INNSIKT

Ikke Arne Eilertsen:

Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen har ikke gjort som hundrevis av norske kvinner og skiftet navn på Linkedin. En gjennomgang Kampanje har gjort av et knippe kvinnelige medietopper viser at hun ikke skiller seg ut. Foto: NTB

Ingen Arne-effekt i mediebransjen: - Snakker om mangfold i bredere forstand enn kjønn

Her er likestillingskampene som gjenstår ifølge norske medie- og kommunikasjonstopper.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi Journalist
Ragnhild Aarø Njie Journalist

Hundrevis av norske kvinner har gjort som Høyre-leder Erna Solberg og tidligere Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth og lagt til «Arne» foran navnene sine på LinkedIn.

Kampanjen skal sette fokuset på mannsdominansen i næringslivet i forkant av den internasjonale kvinnedagen 8. mars og skapte raskt overskrifter i landets største aviser.

Den har likevel ikke tatt av i medie- og kommunikasjonsbransjen. Det viser en rask gjennomgang Kampanje har gjort av Linkedin-profilene til fremtredende kvinner i denne sektoren.

- Jeg deltar så å si aldri kampanjer av noe slag. Jeg leder et mediehus og har alle muligheter til å påvirke gjennom prioriteringene vi gjør. Vår jobb er å vise frem problemstillinger og mulige løsninger, ikke å fronte meg selv i dette, sier Aftenposten-sjef Trine Eilertsen om hvorfor hun fortsatt heter Trine, og ikke Arne, på Linkedin.

Hun mener mediebransjen har mye å være fornøyd med når det kommer til likestilling, selv om man ikke er i mål.

- Det har skjedd mye i mediebransjen de siste årene, i hvert fall i den delen jeg oppholder meg. Her snakker vi nå om mangfold i bredere forstand enn kjønn, og det er helt nødvendig. Men jeg er vokst opp i bransjen og vet godt at det ikke er mange år siden det så mørkere ut.

Les mer: Arne-kampanjen hylles som «genial» - men hodejeger tror likevel ikke den har noe effekt

- Menn er blitt flinkere til å heie på bra damer

Eilertsens navnesøster, informasjons- og eventansvarlig i Mediebedriftenes landsforening, Trine Ohrberg, forteller at hun har lagt merke til kampanjen og at hun synes den er kul. 

- Jeg likte også veldig godt scenen i «Lykkeland», og jeg liker måten de har fortalt om kvinnekampen på. Grunnen til at jeg ikke har byttet navn selv, er at jeg ikke er spesielt aktiv på Linkedin, sier hun. 

Ohrberg tror det er viktig at vi fortsatt stopper opp ved kvinnedagen og minner oss selv om hva som gjenstår. Hun mener kvinner har blitt flinkere til å heie på hverandre de siste årene.

- Jeg har også lagt merke til at menn er blitt flinkere til å heie på bra damer, sier hun.

- Hvilke likestillingskamp har vært den viktigste i mediebransjen?

- Å øke kvinneandelen i norske mediebedrifter. En undersøkelse vi gjorde i 2018 viste at kvinner ikke tok steget inn i toppledelsen i mediebedriftene. Derfor opprettet vi Mentorprogrammet sammen med Medienettverket. Nå har 18 kvinner, tre år på rad, løftet opp hånden og sagt at de vil satse som ledere i bransjen. Å få en bedre kjønnsbalanse i bedriftene og bransjen gjør forhåpentligvis at det som har vært av guttastemning blir mindre, og at perspektivene og mangfoldet blir større.

Hun forteller at undersøkelsene MBL har gjort siden, viser at det faktisk nytter å sette kjønn og strategi på agendaen. 

- Vi er nærmere 50 prosent nå enn tidligere. Dette er en felles dugnad, ikke noe «bare» Medienettverket og MBL setter fokus på. De store mediekonsernene i Norge forplikter seg også til å ha kjønnsbalanse som en del av egen strategi når de blir en del av Mentorprogrammet, sier hun. 

- Dessverre ikke en selvfølge

Avtroppende nyhetsredaktør i Vårt Land og leder i Medienettverket, Veslemøy Østrem, mener den viktigste likestillingskampen i mediebransjen er å sikre at kvinner ikke behøver å frykte trakassering, verken verbal eller kroppslig, på jobb.

- Dessverre har ikke det vært en selvfølge for alle, selv ikke nå i senere tid, sier hun.

- Hvilke utfordringer er det som gjenstår? 

- Å jobbe for at kvinner og menn har samme karrieremuligheter og lønn er også en ganske grunnleggende kamp, både i mediebransjen og ellers i samfunnet. Der er vi dessverre heller ikke helt i mål, selv om vi har tatt store skritt i riktig retning. Det er fortsatt slik at menn gjør karriere- og lønnshopp i den perioden kvinner føder barn og fortsatt tar en større del av ansvaret hjemme. Det gapet er det vanskelig å tette hvis man ikke har ledere som bevisst jobber for å unngå en slik utvikling.
Jobber for kvinner i bransjen:

Veslemøy Østrem leder Medienettverket som jobber for flere kvinner og mer mangfold i lederstillinger i mediebransjen. Foto: Erlend Berge/Vårt Land

- Vil gjerne ha flere menn

Heller ikke i kommunikasjonsbransjen er det mange kvinner med navn Arne finne. Bente Kvam Kristoffersen, byråleder i Trigger, heter fortsatt nettopp det.

- For min del var det litt tilfeldig. Krigen i Ukraina har slått hardt inn i magen og hjertet mitt, og jeg følte at det plutselig ikke var så viktig for meg å endre navnet mitt, selv om jeg støtter de som gjør det. Jeg hadde lyst til å ha fokus på andre ting på Linkedin og har delt ulike innsamlinger og tiltak som er kommet, sier hun til Kampanje.

- Havner årets kvinnedag i skyggen av krigen i Ukraina?

- Ja, jeg tenker det er naturlig at den kommer litt i skyggen av den i år. Bare det å se det som utspiller seg i et land som er så nærme oss, opplever jeg som utrolig sterkt. Det er naturlig å løfte blikket og se utover verden når situasjonen er som den er.

- Men hvis vi retter blikket litt inn mot bransjen, opplever du at det har skjedd noen bevegelser når det kommer til likestilling?

- Det er stadig flere kvinnelige ledere, og det er veldig bra. Vi prøver å være veldig bevisst på det, også når det kommer til fordeling av partnerskap, styre og ledergruppe. For vår del har vi hatt problemer med få mannlige søkere. Det er også en viktig del av likestillingsdebatten. Det blir et mer spennende miljø når vi har balanse i kjønn, så jeg vil gjerne ha flere mannlige ansatte.

- Fortsatt langt, langt unna et likestilt samfunn

Også Zynk-sjef Guri Størvold applauderer Arne-kampanjen fra sidelinjen.

- Er kampanjen like relevant i kommunikasjonsbransjen? 

- Absolutt. Det er fortsatt en bransje med mange mannlige toppledere og partnere. Alle bransjer trenger å bevisstgjøres på at vi fortsatt er langt, langt unna et fullt likestilt samfunn også i Norge. Det er grunnen til at vi har valgt å bli med på andre initiativ. Jeg har signert lederoppropet CEO Commitment, som ikke er begrenset til denne bransjen, men som handler om å gå fra prat til handling. Vi jobber mye med bevisstgjøring på mangfold, ikke bare med tanke på kvinner, men andre typer mangfold, sier Størvold.

- Hvor i løypa mener du kommunikasjonsbransjen ligger når det kommer til likestilling?

- Vi ligger bedre an på kvinner enn på mangfold. Vi er en nesten blendahvit bransje og det er ikke bra. Samtidig har vi en vei å gå når det gjelder å løfte kvinner opp og frem i bransjen. Det er en del kvinnelige byråledere etter hvert, men det er mange menn som eier og som har lederposisjoner.

Les også

Ingen Arne-effekt i mediebransjen: - Snakker om mangfold i bredere forstand enn kjønn