- Nå som viruset har kommet til Norge, ser vi et litt annet mønster igjen. Nå ser vi at det er mange som oppriktig ønsker å hjelpe, men som sprer feilaktig informasjon som dukker opp i Facebook-feeden deres.

Egeberg trekker frem et kjedebrev som ble mye delt i sosiale medier i forrige uke. 

- Det må ha vært en av de mest virale postene i Norge i forbindelse med viruset, om en italiensk lege som kom med konkrete råd. Den startet i utlandet som en Whatsapp-melding, men ble oversatt til norsk og spredt på Facebook. 

Egeberg beskriver innholdet i kjedebrevet som en «typisk blanding av fornuftige råd» og «helt feilaktige påstander», som at man kan drepe kornaviruset ved å drikke te eller kaffe.

- De fleste som deler slike poster er vanlige folk som ønsker å dele tips – men opphavet til posten er uklart, og i tillegg var mange av rådene som ble gitt dårligere eller direkte uriktige, forklarer Egeberg. 

Faktisk-redaktøren mener at kriser, eller begivenheter «som skaper stort engasjement og store følelser», ofte kan føre til at folk mister litt av den kritiske sansen de ellers har. 

- Spesielt nå under koronakrisen – når ting endrer seg fra dag til dag – er det lett å bli «sugd inn». Ting går fort, man glemmer å lese hele saken, får kanskje bare med seg overskriften, og får bare med seg en brøkdel av det som blir formidlet. Da er det store sjanser for at man misforstår, og ikke minst gir dette et stort spillerom for dem som ønsker å spre falske nyheter og desinformasjon.

Egeberg sier Faktisk-redaksjonen også har sett en rekke svindelforsøk knyttet til koronaviruset. 

- Både fra utlandet og fra Norge. Et eksempel er svindlere som utgir seg for å selge masker som skal beskytte mot viruset, der personer oppgir kortinformasjonen sin og blir svindlet. Her innad i Norge ser vi mer av at alternativbransjen påstår at for eksempel piller eller visse oljer kan beskytte deg mot virus, sier han.

De siste ukene har redaksjonen også sett at Folkehelseinstituttet og andre helsemyndigheter «systematisk spammes» i sosiale medier, spesielt på Twitter, fra «mer eller mindre ukjente kontoer». 

- Det handler om ulike former for mistenkeliggjøring og konspirasjonsteorier. Mange av kontoene ser veldig rare ut, og kan minne bots. De er anonyme, har er mønster som er påfallende, og alle meldingene er negativt vinklet mot myndighetene og deres håndtering av saken, sier Egeberg. 

- Hva er de rareste eller mest feilaktige påstandene dere har sett om koronaviruset så langt? 

- Det florerer med konspirasjonsteorier nå. En av de rareste er at viruset er menneskeskapt i et laboratorium, og har til hensikt å utrydde verdens befolkning, sier Egeberg. 

- En annen handler om bøker fra 80-tallet, gjerne thrillere, som skal ha forutsett koronaviruset. Et eksempel er bilder fra boken «The Eye of Darkness» fra 1981. Innleggene i sosiale medier påstår at boken handler om et virus som har oppstått i Wuhan, kalt Whuan-400, som forårsaker en kjempeepidemi. Dersom man ser i den originale boka, er viruset som omtales fra Russland og heter Gorki-400. Altså ikke så likt likevel. 

«Det aller mest vannvittige» mener Egeberg likevel er nyheten som ble publisert hos Resett 5. mars i år, der det alternative nettstedet skrev at en 80 år gammel norsk mann hadde mistet livet i Wuhan i Kina. 

- Vi syntes det virket veldig merkelig at mannen skulle ha sendt sine siste Facebook-meldinger fra sykehussengen der han lå døende, i et hermetisk lukket Wuhan, for å ta farvel med venner og familie. Etterhvert, da vi begynte å nøste opp i saken, så vi at «familien» til denne mannen på Facebook bestod av nyopprettede profiler. Det var tydelig at profilbildene deres var hentet fra ulike steder på nettet, og at noen hadde skapt noe som skulle framstå som familien til denne mannen, blant annet ved å poste i ulike grupper på Facebook.

Egeberg sier Faktisk-redaksjonen till slutt lyktes i å spore Facebook-profilene til noen VGS-elever på Østlandet. 

- De hadde først startet det som en spøk seg i mellom, men tenkte etterhvert at det kunne bli en spennende skoleoppgave. De skjønte imidlertid fort at de hadde dratt spøken for langt, ettersom det var store grupper av folk på nettet som trodde på dem, følte de hadde blitt kjent med familien, og sendte kondolanser.

Egeberg mener denne saken er et godt eksempel på hvorfor sosiale medier ikke bør brukes som kilde «når det er veldig mye som skjer»: 

- Når hele verden står oppi en krise, så er ikke sosiale medier et godt sted for troverdige kilder. Da bør man heller oppsøke helsenorge, informasjon fra myndighetene eller hjemkommunen, eller fra de etablerte mediene, sier Egeberg. 

Faktisk-redaktøren avslutter med en oppfordring til leserne: 

- Venner lar ikke venner tro på usannheter. Man må si ifra når man ser at feilinformasjon sprer seg, og slette ting man ikke er helt sikker på.