Konsernsjefen Anders Opdahl, som den siste tiden har landet både en stor rettighetsavtale med TV 2 og bladd opp 45 millioner kroner for en post i Harald Strømmes nye TV-selskap, MyGame, kan likevel trekke frem noen utfordringer.  

- Hva er den mørke skyen på horisonten slik du ser det nå?

- Vi har fortsatt vesentlige printinntekter og det kommer til å være krevende i fortsettelsen. Vi må generere nye inntekter. Så det vil handle om omstilling i papirverdikjeden. Når volum faller i antall abonnenter så oppstår det utfordringer på distribusjon, og da an det bli aktuelt å se på frekvens, sier han.

Her har Amedia begynt arbeidet med å ta ned enkelte utgivelser og der én av de største omleggingene skjedde i Fredriksstad Blad som gikk fra seks til tre utgivelser. Det samme gjorde også Moss Avis og Sarpsborg Arbeiderblad.

- Hadde alle avisene samme digitaliseringsgrad, ville det vært letter å gå frem. Der vi lykkes er å ta ned frekvens med de avisene som er digitalt modne. Men dette blir spennende å se når vi er tvunget til å se mer strukturelt på det, sier Amedia-sjefen.

Les også: Amedia går inn med 45 millioner i MyGame - store underskudd venter det nye strømmeselskapet

En annen utfordring er jakten på folk, noe som opptar Amedia-sjefen som leder et selskap med hele 2.500 ansatte og hvorav 1.000 av dem er redaksjonelle medarbeider. For som i en rekke andre sektorer, er det også i mediebransjen knapphet på folk.

- Det er en kjempeutfordring. Det ene er mediebransjen som sådan, men vi merker det ekstra godt på kroppen fordi vi driver virksomhet både i store byer og langt ut i periferien i distriktene og der ser vi det. Det var vanskelig i utgangspunktet og nå er det bare vanskeligere. Kampen om folk og talenter kommer til å bli kjempeviktig fremover, sier Opdahl.

Han sier mediekonsernet nå investerer betydelig på det som på konsernspråket heter human resources (HR) eller personalressurser, et område Opdahl innrømmer mediekonsernet «ikke har vært like sterke på historisk».

- Nå jobber vi aktiv med en egen strategi på HR-området hvor vi skal posisjonere oss bedre for å få tilgang på de beste talentene både redaksjonelt, men vel så mye kommersielt og på teknologi, sier Opdahl.

Også for styrelederen i Amedia, André Støylen, er det bestenotering for selskapet han kjøpte i 2016 som leder av Sparebankstiftelsen fra Telenor, LO og Fritt Ord ved å bla opp 400 millioner kroner i kontanter. Støylen er i dag også administrerende direktør i Amediastiftelsen hvis eneste formål er å eie aksjer i avishuset. Nå kan han glede seg over de sterke resultatene til Amedia. 

- Resultatene er det Anders Opdahl og hans team som legger frem, men det jeg kan si er at tallene ikke har vært så høye siden jeg kom inn. Så skal vi legge til at deler av veksten også er kjøpt inn med blant annet Tun Media, sier Støylen.

For det har vært et innholdsrikt og aktivt år for Amedia-konsernet på oppkjøpssiden med kjøpet av Budstikka på starten av året og kjøpet av majoritet i Nationen-eier Tun Media på sommeren. Den kjøpte virksomheten stod for rundt en tredjedel av inntektsveksten på en snau halv milliard kroner, eller en vekst på 12,8 prosent. Samtidig vokser også kostnadene også med tilsvarende prosenter, men driftsmarginen er likevel på solid 15,2 prosent.

- Det er helt nødvendig for å ha muskler til å drive videre både i forhold til sportsrettigheter og annet innhold og andre prosjekter du trenger for å øke tilbudet til forbruker, sier Støylen.

Han sier Amedia har endret seg mye siden Sparebankstiftelsen kom inn på eiersiden og selskapet hadde 1,7 millioner lesere og 62 abonnementsaviser. I dag når Amedia mer enn to millioner lesere og har over 100 aviser.

- Konsernet er noe helt annet i dag enn det var i 2016, sier styreleder Støylen.

Også på abonnementstallene har det skjedd mye siden stiftelsen kom inn på eiersiden. For fem år siden hadde Amedia 370 000 betalende kunder, mens dette tallet i dag nesten har doblet seg med til sammen 723.000 abonnenter.

Samtidig økte antall kunder som benyttet seg av den digitale innloggingsløsningen, aID, gjennom året med 205 000 til 370 000. Dermed passert opplagsinntektene for første gang to milliarder kroner i regnskapstallene for 2021, etter å ha lagt på seg med drøye 200 millioner kroner i 2021. Dette skyldes i hovedsak nye titler inn, lengre kundeforhold til abonnentene og økt salg av totalproduktet +Alt som leserne tilgang til alt innhold i over 70 aviser og som i dag teller 161.000 husholdninger.  

Støylen mener resultatene nå viser at mediekonsernet har klart å omstille seg til det digitale.  

- Det mest oppløftende er at hele den norske avisverden har klart overgangen til den digitale økonomien og fått til abonnementsbetaling på nett. Skal du summerer de siste årene i en setning så blir det forklaringen. Hadde man ikke klart den overgangen, så hadde ikke dette sett like bra ut, sier han.