I «De andres liv» møter vi en en ung kvinne som virkelig går inn i reality-bobla med den konsekvensen at det ekte livet glir forbi.

- Hun har TV'en på 24 timer i døgnet, og sånn som det er nå, så har du mulighet til å se på reality hele dagen. Da kan du ha mennesker rundt deg hele tiden som du etter hvert blir kjent med, men som ikke kjenner deg.

- Kjenner du på det selv også, at det kan være mer behagelig å se andre leve sine liv enn å leve sitt eget?

- Det tror jeg veldig mange kan kjenne på. Da jeg skulle begynne å skrive denne boka så tenkte jeg «Yes, nå kan jeg se masse reality og kalle det research». Men da ble det kjedelig. Det er kanskje slik at hvis du kan gjøre en «guilty pleasure» om til noe formålstjenlig såtar man bort hele moroa. 

Hovedpersonen tar besettelsen ett skritt videre når hun får seg jobb i som logger produksjonen på et grensesprengende TV-program kalt «Asylet». En logger følger innspillingen av en TV-produksjon og fører oversikt over situasjoner som filmes og når de skjer, slik at det blir enklere å klippe programmet. Etter hvert blir hovedpersonen noe langt mer enn en observatør og møtet med TV-bransjen får store ringvirkninger for livet hennes.

«Asylet» er en fiktiv realityserie som er sterkt inspirert av den tidvis brutale realitysjangeren som grodde frem etter årtusenskiftet. Tenk mer «Big Brother» og «Fear Factor», og mindre «The Voice» og «Sommerhytta».

- Vi begynte å presse deltakerne mer og mer på den tiden, for å se hva som var mulig. «Idol» var jo helt forferdelig på den tiden. Når man ser på det med dagens briller, så er det helt sinnssykt hvordan dommerne snakker til unge mennesker, sier Fjeldbraaten. 

Etter hvert blir hovedpersonen noe langt mer enn en observatør, og møtet med TV-bransjen og jobben som logger får store ringvirkninger for livet hennes.

Selv takket Fjeldbraaten nei da hun fikk mulighet til å få nærkontakt med realitybransjen.

- Da jeg gikk på Westerdals fikk jeg forespørsel om å være logger på «Paradise Hotel». Jeg dro jo ikke dit, men jeg har tenkt litt på hvordan det hadde vært hvis jeg dro. Det er noe veldig interessant i å overvåke folk som har valgt å bli overvåket i 24 timer i døgnet, sier Fjeldbraaten.

I dag jobber Ida Fjeldbraaten som tekstforfatter i reklamebyrået Mint Creativs sammen med AD Tone Humblen. Tidligere har hun jobbet i byråer som Hausmann og Saatchi & Saatchi.

Fjeldbraaten er ikke fremmed for at jobben i reklamebransjen preger forfatterskapet hennes på flere måter.

- Den forrige boka mi («Jerv» fra 2020, red. anm.) handlet om en dyrehage, og dette er på en måte en videreføring av tematikken, bare at menneskene plasserer seg selv inne i buret og vil bli observert. Det er kanskje en liten yrkesskade, at jeg har jobbet mye medobservatør og tilskuertematikk. 

Bøkene til Ida Fjeldbraaten tar utgangspunkt i en konkret idé, eller et konsept, som hun har lyst til å utforske.

- Har man noen fordeler som forfatter når man har en bakgrunn i reklamebransjen?

- Jeg tror kanskje det. Når man jobber på en såpass konseptuell måte så kan det resultere i bøker som er lettere å snakke rundt. Den konseptuelle tenkemåten kommer nok fra mine 15 år som tekstforfatter. Det er jo umulig at det ikke glir inn i dette arbeidet.

- Har du en bok i deg om reklamebransjen?

- Jeg har lekt med tanken. Jeg har flere ideer som jeg har lyst til å ta tak i og så får vi se om det blir denne boka eller den neste. Det er en spennende bransje å fortelle om, sier hun.