant annet blir det dialog om stemmebruken dersom hun skulle gi seg i Aftenposten - noe hun ikke har planer om med det første.

- Avtalen er at den kun skal brukes i redaksjonelle sammenhenger med Aftenposten. Den er ikke tilgjengelig for reklame eller andre i Schibsted-konsernet, sier hun.

Lindholm forteller at det tok om lag halvannen uke å lese inn forskjellige setninger, slik at roboten skulle forstå hvordan nyhetene skulle leses opp. Setningene varierte i alt fra enkeltord som «tuba» til lengre mer detaljrike setninger.

- Hvordan var den delen av jobben?

- Dritkjedelig, haha. Det er veldig gøy å være med på prosjektet, men ikke akkurat det å lese inn ting. Der og da satte ikke korsryggen min så pris på det, sier Lindholm humoristisk.

Utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Winsnes, forteller at de ikke deler detaljer rundt avtalene med Aftenpostens ansatte, men at de har en tilleggsavtale for bruk av KI-stemmen.

- Vi ser på eksperimentering med ny teknologi for å formidle Aftenpostens journalistikk som en av mange arbeidsoppgaver i redaksjonen. I dette prosjektet har det vært satt av arbeidstid til å trene opp denne språkmodellen, skriver han i en SMS til Kampanje.

Klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad, sier til Kampanje at han ikke ser noe problematisk ved at en journalist låner bort stemmen, og at det ikke er annerledes enn annen stoffproduksjon.

- Stemmen gir folk tilgang til å høre sakene fra journalistene våre. Sånn sett er det en universell utforming: Det gjør stoffet tilgjengelig for flere. Anne jobber i utgangspunktet med lyd og har stilt stemmen sin til disposisjon. Innenfor dette kjører vi vanlige opphavsregler, og det skal utelukkende brukes til Aftenpostens redaksjonelle innhold, sier Mjolstad.

Han understreker at journalistikken i seg selv fortsatt «er laget av ekte mennesker», mens det utelukkende er lydtilbudet som er robot-generert. 

- Det finnes helt sikkert problemstillinger som kan dukke opp. Det jeg veit nå er at det skal opplyses om at stemmen er generert, sier han.

NJ-leder, Dag Idar Tryggestad, forteller at han først ble kjent med Aftenpostens nye teknologi da pressemeldingen gikk ut tidligere i uka. Han gir følgende sitat til Kampanje.

- Vi er ikke engasjert i denne saken, men på generelt grunnlag vil vi alltid vurdere medlemmenes rettigheter oppimot ny teknologi, og ikke minst hva det har å si for journalistikken, sier Tryggestad.