Reagerer på nye funn om statlige PR-kutt: - Framstår som slag i tomme luften

Kommunikasjonsforeningen er ikke særlig imponert over det politiske håndverket til regjeringen. - Et opprørende tiltak.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist
Nafisa Zaheer
Nafisa Zaheer Journalist

Mandag morgen kunne Kampanje fortelle at finansminister Trygve Slagsvold Vedum og regjeringens kamp mot PR- og kommunikasjonsbransjen har spart staten 17,4 millioner kroner, om en ser på de 20 statlige virksomhetene som ble identifisert som konsulentverstinger og som fikk pålagt kutt på grunn av det regjeringen mente var for store innkjøp av ekstern kommunikasjonshjelp. 

En kartlegging Kampanje har gjennomført, hvor de 20 statlige virksomhetene har trukket ut tall på sin byråbruk, viser at de samlet sett kjøpte tjenester for 83,5 millioner kroner i 2022 mot 101 millioner kroner i 2021. Det reelle samlede kuttet for alle virksomhetene kan ha vært så lavt som fem millioner kroner, i og med at Folkehelseinstittutet hadde unormalt høye og ekstraordinære pandemikostnader tilknyttet kommunikasjon i 2021.

Les også: Vedums kamp mot PR-bransjen har spart staten 17 millioner kroner: - Burde vært unngått

- Kampanjes gjennomgang av statlige virksomheters kjøp av kommunikasjonstjenester er interessant. Slik jeg leser artikkelen virker det som at regjeringens kuttkrav ikke har hatt den helt store effekten. Det er ikke veldig overraskende, sier leder i kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, til Kampanje.

- Er dette noe regjeringen kan stå inne for og si var et bra tiltak?

- Nei, dette var og er et opprørende tiltak. Trygve Slagsvold Vedums kritikk av kommunikasjonstjenester i staten og regjeringens kuttkrav framstår som slag i tomme luften, sier Fehr og fortsetter:

- Det virker ikke som de har hatt kunnskap om hva kommunikasjonsavdelingene i det offentlige faktisk leverer og hvorfor det kjøpes inn kommunikasjonstjenester fra byråer. Dette handler i bunn og grunn om å få budskapet fram til dem som trenger det og bidra til dialog mellom innbygger og staten. Mener virkelig regjeringen at man skal kutte i det?

Les også: Nekter å tallfeste PR-kutt i statsbudsjettet: - Håper regjeringen har erkjent at det er lurt å kjøpe gode råd

- Betydelig element av symbolpolitikk

Kartleggingen av «konsulentverstingenes» kommunikasjonskjøp i 2022, viser et stort spenn i byråbruk og kjøp av eksterne kommunikasjonstjenester. Flere av virksomhetene la igjen null kroner i kommunikasjonsbransjen i fjor, mens eksempelvis NTNU la igjen over 20 millioner kroner. 

De fem virksomhetene som brukte mest var for øvrig NTNU, Bufdir, Utdanningsdirektoratet, Forskningsrådet og Politiet. De la ut rett under 60 millioner kroner av de totalt 83,5 millionene som «konsulentverstingene» bokførte på eksterne kommunikasjonstjenester i 2022.

Næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme, som tidligere har kritisert regjeringens jakt på PR-bransjen, mener hele saken bærer et tydelig preg av symbolpolitikk. 

- 17 millioner er lite for en hel stat, men kan ramme enkeltetater, og enkeltbedrifter hardt. Så her ligger det et betydelig element av symbolpolitikk, sier Abelia-direktøren.

Kampanje har gjentatte ganger forsøkt å få Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i tale om det som var en av hans fanesaker under valgkampen sist. Vedums rådgiver og statssekretær i Finansdepartementet, Lars Vangen, skriver i en e-post til Kampanje at det er viktig for Senterpartiet og regjeringen å redusere konsulentbruken i staten.

- Det betyr ikke at det kan være nødvendig å bruke eksterne ressurser i enkeltprosjekter, men et signal om at denne typen pengebruk skal holdes på et minimum. Spesielt har det vært viktig for oss å redusere bruken av PR-byråer i staten. Dette må gjøres i samarbeid med de underliggende etatene, skriver Vangen. 

Les hele svaret til Lars Vangen her.

- Tallene viser at staten er en nøktern innkjøper

Seniorrådgiver og partner i PR-byrået WergelandApenes, Martin Apenes, har tidligere uttalt seg i Kampanje om færre offentlige anbud i kjølvannet av regjeringens instruks til alle offentlige etater om å redusere kommunikasjonskjøpene. 

Apenes forventer at regjeringen «legger denne ballen død snart.»

- Det er noe som heter «kill your darlings», og vi forventer at regjeringen legger denne ballen død snart. Det er vel bare en liten krets i regjeringsapparatet som tviholder på PR-boikotten nå, så vidt vi forstår, sier han til Kampanje. 

Han mener at «konsulentverstingenes» pengebruk allerede viser en nøktern holdning. 

- Jeg har ikke truffet en eneste moderne statlig leder som synes det er en god idé å tømme verktøykassa for kommunikasjonsvirkemidler. Gjennomgangen viser vel bare at staten har vært en nøktern innkjøper allerede før regjeringen innførte boikott. De oppdragene vi har utført for statlig virksomhet har utelukkende bidratt til at staten har løst pålagte oppgaver bedre.

Les også: PR-byråene kjemper om færre offentlige kontrakter: - Innkjøperne har fått beskjed om å roe seg

- Staten presser prisen i kjelleren

Apenes sitter selv på en rammeavtale med en av de berørte «konsulentverstingene», NTNU. Universitetet sier selv det har blitt langt færre innkjøp over den avtalen, og de er blant flere virksomheter som bekymrer seg over egen kommunikasjonskapasitet med regjeringens føringer. 

- God kommunikasjon fører blant annet til bedre forståelse for politikernes beslutninger og prioriteringer, noe også sittende regjering burde vite å verdsette, kommenterer Apenes. 

Han undrer seg samtidig over svarene til Vedums nære rådgiver og statssekretær i Finansdepartemnetet, Lars Vangen, som overfor Kampanje påpeker at det er viktig for regjeringen «å redusere bruken av PR-byråer i staten».

- Da er det fort gjort å tro at det er bransjen som skal rammes og ikke staten som skal spare penger. Staten er en dyktig innkjøper og presser prisen i kjelleren. I mange sammenhenger er det å sette ut oppdrag eksternt mer lønnsomt enn å bruke egne ressurser, som kanskje verken har kompetanse eller kapasitet.

Her ser du hvor mye de statlige etatene og direktoratene brukte på eksterne kommunikasjonskjøp i 2022 sammenlignet med 2021. Alle tall i MNOK. De fem øverste virksomhetene brukte tilsammen 60 mill. – NTNU brukte klart mest

 

Virksomhet  2022  2021 Endring i %
NTNU 21,9 16,0 + 26,9
Bufdir 12,6 14,4 - 14,3
Utdanningsdirektoratet 10,1 8,2 + 18,9
Forskningsrådet 7,8 16,2 - 108,0
Politiet 6,7 2,8 + 57,2
Helsedirektoratet 5,0 5,9 - 16,6
Universitetet i Bergen 3,9 4,0 - 2,5
FHI 3,9 15,9 - 307,7
NAV 2,2 3,5 - 60,3
Skatteetaten 2,0 0,7 + 67,5
Oslo Met 1,7 3,7 - 117,6
Statens Vegvesen 1,6 3,2 - 100
Høgskulen på Vestlandet 1,5 0,7 + 53,7
FFI 1,4 1,4 - 3,6
Oljedirektoratet 0,9 0,1 + 89,2
Forsvaret 0,3 1,9 - 496,8 
Tolletaten 0,1 0,9 - 1700,0
Digitaliseringsdirektoratet 0 1,2 0
Landbruksdirektoratet 0 0,3 0
Forsvarsmateriell 0 0 0
Totalsum: 83,5 100,9 - 17,3

 

Reagerer på nye funn om statlige PR-kutt: - Framstår som slag i tomme luften