Daglig leder i Coright, Jonas Vasbotten, mener det er et savn i bransjen etter et sted å gå «for å få en løpende oversikt over hva de kan bruke markedsinnholdet sitt til og når rettighetsavtaler løper ut.»

- Ansvaret ligger til syvende og sist hos merkevaren og det er de som må betale når det går galt, sier Vasbotten.

Han viser til flere eksempler som er omtalt i mediene der det er brudd på kontrakter og misbruk av rettigheter. Ofte er det snakk om bruk og deling av bilder uten riktig tillatelse. Et av de nyeste eksempelet som har vært oppe i mediene, er frisørkjeden Gevirs bruk og deling av bilder av influencer Amalie Snøløs. Saken ble omtalt av Dagbladet.

- Det skjer hele tiden, men stort sett blir sakene løst før de når ut i pressen eller i verste fall rettsvesenet. Utfordringen er at det gjerne tar betydelig med tid og ressurser å få løst dem, sier Vasbotten.

- Hvor stort kan Coright bli?

- Hvis vi tar Norge som et eksempel, så finnes det tusenvis av merkevarer og kreative rettighetshavere som vil oppleve god verdi som brukere av Coright. Byråer er viktige som brukere, partnere og spredere av systemet. Vi snakker om noen hundre millioner kroner i inntektsmål over litt tid bare i Norge, sier Vasbotten.

Siden oppstarten for tre år siden har Coright fått både støtte av flere instanser deriblant Innovasjon Norge og Startup Norway, og fått flere engleinvestorer. De har også satt et styrebestående av rekke profiler medier- og markedsføringsfolk som Schibsteds nye distribusjons- og teknologisjef og tidligere Get-topp, Torbjørn Aamodt, Anette Ottar fra TietoEvry, Lise Heidal fra TV 2-ledelsen og Joachim Benno fra Facebook-eier Meta som alle er inne som eiere og investorer.

- Teamet har holdt på i nesten to år med kundedialog og produktutvikling og nå er tjenesten klar for kommersiell lansering. Det er i dag en 20-30 kreative, flere kjente merkevarer og byråer som piloterer den, men vi tenker globalt og lykkes vi så jakter vi milliardomsetning. Det er en naturlig ambisjon, sier Aamodt.

Noen av dem som har vært med på å teste ut den nye skybaserte løsningen er Adam&Eva, David Andersen, Thune og motemerket Holzweiler, mens en på byråsiden finner kjente miljøer som Kitchen, SDG og Dinamo og fotografer som Jørgen Gomnæs og Fred Jonny.

Aamodt kom selv inn som styreleder i selskapet og på eiersiden i fjor, og sier planen er å lansere «inn mot sommeren». Forretningsmodellen er tenkt som en abonnementstjeneste.

- Vi henter nå mer kapital for ytterligere øke tempoet på produktutviklingen, slik at tjenesten blir bedre for merkevarer og byråer, samt for å styrke oss på salg og markedsføring. Målet er å ha med oss femti merkevarer på Coright-plattformen når vi går ut av 2022, sier Aamodt.

Coright-partnerne sier det nå er snakk om å hente inn nye fem millioner kroner i den nye emisjonen, kombinert med ytterligere støtte fra Innovasjon Norge.  

I den nye investorrunden er det flere bransjeprofiler som har fattet interesse for det nye oppstartsbyrået. En av dem er tidligere markedsdirektør i Orkla, Arve Heltne, som også vil tre inn i styret og ta en betydelig post i selskapet.

- Med den nye digitale hverdagen blir rettighetsbildet ytterligere komplisert. Tidligere når du skulle kjøre en TV-reklame som du visste du kun skulle bruke et par år var det enklere. I dag må du bestemme deg om du skal bruke det på Snap, Facebook, YouTube i tillegg til norske mediehus, sier Heltne.

Heltne sluttet i Orkla tidlig i 2020 og har siden jobbet mye egne prosjekter og investeringer.

- Dette er den investeringsbeslutningen jeg har brukt minst tid på. Det er en no-brainer. Dette er noe alle i verdikjeden ønsker seg, sier han.

- Du opplevde dette selv som et problem i Orkla?

- Veldig. Så tror jeg ikke Orkla var blant de verste, men i et stort selskap som Orkla med mange merkevarer, mange byråer og fryktelig mange kokker kan du fort komme i deep shit dersom en prosjektleder i et byrå slutter eller får en stein i hodet, sier han. 

Styreleder Torbjørn Aamodt sier rettighetene som regel begrenses i forhold til «tid, geografi og flater.»

- Det er ingen som tar utdanning og begynner i et reklamebyrå for å jobbe med IP-rettigheter. Du vil være den kreative partneren til annonsøren, sier styreleder i Coright, Torbjørn Aamodt.

Han har selv bakgrunn fra markeds- og produktsiden i Get og husker tilbake til da TV-distributøren som i dag er kjøpt opp av Telia skulle i gang med en reklamekampanje. 

- Vi hadde flere byråer som vi brukte da vi kjørte en reklamekampanje i Get og de igjen hadde et fotobyrå, en eller to musikkrettigheter som vi skaffet inn i den kampanjen og vi hadde en liten familie bestående av noen modeller som satt med en iPad i stua i tillegg til en illustratør. Da vi skulle kjøre samme sommerkampanjen året etter på et utvalg digitale flater, klarte vi ikke å gjenskape rettighetsporteføljen. Det var ikke fordi noen sa nei, men vi hadde rett og slett ikke oversikt, sier han.

Han sier det er mange lignende eksempler der ute når store annonsører som kjører et tyvetalls kampanjer i løpet av et år sitter med flere hundre forskjellige rettigheter.

- Du må ha alle rettighetene på plass, har du en portefølje med 25 rettigheter på en kampanje holder det ikke å gjenskape 24. Du må ha alle 25 på plass for å gjøre det på nytt, sier han.

- Hva skjedde med Telia-kampanjen din?

- Vi måtte bruke masse ekstra tid og ekstra penger og fikk et dårligere sluttresultat. Men det som er virkelig synd er alle de 24 andre kreative som dermed ikke fikk betalt ekstra fordi vi ikke fant en modell som stod i bakgrunnen på scenen. Det var jo egentlig litt tøyeste, men det veltet hele greia, sier han.