John Ridding har vært toppsjef i Financial Times siden 2006 og var i København denne uken for å snakke på den store verdenskongressen til den internasjonale medieforeningen World Association of News Publishers. Konferansen hadde fått navnet «Shaping the Future of News Media in the AI Era».

Der var beskjeden til over 1.000 medieledere at nyhetsorganisasjonene har forhandlingsmakt i møte med teknologiplattformene og at selskap som vil trene sine språkmodeller på kvalitetsjournalistikk må betale.

Ifølge Ridding har teknologiselskapene mer enn nok penger og viste til at de fem store teknologiplattformene tjente 80 milliarder dollar i overskudd i første kvartal 2024, opp 30 prosent fra 2023. Til sammenligning var det tilsvarende overskuddet til alle verdens nyhetsmedier på et sted mellom tre milliarder og seks milliarder dollar – årlig og ikke kvartalsvis.

- Det er både smart, så vel som riktig, å investere noen av disse midlene i journalistikken som vil forbedre tjenestene deres, sier Ridding.

Men også Financial Times kan nyte godt av kunstig intelligens og ny teknologi. FT-toppen kunne videre fortelle at leserne av Financial Times ved hjelp av ChatGPT kan svare på spørsmål med korte sammendrag fra artiklene til næringslivsavisen. Samtidig de også får et veikart til det originale kildematerialet. Videre kan Financial Times ved hjelp av oversettelsesprogrammer tilby sin digitale utgave til 25 språk, noe Ridding mener vil bety mer fart i avisens planer med å vokse globalt.

- Men hvis vi stenges ute fra møtet mellom leserne og informasjoner og dermed inntektene, betyr det lite, sier han.

Den største trusselen for mediehusene er ifølge Ridding med andre ord at kontakten med leserne brytes og at brukerne går direkte til plattformene.

- Jeg foreslår at en potensiell innretting av teknologiselskaper og nyhetsmedier for bruk av og betaling for original og troverdig journalistikk med effektive lenker til den journalistikken vil sikre kvalitetsmedier en plass på scenen med sin viktige rolle, sier Ridding.

Financial Times-sjefen er ikke den første til å gjøre en avtale med OpenAI. Tidligere har teknologiganten landet avtaler med både USA-baserte Associated Press, tyske Axel Springer, Frankrikes Le Monde og spanske Prisa Media. Også Rupert Murdochs mediekonsern News Corp med deres Wall Street Journal har fått i stand en kommersiell avtale.

I den norske mediebransjen er også kunstig intelligens og språkmodeller et av de aller heteste temaene for tiden. Kampanje har blant annet skrevet flere saker om hvordan den norske mediebransjen først og fremst har startet et arbeid som innebærer å utvikle egne nasjonale språkmodeller og ikke gå i forhandlinger med OpenAI.

- Er Financial Times-sjefen modig som gjør en avtale med Microsoft og OpenAI?

- Det kommer an på hvordan dealen er. Jeg tror det kan være rett vei å gå, men samtidig er det veldig viktig at du skjønner hva du gjør og at du også har mekanismer i den avtalen som gjør at du kan korrigere underveis, sier avtroppende Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund til Kampanje.

- Når du inngår avtaler så tidlig i et forløp som vi er nå, så ser du ikke alltid det. De som inngikk avtaler veldig tidlig med Google, de kom dårlig ut, og særlig de som låste seg inn i det. Det vil være et råd jeg har i forhold til den problematikken og hvordan man bør tenke. Du må ha noen korreksjonsmekanismer.

Schibsted-sjefen, som har sin siste arbeidsdag i mediekonsernet neste fredag, var til stede på den internasjonale konferansen for verdens medieledere denne uken og hørte foredraget til Financial Times-toppen. Senere deltok hun i en panelsamtale blant toppledere fra blant annet New York Times, en avis som valgt å gå i strupen på OpenAI og saksøkt selskapet.  

- Bransjen virker splittet internasjonalt med Axel Springer, Murdoch og nå også Financial Times som inngår avtaler og New York Times som saksøker på andre siden?

- Vi ser nok et lite mønster nå om at enkelte store medieselskap gjør avtaler og andre sitter litt på gjerdet, sier Skogen Lund.

Les også: Lanserer norsk språkmodell med data fra Schibsted og NRK

I en fersk undersøkelse fra den internasjonale bransjeorganisasjonen WAN-INFRA rundt kunstig intelligens kommer det frem at halvpartene av mediesjefene sier de er optimistiske med tanke på hvordan den nye teknologien kommer til å påvirke nyhetsorganisasjonene de neste 3-5 årene, mens nesten fire av ti svarer at «de er bekymret».  

Enda mer interessant er svaret på om medietoppene foretrekker å forhandle direkte med plattformene med tanke på å lisensiere innhold. Tolv prosent vurderer New York Times-sporet og vil finne en løsning i retten, mens to av ti sier de vil «vente å se».

Den danske medietoppen Stig Ørskov, som også har vært vertskap for den store mediekonferansen som gikk av stabelen i København denne uken, mener kunstig intelligens åpner for store muligheter, men også mye usikkerhet.

- Når det handler om kunstig intelligens, så er medieindustrien todelt. Det er mange muligheter og vi blir bedre til å lage personalisering, anbefalinger og effektivisering, men likevel. Det er en betydelig nervøsitet i forhold til hva de store techplattformene som OpenAI og Google kommer til å gjøre fremover? Men her opplever jeg at vi er mer nervøse i dag med tanke på hva Google gjør rundt kunstig intelligens enn OpenAI, sier Ørskov til Kampanje.

- Hva går bekymringen på?

- Det går på at det kommer noen mellom oss og leserne. En fordel for oss nordiske mediekonsern som Schibsted, Bonnier og oss så har vi en større andel av brukerne våre gjennom en direkte relasjon enn mange andre, sier Ørskov.

- Financial Times gjør en avtale direkte med OpenAI, er det klokt?

- Ja, jeg tror det er klokt å gjøre en avtale, men jeg tror også det er klokere hvis vi kan lage en avtale hvis man lage en avtale kollektivt og særlig for oss som befinner oss i mindre land, sier Ørskov.

Les også: Kunstig intelligens-satsing splitter norske mediehus: - Ikke vært rett frem

Han sier det i Danmark i dag jobbes med et felles initiativ med alle danske medier om at industrien må forhandle sammen.

- Det er en ganske stor sak. Vi er blitt enige om å gå sammen til OpenAI og Google og få en større forhandlingsmakt sammen. Det gjør vi fordi vi mener vi har rettigheter som det skal betales for. Men selv med vår størrelse så vil stå langt ned i køen hos OpenAI, sier han.

Han sier danske medier ikke er i direkte forhandlinger i dag, men at «det er et ønske». Samtidig tror Ørskov også at man må jobbe med å utvikle danske språkmodeller slik at det er tjenester som konkurrerer på markedet.

- I en forhandling med OpenAI, hvor mye er danske nyheter verdt?

- He he, det er det heldigvis klokere mennesker enn meg som må finne ut. Men det er mange millioner kroner, sier Ørskov.

Tidligere har flere medier spekulert i at Rupert Murdochs mediekonsern News Corp med sin avtale sikret har seg inntekter på 250 millioner dollar i året de neste fem årene, mens tyske Axel Springer har landet en avtale på flere hundre millioner euro.  

Også Microsoft-selskapet OpenAI var til stede på konferansen med sjefen for mediepartnerskap, Varun Shetty. Han understreket at målet for ChatGPT-eieren var å være «en samarbeidspartner og ikke en fiende» for mediene. Det vil ett av verdens ledende kunstig intelligens-selskap være gjennom å tilgjengeliggjøre «nyhetsmedienes innhold for brukerne».

- Hvis vi ikke kan vise frem verdien av å være en del av vår forretning, er det en også en mulighet å velge ikke å være med, sier Shetty.

Men utrullingen og avtalene OpenAI gjør nå med mediehusene blir ikke bare tatt varmt imot. I desember ble New York Times den første store amerikanske mediegruppen som saksøkte OpenAI og Microsoft. Avisen har blant annet argumentert med at teknologiselskapene har hatt «en gratis reise» på millioner av artikler for å bygge modellene som ligger til grunn for ChatGPT.

- Det gjenstår å se hvordan søksmålet vil utspille seg, men utover kan vi ikke kommentere så mye mer på det nå, sier Alex Hardiman i New York Times.

Stig Ørskov i danske JyllandsPosten/Politiken tror likevel den amerikanske avisen vil gå med på en avtale hvis betingelsene er gode nok.

- Når jeg snakker med New York Times så sier de at de også gjerne vil lage en avtale, men det skal være en bedre avtale enn det OpenAI har foreslått, sier Ørskov.

Les også: Advarer norske medier i KI-kampen: - Som å kjempe mot vindmøller