Byråleder i Morgenstern, Camilla Kim Kielland, forteller at byrået har vært i prosesser der det «har vært innafor å ikke betale på grunn av omfanget».

- Og vi har også vært i prosesser som har betalt, men der beløpet er symbolsk og kun dekker en brøkdel av tiden lagt ned i arbeidet. 

Hun antar at rundt 50 prosent betaler. Kielland mener likevel at en symbolsk betaling «ikke betyr at man kan kjøpe seg fri fra hva som helst».

- Det er ikke svart-hvitt. En tydelig avgrenset prosess uten betaling kan være minst like ryddig som en prosess med ofte symbolsk betaling og x antall runder. Vi elsker å konkurrere, og veldig gjerne også på kreative retninger og skisser. Men det må være et visst samsvar mellom det markedssjefene etterspør og eventuelt betaler – og det som faktisk leveres. 

- Hva skal til for at man skal klare å få betalt for kreative pitsjer - eller i større grad enn det man gjør i dag?

- Åpen og ærlig dialog mellom markedssjefer og byråer, men også byråene imellom. Nå snakker jeg kun på vegne av Morgenstern, men vi opplever at det har blitt enklere å navigere etter at vi fikk KFs 4 bud som et rammeverk vi kan bruke aktivt i prosesser, sier Kielland og henviser til Kreativt Forums guide for anbudsprosesser.

- Men det er et pågående arbeid, og et rammeverk som kan rakne, om byråer og annonsører bryter reglene – intendert eller ikke – eller det blir altfor utydelig hvor grensene om hva som er «innafor» og «utenfor» går. 

Les også: Over 40 byråer går sammen om pitsj-avtale: - Glad vi har landet dette

En bransje som i større grad honorerer de som deltar i konkurranser og pitsjer er arkitektbransjen. Det skjer som regel ved at Norske Arkitekters Landsforbund legger til rette for konkurransen og konkurransevilkår gjennom en utnevnt konkurransekomite. Disse utnevner en sammensatt og kvalifisert jury og det er denne juryen som vurderer forslagene og innstiller vinneren av konkurransen.

- Det står så mye spill og mange aktører som kommer til oss for bistand i arkitektkonkurranser som kan være svært kompliserte. De er opptatt av å få bredest mulig tilfang av forslag, de er opptatt av høy kvalitet, og selvsagt også å gjennomføre konkurransen på en måte som er bra for alle parter. Konkurranser er ofte utsatt for kritikk i etterkant, derfor er det viktig at konkurranser blir gjennomført på en så bra måte som mulig, sier Kari Bucher, generalsekretær i Arkitektforbundet til Kampanje.

Hun sier honoreringen ligger i størrelsesorden rundt en halv million kroner når et arkitektkontor deltar i konkurranser og at forbundet er involvert i omtrent 20-25 konkurranser i året.

 - Det er ikke fet business for kontorene og de tjener ikke på det, men vi opplever at mange er opptatt av gode konkurransevilkår, sier hun om ordningen.

Kari Bucher, som kjenner den norske markedsføringsbransjen godt etter blant annet ha vært leder av Oslo Markedsføringsforening, sier ordningen til arkitektforbundet er godt etablert, både de som skal utlyse konkurransene og de som deltar. Etter at konkurransene er over, blir også juryrapportene tilgjengelig informasjon for bransjen med tanke på kompetanseheving.

- Hvordan skal norske reklamebyråer komme dit arkitektene er i dag?

 - De må slutte å hore for å si det rett ut, og slutte å jobbe gratis som en byråleder en gang sa. Man blir fort beskyldt for å drive med kartellvirksomhet hvis man avtaler priser, men en må etablere noen etiske retningslinjer og slutte å jobbe gratis. Man må si nei. Hvis en som bransje ikke gir den motstanden, ødelegger man for seg selv og markedet og underminerer sin egen verdi for arbeidet. En må ta seg betalt for verdiskapningen. Samtidig så tror jeg en må slutte å levere kreative ideer i en konkurranse og det som det er knyttet et opphav til uten betaling. Det må være bransjestandarden, sier hun.

Kampanje har tidligere skrevet om annonsører som ikke betaler for pitsjer og innsatsen byråene legger ned i konkurranser. En av dem er Ikea som for noen år siden gjennomførte en større konkurranse uten betaling. I dag opplyser Ikeas norske markedssjef at de nå tilbyr kompensasjon.

- Vi erkjenner at deltakelse i pitsjeprosesser kan være både tidkrevende og ressurskrevende for byråer. Derfor har vi implementert en tilnærming som søker å minimere denne belastningen. Vi har innført innledende kjemirunder for å identifisere de byråene som best matcher våre behov og verdier før vi går videre til den mer omfattende brieffasen. Videre, for å kompensere de byråene som ikke går til siste fase, tilbyr vi en passende kompensasjon. Dette gjør det mer rettferdig og respektfullt overfor alle involverte parter, sier den norske markedssjefen i Ikea, Celin Kjenslie.

Hun sier Ikea i dag har et supert samarbeid med sine byråer, men at hun ikke er kjent med hvordan Ikea har praktisert pitsjer tidligere eller hvordan dette gjøres i de andre nordiske landene.

- Men det er positivt å se at flere av mine kolleger erkjenner den betydelige tids- og ressursinvesteringen som er involvert i pitsjprosesser, sier hun.

Les også: Ikea dropper pitsj-betaling: - Byråledere er altfor lite flinke til å sette ned foten

Men selv om mange markedssjefer gjerne vil betale for pitsjer slik det kommer frem «The Nordic CMO Survey», er det ikke sikkert det fungerer sånn i virkeligheten. Administrerende direktør i det kreative byrået Robert/Boisen & Like-minded, Kim Boisen, var i mange år leder for byråenes bransjeorganisasjon Kreativitet & Kommunikation i Danmark. Han sier at han ikke kjenner igjen tallene om at syv av ti vil betale for pitsjer i Norden.

- Det er under ti prosent av alle konkurranser der jeg opplever at det er en form for betaling, sier Boisen.

- Men det er også under ti prosent av alle konkurranser i dag der jeg opplever at lager en klassisk pitsj der man skal levere et kreativt produkt. Brorparten av alle prosesser foregår på en fornuftig og ordentlig måte der man velger en partner på bakgrunn av kjemimøter og bruk av tid, sier han.

Boisen mener at de typiske byråkonkurransene bør skrotes.

- Jeg har pitsjet i 35 år og det vi i utgangspunktet prøver å få kundene til å forstå, er at konkurranser er en gal måte å velge en byråpartner på, sier han.

- Mitt beste råd er å unngå pitsjen. Det sier vi fordi pitsjing er en kunstig prosess man setter opp, men som slett ikke avspeiler den virkelige interaksjonen mellom byrå og kunde, sier han.