I Heydays overtar hun sjefsstolen etter Thomas Lein, en av gründerne i selskapet. Han blir værende i Heydays for å jobbe tettere med faglig utvikling, strategi og forretningsutvikling.

- Vi ville ha en leder med fagkunnskap og drivkraft, for å skyte fart inn i det neste kapittelet, sier Lein.

Han befinner seg akkurat nå i pappapermisjon, men har med seg den ett år gamle datteren på besøk hos kollegaene sine i lokalene de deler med datterselskapet Goods på Tøyen.

Den nye strategien begynte å ta form i starten av koronapandemien, forteller han.

- Det begynte med faget. Vi må alltid fornye oss og «pushe» oss selv. Jeg tror det er noe av grunnen til at vi har holdt på så lenge som vi har. Vi hadde flere høylytte og fruktbare diskusjoner om hvorfor vi holder på med det vi holder på med.

- Det vi vil være med på å skape er autentiske produkter. Dette kan være alt fra selve produktet kunden kommer med, hvor vi kan være med på å gjøre det så bra for mennesker som overhodet mulig, men det kan også være holdningen til kunden og en forståelse for hvor verden går, legger Sanda Zahirovic til.

Hun peker på elefanten i lommen.

- Telefonen krever sykt mye oppmerksomhet fra oss. Den holder deg i en oppmerksomhetsloop og det samme gjelder kommunikasjon og reklame. Merkevarer skal ikke snakke mer enn nødvendig. Vi skal ikke legge på mer enn produktene trenger, sier hun.

- Alle har hatt den følelsen der man sitter i sofaen og ser på TV og på telefonen samtidig og tenker at her er det noe som har gått litt langt. Det vil vi være med på å gjøre noe med. Det er inspirerende, sier Lein.

Heydays-sjefen mener etikken i designbransjen har vært nedprioritert over tid, men hun tror dokumentaren «The Social Dilemma», som kom ut på Netflix i 2020, har vært en vekker for mange. Den avdekker hvordan teknologibransjen har utnyttet svakheter i menneskene for å gjøre dem avhengige av sosiale medier.

- Jeg tror de fleste i design- og kommunikasjonsbransjen nikket anerkjennende til den dokumentaren. Vi har vært med på å skape denne verdenen og har kanskje ikke selv innsett hva man har vært med på. Det håper jeg flere byråer kommer til å ta ansvar for videre, sier hun.

- Det er noe med estetikken i det også, legger Thomas Lein til.

- Generelt sett har digitale produkter og merkevarer fått en strømlinjeformet estetikk. Det er om å gjøre å være mest innbydende, høylytt og krampaktoig positiv. En del av dette handler om å ta tilbake håndverket også, fortsetter han.

- Er det fordi det fungerer?

- Det er trygt å følge trender og folk vegrer seg for å se hva som skjer hvis de ikke gjør det, sier Lein.

- Det gjør også at vi som mennesker i andre enden ikke bruker så mye av oss selv for å forstå ting lengre. Du blir dyttet gjennom en mekanisme av produkter som begynner å se veldig like ut og du stoler på at dette fungerer. Vi må tørre å utfordre mennesker på en positiv måte og gi de en opplevelse og erfaring som forsterker en følelse og ikke bare handler om konvertering. Det å lete gjør noe med hjernen vår, men i den digitale verden skal du ikke lete. Alt er optimalisert, sier Sanda Zahirovic.

- Hvis du bryter med det formspråket, må du da lage mindre effektive produkter som skaper mindre konvertering?

- Det er dette som er interessant. Som designere har vi lenge fulgt filosofien at form kommer etter funksjon. Vi har blitt jævlig gode på funksjon, men hva skjedde egentlig med form? Det er noe vi har diskutert mye.

- Det er klart at vi jobber kommersielt, men form er også en viktig komponent i menneskers liv. Det kan man se i arkitekturdebatten. Det er veldig sammenlignbart med mye av det vi diskuterer, sier Lein.

- Har dere savnet et digitalt arkitekturopprør?

- Ja. Det som er rundt oss får mye oppmerksomhet, men vi bruker mer tid på skjermen foran oss. Arkitekturen der inne og hvordan det ser ut, har vi bare godtatt, sier Zahirovic.

 - Har dere fått med dere alle kundene på dette?

- Vi ser at når vi presenterer dette, så er det veldig mange nikkende hoder. Det er noen kunder som sier at det er akkurat dette de er ute etter, og så er det noen som blir veldig inspirert og tenker at dette må de gjøre. Det er veldig gøy, for da klarer man å inspirere andre. Så er det andre som ikke ser dette, men da trenger de kanskje andre type byråer.

- Du har tidligere jobbet med Google. Er det en aktør dere ikke vil jobbe med nå?

- På ingen måte. Vi har kjempelyst til å jobbe med Google og har vært i dialog med dem flere ganger.

- Selv om deres filosofi vil være å få flere til å bruke mer tid på Youtube, for eksempel?

- Vi har også jobbet med Facebook og Panasonic, og dette er store aktører i denne debatten.

- Tror dere at dere kan få de til å tenke annerledes på dette?

- Ja. De store aktørene er allerede der, for de ser også dette. Og vi må ha med oss både de store etablerte og de nye utfordrerne for å lykkes med å gjennomføre denne endringen for oss mennesker.

- Blir dette en søkt parallell, eller blir dette litt som å profilere seg som et bærekraftsbyrå og samtidig jobbe med Equinor?

- Hvis du har lyst til å være med på å gjøre en forskjell, så burde man jobbe med Equinor, argumenterer Lein.

Han utdyper:

- Dette er noe vi diskuterer mye, og det er ikke et fasitsvar på det, men der vi jobber med store selskaper er vi ofte inne på små og ambisiøse prosjekter. Det er innovasjonsprosjekter, ikke redesign av Facebook.com, fortsetter han.

- Vi må forstå vår rolle i samfunnet. Kan vi være med på et spydspissprosjekt og bidra til at det skjer en endring lenger ned i løypa, så har vi gjort en god jobb, sier Zahirovic.

- Det er farlig å sitte på en høy hest. Det er bare dumt, avslutter Lein.

Heydays er ikke klare med resultatene for 2021, men regnskapet for 2020 viser en omsetning på 19,1 millioner kroner og et resultat før skatt på 3,2 millioner kroner.