- Ti eksempler på design i endring

En stadig mer kompleks verden gjør at designere må tre inn i nye roller. Les Kampanjeskolen her.

Publisert / Oppdater

Benedicte Wildhagen
Benedicte Wildhagen

Sier vi design, tenker du kanskje på Arne Jacobsen, Charles og Ray Eames eller Apple. Helt tilbake til 1950-tallet finner vi ikoniske designobjekter som har vært med å bygge nasjonal eller personlig identitet. Men også design endres med samfunnsutviklingen og har i de siste tiårene fått utvidet sitt virkefelt. Designfaget svarer på økende behov for kreativ problemløsning og tilbyr i dag metoder og verktøy for innovasjon, kommunikasjon, forvaltning og fornying, der fysisk form er én del av et resultat som også kan inneholde digitale interaksjonsløsninger, merkevarer, systemer, strategi eller effektivisert tjenesteorganisering. Så hvor står vi nå?

Vår verden blitt ufattelig kompleks. Vi møter store problemer hvor løsningene ikke er å finne i tidligere erfaringer eller data og statistikk. Vi kan ikke lenger bare lene oss på analytisk tenking som foredler eksisterende kunnskap og gjør små forbedringer i status quo. Det er et behov for mer utforsking. Designtekning representerer én måte å forstå verden på som gjør det mulig å se og håndtere store utfordringer.

Her har vi plukket ut noen eksempler som viser de endrede rollene designere har fått og tatt det siste tiåret. Hver for seg illustrerer de hvordan designtenkning kan bidra til å utforske komplekse problemstillinger som resulterer i verdifulle løsninger. Til sammen viser de hvordan designfaget har utviklet seg til å bli en pådriver for innovasjon og opphav til nye, attraktive løsninger i norsk og internasjonalt nærings- og samfunnsliv.

Her er dersigneres endrede rolle satt sammen i en tidslinje. Kilde: Norsk design- og arkitektursenter

Design gjør verden bedre
Fødselshjelpsutstyr som reduserer dødelighet blant barn og mødre i utviklingsland. Et biopapir som holder grønnsaker friske lenger og reduserer matavfallet. Smarte motorveier som kommuniserer med bilen og gir bedre trafikksikkerhet. Og en klimaplan for hele København. Det er bare noen av finalistene fra Index:Award, verdens største og viktigste designpris.

Siden 2005 har den danske non profit-organisasjonen Index:Award delt ut priser i de seks kategoriene Body, Home, Work, Play&Learning og Community til prosjekter som har bidratt til bedre liv og samfunn. Mottoet er «Design to improve life», og en utstilling av finalistene reiser verden rundt og stilles ut på offentlige plasser i partnerbyene.

Prosjektene i konkurransen har høy kvalitet og skaper imponerende resultater. Nominasjonsprosessen er åpen for alle, men fra og med i år hjelper utvalgte personer over hele verden til i arbeidet med å identifisere prosjekter som har forbedret folks liv i stor eller liten skala. Finalister og vinnere offentliggjøres i slutten av august. De mange Index:Award-prosjektene viser det store potensialet for positiv endring og forbedring med en designtilnærming. Det er bra for alle.

Index:Award synliggjør hvordan verdens store utfordringer kan adresseres på nye måter. Vi trenger ikke design av flere nye, hvite tekopper, men flere gode løsninger på samfunnsutfordringer.

Design utforsker problemer
På tross av at verden er i rask endring med stadig økende utfordringer, er næringslivet fortsatt dominert av en rasjonell-analytisk tilnærming. Det fungerer godt når målet er å forbedre eksisterende produksjonsmetoder, rutiner og tilbud, men er ikke like egnet for å fremme innovasjon og nytenkning eller for å analysere og forstå problemer. Forfatterne av boka «Lønnsom og bærekraftig», Jørgensen & Pedersen, mener strategiske beslutningstakere burde bli mer problemorienterte og mindre løsningsfokuserte. De understreker at strategiske prosesser handler om å identifisere, diagnostisere og løse problemer. Dette er vi også opptatt av i Norsk design- og arkitektursenter.

En slik tilnærming er bakgrunn for etableringen av selskapet SAFI International, som har bygget en hel verdikjede rundt bioetanolovnen SAFI. Over 70 prosent av afrikanske husholdninger sør for Sahara fyrer med ved eller kull når de lager mat, noe som resulterer i 600 000 dødsfall hvert år. Det gir omfattende avskoging og økt CO2-utslipp, og mange kvinner må bruke flere timer på å samle ved i farlige områder. SAFI International har en løsning på denne komplekse utfordringen. SAFI-ovnen er rimelig, effektiv, sikker og rentbrennende. Ovnen brenner bioetanol, og produksjonen av brennstoffet stimulerer lokal produksjon av etanol fra bioavfall. Det fremmer lokal verdiskaping knyttet til salg, både av brennstoff og ovner. For de fattigste tilbyr SAFI International også mikrofinansiering.

 Bioetanol-ovnen til Safi. Foto: Facebook/Safi

Effekten av SAFI ovnen er særlig verdifull for kvinner og barn, som får bedre helse, sikkerhet og effektiv matlaging. Det blir mer tid til arbeid, utdanning og omsorg for barn og eldre.

Designfaget har utviklet seg til å bli en pådriver for innovasjon og opphav til nye, attraktive løsninger i norsk og internasjonalt nærings- og samfunnsliv Benedicte Wildhagen

Design gir vellykket entreprenørskap
Med tilbudet om å leie vanlige folks leiligheter, villaer, slott, tipier eller luksustelt rundt om i verden, har Airbnb blitt en velkjent tjeneste for turister på leting etter den ekte stedsopplevelsen. Kanskje er det ikke like mange som vet hvor stor rolle designtekning har spilt for selskapets suksess.

Airbnb er et godt eksempel på hva designere tilfører. To av de tre grunnleggerne av selskapet er designere, og de har hele tiden hatt et sterkt brukerfokus. Utgangspunktet var behov for flere overnattingssteder i byene. Det ble opphavet til en idé om å la folk tjene penger på ekstra boligkapasitet, samtidig som den reisende får en rimelig, mer autentisk og unik reiseopplevelse. I stedet for å ferdigutvikle produktet sitt i et vakuum, jobbet selskapet tverrfaglig og orienterte utviklingen rundt brukerbehov, prototyping og testing. Slik har Airbnb blitt relevant og funksjonelt, og gjort tjenesten nyttig for en bred befolkningsgruppe. Som entreprenører har de lykkes med noe mer enn å utvikle en god ide - de har dekket et behov vi ikke visste vi hadde.

Design gir bedre by for barn
Norske planmyndigheter vet mer om elgens og salamanderens bevegelsemønstre enn om barns. Barn har lovfestet rett til å bli hørt i planprosesser, men blir det sjelden i praksis. Norsk design- og arkitektursenters prosjekt Barnetråkk er et digitalt verktøy som samler inn kunnskap direkte om barns bevegelser og behov gjennom at de selv gjør registreringer i sine nærmiljøer.

I samarbeid med skolen, ser barna på skolerute og nabolag og forteller hvor de mener det er bra, dårlig eller farlig å være eller bevege seg. Denne kunnskapen gjøres direkte tilgjengelig og anvendelig i kommuneplanleggernes systemer, som brukes både i regulerings- og beslutningsprosesser.

En slik tilrettelegging for å involvere barn i byutviklingen, styrker ikke bare demokratiet. Den er også med på å skape en mer sosialt bærekraftig by og en mer effektiv byutvikling. Det gir bedre og sunnere urbane omgivelser for oss alle.

Design redder liv
Visste du at en designprosess har æren for å ha redusert ventetida på å få brystkreftdiagnose fra 12 uker til 7 dager?

I et prosjekt på Oslo universitetssykehus valgte designerne å tenke nytt om hele henvisnings- og diagnostiseringsprosessen. Tidligere var henvisninger og diagnostisering strukturert rundt fagfolkenes rutiner. Prosessen var fragmentert med få kontaktpunkter. Det ga en ineffektiv og usammenhengende opplevelse, med lite støtte til den sensitive brukergruppen som ventet i frykt på en diagnose. Designerne skapte en pasientreise med nye bakenforliggende rutiner, noe som ga en team-basert daglig arbeidsflyt som kunne sende pasientene til en endelig diagnose og behandlingsplan i løpet av fire dager.

Resultatet var at designere og prosjektteamet sammen klarte å redusere tiden fra en pasients første besøk hos fastlegen til endelig diagnose på sykehuset med 90 prosent. Det er en dramatisk forbedring av livskvalitet for pasientene i en svært stressende periode av livet deres, og det har gitt en mye mer effektiv prosess for sykehuset. Potensielt redder det også flere liv.

Brukerbehov og fuglekikking
Arkitektkontoret Biotope ble startet i Vardø i 2009, samme år som Vardø kommune ble kåret til Norges dårligste kommune å etablere bedrifter i. Likevel så de nyutdannete arkitektene og fuglekikkerentusiastene at Varanger satt på en uutnyttet ressurs med et potensial, nemlig et unikt og rikt fugleliv i verdensklasse. Det ga Biotope muligheten til å skape en helt egen nisje med kvalitetsarkitektur, fuglekikking og Varangers spektakulære natur. Dette har vist seg å dekke et behov i et globalt nisjemarked.

Til nå har Biotope realisert åtte fugleskjul i Varanger, i tillegg er to nye under oppføring. De små enhetene inngår i en større helhet basert på kartlegging og en overordnet destinasjonsutvikling av Varanger. Biotopes fugleskjul er alle omsorgsfullt plassert i landskapet. De er små og hyperfunksjonelle, de har et moderne, enkelt uttrykk, og er hovedsakelig bygget i tre og glass. Fugleskjulene er bruks - og stedsspesifikke. Vindskjulet i Kongsfjord lener seg dramatisk utover en klippe. I fugleskjulet på Steilnes, en moderne gapahuk, kan man kombinere fuglekikking og bålkos, og et flytende fotoskjul gjør et nærstudie av fuglelivet i Båtsfjord havn mulig.

«Det er hva du kan oppleve fra arkitekturen vår som er viktig, ikke selve arkitekturen», sier arkitektene selv. De siste årene har det skjedd mye i Varanger. Reiselivsnæringen er i vekst, og nye arbeidsplasser skapes. Biotopes iherdige innsats har etablert Varanger som en av de beste destinasjonene for fuglekikking i Nord-Europa. Med på kjøpet har de fått et bedre lokalsamfunn.

Vi må tenke nytt om designfaget
Enten det handler om boliger for turister, ventetid på diagnose for alvorlige sykdommer eller bedre problemforståelse, så har utviklingen de siste årene vist at det er stort behov for designtekning. Design kan benyttes til langt mer enn å framstille vakre objekter eller en fin logo.

Vi er omringet av kompliserte sosiale, økonomiske og politiske systemer, og mange av dem trenger helt nye løsninger. Vårt håp er at design som fag og metode anerkjennes som en naturlig del av alt fra strategiske prosesser til brukerorientert utvikling av tjenester, nye bedrifter eller opplevelser innenfor både næringslivet og det offentlige og i samfunnet for øvrig. Det er ikke alltid like lett å se sammenhengen mellom årsak og virkning, men designere og designmetodikk kan hjelpe til med å framheve og visualisere kritiske faktorer i ulike prosesser.

Designere som bidrar til å endre samfunnet, er ikke bare med på å identifisere hva problemet er, men framhever og konkretiserer utfordringer og avdekker nye muligheter. Men designere må også anerkjenne at de er omgitt av lite intuitive sammensatte systemer. De enkle løsningers tid er forbi, designeren må etablere en felles forståelse av problemer og behov. Først da er det mulig for designere å gjøre en forskjell ved å bidra til gode resultater for bruker og samfunn.

På god vei
Det er grunn til å være stolt av at designfeltet i Norge er langt framme, både bransjen og utdanningsinstitusjoner. Det har vært en voldsom utvikling og vekst i den norske designbransjen, som har vært dyktig til å svare på økende etterspørsel etter gode og effektive innovasjonsverktøy og løsninger. Utviklingen av designfaget har gitt nye disipliner, nye metoder og prosesser, som viser at design kan brukes i mange nye sammenhenger. De samme tendensene ser vi også ute i verden.

Instituttet for design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er rangert i verdenstoppen innenfor systemorientert design og tjenestedesign. Det offentlige har begynt å anvende design som metode på så forskjellige områder som Skatteetaten, Ruter, Altinn og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Designfaget har en prosesstilnærming som gjør at designere kan være med og påvirke på helt nye områder innen politikk- og strategiutvikling og behovskartlegging.

Toppbilde: Steilnes fugleskjul tegnet av Biotope. Foto: Biotope

- Ti eksempler på design i endring