Parrallelt med at diskusjonen gikk på scenen kunne Kampanje avsløre at NRK i det reviderte statsbudsjettet fikk en «gavepakke» fra regjeringen på 130 millioner kroner. Oppjusteringen av NRK-budsjettet i revidert nasjonalbudsjett skjer som en følge av høyere lønns- og prisvekst enn ventet.

Les mer: NRK får 130 millioner kroner ekstra fra regjeringen: - Skal komme publikum til gode

Til Kampanje sa økonomisjef Andreas Norvik at de ville tilnærmet seg de store kuttene før jul på en annen måte om de visste om disse pengene.

Kuttene har blant annet resultert i at NRK har måtte ta programmene Kåss til kvelds og Sportsrevyen av luften, samt at over 100 NRK-ansatte har gått ut dørene.

Det er lite sympati å finne for NRK hos Schibsted-sjefen når det kommer til nedskjæringene statskanalen har gjort i år. 

- Ja, NRK har kuttet noe, men de har ikke kuttet noe i forhold til hva vi andre mediehus har vært gjennom, sier Kristin Skogen Lund til Kampanje.

Hun mener transformasjonene Schibsted har vært gjennom har vært «ekstremt disiplinerende» og gjort dem mer moderne og mer effektiv.

- Kanskje kunne NRK blitt mer disiplinert av å gå gjennom noen sånne transformasjoner, tror hun.

Skogen Lund reagerer også på at kringkastingssjefen omtaler NRKs bidrag til Medie-Norge som «en gave til folket» og noe som kommer alle til gode.

- Vel, det går over skatteseddelen og ingen kan velge det bort, påpeker Skogen Lund.

- Så dette er en justering regjeringen burde droppet?

- Jeg har ikke hørt om denne justeringen før nå, så det er sikkert dumt av meg å kommentere det spesifikt, men man må i hvert fall anerkjenne at det ikke er et frivillig tilbud.

Ifølge NRK-sjefen er statskanalen i ferd med å trekke seg tilbake fra de store amerikanske teknologiplattformene. Det er Schibsted-sjefen glad for.

- Hva står øverst på ønskelisten din nå?

- Det ville være at NRK modererer noe av den publiseringen som åpenbart er i direkte konkurranse med oss, sier Skogen Lund.

Kristin Skogen Lund trekker frem NRK-podkasten «Oppdatert» som et eksempel. Den ligner altfor mye på Aftenpostens «Forklart», mener hun.

- Det er to identiske produkter. Det trenger vi ikke.

TV 2-sjefen sier han har respekt for at NRK også har innhold som ligner på de kommersielle mediene, det være seg podkaster med Sophie Elise, gratissaker på nett eller TV-programmer som «Maskorama».

- Men både Schibsted, Amedia og vi i TV 2 tenker av og til at her tar de for seg områder der vi kunne hatt gode forutsetninger for å skape gode inntekter til å finansiere programmene våre og journalistikken vår fremover, sier han.

- Blir NRK mer og mer kommersiell?

- Jeg synes ikke det, men de utforsker nye områder og tester og noen ganger går de videre og andre ganger stopper de. Slik skal det også være. Men vi har ikke sett noe stort skifte, slik vi ser i Danmark, Sverige og i Finland, sier Sandnes.

- Der konsentrerer de statlige allmennkringkasterne seg mer om kjerneoppdraget og mindre om det de kommersielle driver med. NRK har et bredere nedslagsfelt enn de andre nordiske og statlige allmennkringkasterne har, legger han til.

De to allmennkringkasterne, NRK og TV 2, har i dag rundt seks milliarder kroner i inntekter hver. Men det er en forskjell.

- I TV 2 starter vi på null hvert år. 1. januar starter vi på null. Så handler det om å sikre at vi har muskler til å konkurrere. NRK starter med - jeg vet ikke hvor mange milliarder kroner - og det er deres modell. Vi må jobbe med musklene våre til enhver tid, sier han.

Anders Opdahl mener NRK må være bevisste på valgene de tar slik at det ikke kræsjer med hva de kommersielle har gjør.

- Når man er så stor og mektig som det NRK er, så må man ha bevissthet. For NRK å ha en bevissthet rundt andre aktørers motiver, inntjening og den biten der. Det tror jeg er en viktig lærdom tror jeg. Men at NRK er skarp og modig synes ikke jeg er til hindre for oss andre, sa Opdahl.

Vibeke Fürst Haugen svarte med å peke på at en sterk offentlig allmennkringkaster, sammen med et mediemangfold, er viktig for land som scorer godt på demokrati, pressefrihet og ytringsfrihet.

- I Norge er det et velfungerende mediemangfold. Det tenker jeg er en forutsetning for at vi kan stå her og snakke på den måten vi gjør nå. Ja, NRK, den offentlig finansierte allmennkringkasteren, må kunne eksperimentere også med å nå unge, sa hun.