Crerar forteller at hun først fikk nyss i at britiske høytstående politikerne hadde festet i Downing Street – mens befolkningen satt innelåst hjemme på grunn av strenge koronarestriksjoner – i januar i fjor.

- På det tidspunktet var dette en tredjehåndsfortelling og et rykte. Jeg klarte ikke å få det bekreftet fra hovedkilden, så jeg parkerte informasjonen litt i bakhodet, sier Crerar. 

- Så kan vi spole frem til oktober – da fikk jeg tak i håndfast bevis på at dette hadde funnet sted. Vi hadde ikke nok til å publisere, men det fikk meg til å kaste et nytt blikk på historien. Det viste seg da at festingen hadde vært mer utbredt enn det jeg trodde og at det ikke var snakk om en isolert hendelse. Det var en kultur av festing og drikking i nummer 10 (adressen til statsministeren i Downing Street i London (red.anm.), mens resten av landet fulgte de veldig strenge lockdown-reglene som ble pålagt av regjeringen.

De neste seks ukene dreide alt seg om å sette sammen puslespillbitene. Hun tok kontakt med flere kilder, dobbeltsjekket alle fakta og sjekket datoer og timeplaner. Så gjenstod det å få godkjenning fra øverste hold i avisa og fra advokater.

- Mange jeg pratet med så for seg at saken ikke kom til å bli stor, men jeg trodde annerledes, ettersom så mange måtte ofre noe under pandemien. Mange ofret enormt mye – og det er ingenting befolkningen liker mindre enn dobbeltmoral. De hadde fulgt reglene, men det hadde ikke regjeringen.

Crerar forteller at det tok omtrent en uke før saken eksploderte. Da hadde konkurrerende ITV News kastet seg på historien og publiserte en video av at en av de ansatte i Downing Street - som senere måtte gå av - lo og vitset om festingen.

- Da føltes det som at alle avisene fulgte saken. De innså hvor stor påvirkning saken hadde. Aviser over hele det politiske spekteret fulgte opp og avslørte flere sosiale samlinger.

Etter «Partygate» ble det igangsatt både intern granskning og politietterforskning, som fortsatt pågår. Selv om flere har krevd Johnsons avgang etter avsløringene, tviler Crerar på at det faktisk kommer til å skje. Hun mener likevel at avsløringene har vært svært skadelige for ham og har satt posisjonen hans i fare, spesielt fordi han er den første sittende britiske statsministeren som har brutt loven.

- Fordi vi nå er inne i en økonomisk krise, kommer ikke Parlamentet til å ønske å fjerne ham. De har ikke noen annen kandidat som kan stille. De kommer heller til å gå inn i det neste valget med en mangelfull kandidat som Johnson, enn å satse på et ukjent alternativ. Da risikerer de å tape valget til opposisjonen.

Hun sier at hun mistenker at Johnson derfor kommer til å «halte videre». 

- Det kommer til å komme flere skandaler. Dette er Boris Johnson og han kommer ikke til å forandre seg. Han kommer til å fortsette, oppleve mer skade på ryktet sitt, og så bli møtt med en skikkelig kamp i neste valg.

Tidligere denne uken slapp Reportere uten grenser sin årlige pressefrihetsindeks, som viser at Storbritannia har klatret seg opp fra 33. til 24. plass i den årlige målingen av medienes uavhengighet, sikkerhet for journalister og graden av ytringsfrihet. 

Crear forteller at Johnsons presserådgivere og kampanjemedarbeidere hadde et svært fiendtlig forhold til pressen før pandemien. Flere hendelser, der aviser, organisasjoner og politikere i opposisjonen har blitt nektet adgang til pressekonferanser, førte til at aviser over hele det politiske spekteret kritiserte Johnson for å kvele pressefriheten.

- Han har flere ganger nektet å stille til intervjuer, fordi de heller foretrekker å ha regien selv. Boris Johnson er en løs kanon. Han kan være veldig disiplinert, men han kan også være veldig uforutsigbar og si dumme ting.

Crear mener imidlertid den britiske regjerings forhold til pressen er på bedringens vei. 

- Som en tidligere journalist hatet Johnson å bli sett på som en som prøvde å kvele den frie pressen. Under pandemien inngikk Parlamentet en slags våpenhvile med media. Det var begynnelsen på en ny dynamikk, men han har stadig et uortodoks forhold til pressen. Hans måte å håndtere pressen på har vært avlede, slå hardt ned på og å benekte kritikk, og presseapparatet hans har fulgt etter. 

Les også: Reportere uten grenser med dyster dom over pressefriheten