- Mediehusene er over den verste kneika

For første gang på 19 år peker pilene oppover når Mediebedriftenes Landsforening (MBL) legger frem nye opplagstall for avishusene. Totalopplaget for avisene økte med 0,7 prosent fra 2016 til 2017 og 105 av 226 titler fikk opplagsvekst i 2017.

Selv om veksten ikke er mer på enn 0,7 prosent og det fortsatt bare er rundt halvparten av landets aviser som opplever vekst, er det like fullt en milepæl som er verdt å feire, mener kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i GimCom.

Han har fulgt mediebransjen tett i en årrekke og har selv jobbet i flere norske mediehus.

- Det er god grunn til å smile litt ekstra for lederne i mediehusene i dag. De har endelig fått fart på de digitale premium-inntektene, i tillegg til at de har snudd en negativ digital reklameutvikling til en svak positiv utvikling. Dette bør inspirere og skape større selvtillit i bransjen», sier han til Kampanje.

Han mener det ikke har vært mye «å rope hurra for hos mediehusene de seneste årene.»

- Det er grunn til større optimisme igjen. Ja, 2017-tallene viser et comeback for redaksjonelle medier, og det er svært viktig for vårt demokrati, sier han.

- Over den verste kneika

- Over den verste kneika
De siste årene har det vært mye kriseprat i mediebransjen. Fallende inntekter har rystet mediehusene. Gimnes mener opplagsveksten er et slags vendepunkt.

- Jeg mener mediehusene er over den verste kneika. Jeg var mer bekymret for bare ett par år siden. Da falt papiravisenes annonseinntekter kraftig samtidig med at de digitale annonseinntektene krympet og de digitale brukerinntektene var for svake. Da så det stygt ut en periode, men nå ser det mye bedre ut for de norske mediehusene. Særlig VG og Amedia har positiv utvikling på brukerinntekter.

Gimnes mener likevel mediehussjefene «må passe seg for ikke å skape for høye forventninger internt» på en tid der det fortsatt advares mot store utfordringer og høyt kostnadsnivå.

- Tror du at det er en bevisst strategi at mediehussjefene går langt i å varsle nye runder med store kostnadskutt?

- Det ønsker jeg ikke å spekulere i, men på en dag som denne kan de koste på seg et ekstra smil og en champagne. Tidligere har jeg kritisert de for å feire opplagstall med kake uten å ha grunnlag for det. Nå er det grunn til å kose seg med kake og champagne før man går i gang med nye utfordringer og oppgaver.

- Tror du mediebransjen har behov for å krisemaksimere i en tid der man kjemper for mest mulig statlig mediestøtte?

- Jeg regner med at virkelighetsforståelsen hos både politikere og mediefolk når det gjelder dagens konkurransesituasjon og utfordringer er god nok. Da slipper man å snakke opp eller ned situasjonen, svarer Gimnes

- Vi har ingen planer om store kostnadskutt

Espen Egil Hansen , publisher i Aftenposten, ble utropt som opplagsvinner onsdag, og varslet kakespising og feiring. Men champagnen ligger på kjøleren, til tross for at avisens 17-årige nedgang er snudd til vekst.

- Bekymringene handler om at endringene i mediemarkedet ikke er over med dette. Vi har en stor og veldig god papiravis, men kostnadsbildet i årene framover blir svært krevende. Det står fortsatt monumentale utfordringer foran oss, sa Hansen til Kampanje onsdag.

Les mer: Etter 19 år med opplagsfall, peker pilene oppover i Avis-Norge

Det er ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG helt enig i.

- Papiravisen er en aldrende og syk pasient, sier han til Kampanje.

På den store tallpresentasjonen onsdag beskrev han papirfallet som alvorlig. Hans egen avis hadde størst opplagsfall av alle norske papiraviser i 2017 med et fall på 15,4 prosent til 82.015. Kraftig nedtur, med andre ord, men mindre enn tidligere år.

Samtidig økte i fjor antallet digitale abonnenter betydelig, og de digitale annonseinntektene nådde rekordhøyder. Det bidro til å gi VG et driftsoverskudd på 339 millioner kroner av en omsetning på 1, 746 milliarder kroner.

- Prøver du å fortelle bransjen og dine ansatte at man står overfor store kostnadskutt i nær framtid?

- Nei, overhodet ikke. Vi har ingen planer om store kostnadskutt, men vi jobber hele tiden med å effektivisere driften, sier Steiro.

Han mener VG til tross for gode økonomiske resultater i 2017 og økte inntekter «ikke står overfor store kostnadskutt, men store omstillinger.»

- Den norske mediebransjen har underliggende utfordringer som er alvorlige. Mediekrisen er ikke over om det kommer noen gode tall i dag. Hele forretningsmodellen som er knyttet til papiravisen er under press, den utgjør fortsatt brorparten av omsetningen til de fleste mediehusene. Papiravisens opplag og annonseinntekter faller, dette kommer ikke til å endres. Det betyr ikke at vi skal legge ned papiravisen, vi kommer til å satse på den, men inntektene kommer til å falle i VG og alle andre papiraviser, sier han.

Til tross for vekst i digitale brukerinntekter, mener VG-sjefen det fortsatt er en lang vei frem til «en bærekraftig forretningsmodell.»

- Vil det jobbe like mange i VG om fem år?

- Nei, færre.

- Langt færre?

- Færre, men det vanskelig å si fordi det kan komme nye forretningsområder. Mye av det som er knyttet til papiravisen vil være redusert om fem år. Der har vi allerede tatt en en del grep for å effektivisere driften, men om nyhetsrommet er mye mindre om fem år er jeg usikker på, det kan bli større.

- Lasse Gimnes, som en gang jobbet i VG, mener mediehusene nå er over den verste kneika, hva sier du om det?

- Det er jeg uenig i. Det er altfor tidlig å si at man er over kneika. Jeg er enig i at det ser lysere ut nå enn i 2014 og 2015, men om vi ser enden av tunnelen eller om det bare er et lysblaff skal ikke jeg si noe om. Det er en positiv utvikling i mange mediehus, noe man skal glede seg over, men branjen må ikke gjøre den feilen å tro at alle problemer nå er over. Det er mange piler som peker nedover, uten at man klarer å skape nok inntekter. Det er det vi prøver å fortelle politikerne. Omstillingen i bransjen kommer til å bli komplisert og vanskelig, frykter jeg.

Åtte av de ti største avisene går frem Avishusene øker opplaget

Her er landets største papiraviser målt i opplag (papir og digitalt):

Tall i tusen. Kilde: MBL. Merk at Dagens Næringsliv har valgt å ikke være med i opplagsstatistikken, og at VG Pluss ikke telles som en del av VGs opplagstall.* Ukeavis.

Frykter kostnadskutt

Klubbleder Gunnar Kagge i Aftenposten forteller at opplagsveksten har blitt behørig feiret med bløtkake.

- Med tanke på hva vi har vært gjennom de siste årene, så er dette kjempegode nyheter, sier han til Kampanje.

- Likevel sier Espen Egil Hansen, din sjef, at kostnadsbildet i årene framover blir svært krevende og at man står foran monumentale utfordringer. Er det kake med bismak?

- Nei, det er det ikke, for den utfordringen vi har i fremtiden handler først og fremst om fallende papirinntekter, som vi må regne med vil falle jevnt og trutt. Poenget nå er at vi ser at vi har en troverdig forretningsmodell, men både Espen og jeg er helt enig i at det er altfor tidlig å avblåse mediekrisen. Det er kjempeviktig at politikerne som nå skal behandle Mediemangfoldsutvalgets rapport forstår at tiltak som hjelper en fri og uavhengig presse er helt avgjørende hvis vi fortsatt skal ha en opplyst offentlighet. Nå kan de hjelpe oss uten å føle at de gjeter en dinosaur, sier Kagge.

- Men når du hører sjefen din si dette om kostnadsbildet og monumentale utfordringer, frykter du det kommer flere kutt?

- Ja, det gjør jeg, sier Kagge og understreker at det handler om en klubbleders «naturlige frykt for kutt».

- Er du redd for at man skal kutte i antall journalister?

- Jeg er redd for at vi har eiere som mangler tålmodigheten som skal til for at vi bevarer og utvikler et redaksjonelt miljø som holder liv i den utviklingen vi ser nå, og at kua skal dø på båsen mens gresset gror. Derfor er det kjempeviktig at vi hadde et OK overskudd i fjor og at vi har en god økonomisk start på dette året. Det viser at det faktisk er verdt å satse på Aftenposten, også for eierne.

Kagge tror likevel ikke mediebransjen er over den verste kneika.

- Derimot tror jeg Lasse Gimnes tar feil, og at det er farlig om de som utvikler rammebetingelser for avisene, nemlig eiere og politikere, tror at krisen er over og ikke forstår at det fortsatt gjenstår harde tak før vi kan si at vi er ferdig med det verste.

Direktør og sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen var blant dem som kostet på seg et smil på MBLs tallpresentasjon onsdag morgen. For andre år på rad kan hans avis notere seg en opplagsvekst.

- Er krisen over?

- Ja, for vi lever ikke med kniven på strupen, men det er fremdeles et usikkert marked. Vi er ikke i Hosianna. Vi kommer aldri tilbake der vi var, vi er ikke lenger monopolist i mediemarkedet.

Leserne rømmer papiravisen VG klart største mediehus

Her er landets største mediehus målt i lesertall (papir/nett/mobil):

Tall i hundre tusen. Kilde: MBL/Kantar TNS.