Siden januar har har Helsedirektoratet gradvis økt antallet ansatte som jobber med kommunikasjon fra tolv til 25, mens Folkehelseinstituttet har hentet inn fire personer i tillegg til de 17 som vanligvis jobber med kommunikasjon.

- Dette er Norges viktigste kommunikasjonsoppgave nå. Vi må bruke de virkemidlene som må til for å nå dette målet, men ikke mer enn vi må, sier hun.

Ifølge Melgård jobber nå Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet tett, og ingen av dem har sett behovet for å hente inn ekstern bistand fra PR- eller reklamebyråer.

- Hoveddelen av kommunikasjonsarbeidet gjøres av rådgivere med intern produksjon, sier hun. 

I forrige uke hadde helsedir.no ifølge Melgård fem millioner besøkende på én dag, og Helsedirektoratets infoplakater skal ha blitt lastet ned over 400.000 ganger siden januar. 

PR-profil og høyskolerektor, Ketil Raknes, sier til Kampanje at han synes Helsedirektoratet har gjort en god jobb. 

- Utifra de ressursene helsemyndighetene sitter på, synes jeg de gjør en god jobb. Man må huske på at iløpet av én uke, så gikk de fra å ha en helt normal kommunikasjonsaktivitet, til å bli den avdelingen i Norge som alle ønsker å ha informasjon fra, til alle tider, sier Raknes som i dag er doktorgradstipendiat ved Høyskolen Kristiania. 

Raknes mener myndighetene ofte kan havne i et dilemma dersom de er for konkrete i informasjonen, og at det fort kan bli «for faglig». Raknes mener derfor at norske medier så langt under koronakrisen har gjort en svært god jobb med å gjøre helsefagelig stoff mer tilgjengelig for leserne.

- Det er godt at norske medier er etterrettelige og faktaorienterte. De har påtatt seg oversettelsesjobben det er å kommunisere et komplisert fagfelt, der det brukes mange kompliserte termer, til et publikum som forståelig nok ikke kan særlig mye om smittsomme sykdommer eller epidemier. Hadde myndighetenes kommunikasjon stått alene, kunne det blitt for komplisert for mange, og mange flere ville «falt av», sier han. 

Raknes trekker spesielt frem VG.no sin dekning av koronakrisen. I dag publiserte VG den første saken der familiemedlemmene til en av dem som har mistet livet som følge av koronaviruset blir intervjuet. 

- Det er viktig at alle enkeltsakene kommer frem, slik at folk forstår alvoret i situasjonen. Helsedirektoratet kan selvfølgelig ikke legge ut enkelthistorier om disse tragiske tilfellene på sine nettsider, ettersom de er bundet til en mer faktaorientert måte å kommunisere på. Statistikk kan gjøre at de personlige historiene forsvinner, men her har norske medier tatt på seg rollen med å kommunisere konsekvensene av koronakrisen på en måte som er mer tilgjengelig og emosjonell, sier Raknes. 

Raknes mener, i likhet med Faktisk-redaktøren, at spredningen av feilinformasjon og konspirasjoteorier om koronaviruset i sosiale medier er et «kjempeproblem».

- Allerede før koronakrisen var for eksempel vaksinemotstanden voksende, og et problem som myndighetene hadde begynt å jobbe med. I situasjonen vi er i nå kan feilinformasjon og konspirasjonsteorier totalt undergrave myndighetenes kommunikasjon. Norske myndigheter er generelt ikke offensive nok i kommunikasjonen på dette feltet, og har heller ikke kapasitet – men dette handler jo også om prioriteringer, sier han.

- Det foregår en informasjonskrig der ute, som offentlige myndigheter er nødt til å engasjere seg i. Foreløpig er dette et mindre problem i Norge enn i for eksempel USA, men trenden er urovekkende, fortsetter Raknes.

Kommunikasjonsdirektør Melgård sier at Helsedirektoratet «gradvis har økt kommunikasjonstiltakene ettersom koronasituasjonen har utviklet seg».

- Vi har daglige pressekonferanser, svarer mellom 50-100 mediehenvendelser hver dag, oppdaterer HelseNorge.no hver dag med spørsmål og svar, og svarer mellom 4000 og 5000 henvendelser til informasjonstelefonen daglig, i tillegg til å svare direkte henvendeler fra befolkningen. Vi oppdaterer også helsedirektoratet.no jevnlig med nyheter og retningslinjer til helsesektoren, sier hun. 

Tilbake hos Helsedirektoratet sier Melgård at målingene de har utført de siste ukene. viser at Helsedirektotatet så langt har nådd frem og at positive resultatene har økt uke for uke.

- I tillegg har vi nå lansert en chatbot og produsert en YouTube-video rettet mot barn og unge som er sendt til alle landets skoler, og sist men ikke minst har vi hatt en kampanje i alle flater ut mot befolkningen den siste uken, blant annet i sosiale medier, TV, radio og nettannonser, sier hun videre.

Øyvind Ihlen er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, og leder nå et et forskningsprosjekt der forskerne ser på hvordan skandinaviske helsemyndigheter kommuniserer om koronakrisen.

- Et gyldent råd innenfor krisekommunikasjon er å være tilstede på de samme flatene som publikum. Det opplever jeg at myndigheten gjør nå. I tillegg opplever de enorm pågang, så det å automatisere deler av kommunikasjonen er et svært rasjonelt valg i denne situasjonen, sier Ihlen til Kampanje. 

Likevel mener Ihlen at tilliten til helsemyndighetene nå står på spill. 

- Vi ser det når helsepersonell organiserer seg i Facebook-grupper, når en lege sitter på NRK-«Debatten» og krever sterkere tiltak, og vi ser det når Mads Gilbert og andre leger skriver kronikker og krever strengere tiltak. Myndighetene er nå i en posisjon hvor det ikke er lett for dem å ta i bruk de store ordene når de utsettes for slik kritikk. 

Videre peker Ihlen på at det er stor usikkerheten knyttet til situasjonen, også for myndighetene. 

- Det tar myndighetene innover seg, men hvordan man skal kommunisere om denne usikkerheten, er nettopp det som er det store dilemmaet for myndighetene nå.