Pressestøtte-kamp i Høyre – nytt forslag møter motstand i egne rekker

Høyre foreslår å «fase ut» dagens ordning i løpet neste stortingsperiode. - Det er ikke noe stort poeng å rive av dette plasteret sakte, sier Heidi Nordby Lunde.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Denne helgen er det landsmøte i Høyre og på sakslisten står det en rekke forslag om blant enerettsmodellen til Norsk Tipping, sexkjøploven og salg av sterkøl i butikk.Men også på medieområdet er det duket for diskusjon. I forslaget til nytt partiprogram for den kommende stortingsperioden 2021 til 2024 så vil programkomiteen «fase ut pressestøtten til riksgdekkende aviser». Det har skapt reaksjoner i partiet og en av dem som er kritisk er stortingsrepresentant og Høyres mediepolitiske talsperson Tage Pettersen fra Viken Høyre.

- Fase ut kan sikkert tolkes i ulike retninger, men det betyr at noe skal ta slutt en dag og jeg tenker at i mediemangfoldets navn så har vi behov for en pressestøtte for riksdekkende medier en del år til. Det kan godt være at vi kommer til en tid hvor vi kan fase den ut, men ikke i den fire års perioden som programmet er ment for, sier Pettersen ti Kampanje.

- Du ser behovet for fortsatt støtte til de riksdekkende?

- Selv om jeg er en talsperson for en endring over mot de lokale mediene, så har vi ikke sett virkningene av denne vridningen i mer enn ett år, sier han.

Medietilsynets utregninger viser at nesten 215 millioner kroner fra pressestøttepotten går til de ti største mottakerne av støtten.

Mer harmoni er det å finne videre i det nye programutkastet hvor det heter seg at Høyre skal flytte pengene fra de nasjonale avisene og over til de regionale og de lokale avisene. Samtidig vil man på sikt skrote dagens modell og erstatte den med «fond for undersøkende journalistikk».

- Hva synes du om det åpner for at også nisjemedier gis støtte?

- Jeg synes det er greit og at en modernisering av mediestøtten også kan innebefatte det. Den type publikasjoner har også en funksjon med tanke på å dekke både geografiske og hvite flekker på kartet, sier han.

Les også: Massivt rødgrønt flertall blant norske journalister - Listhaug langer ut mot Medie-Norge

Jeg tror ikke det er bra for mediemangfoldet, for den undersøkende journalistikken eller for demokratiet i Norge at man roter med pressestøtteordningen. Sigvald Sveinbjørnsson, sjefredaktør i Bergensavisen.

- Ønsker å opprette et fond

Stridstemaet er nå hvor raskt denne omleggingen skal skje slik det er formulert i programutkastet, signert ledende Høyre-politikere som Linda Hofstad Helleland, Henrik Asheim og Heidi Nordby Lunde.

- Vi ser at noen stikker av med en veldig stor del av potten. Samtidig ser vi en stor oppblomstring av lokale medier som vi mener er til det bedre og vi ønsker derfor å fase ut den nasjonale støtten og vri den mer over mot lokale og regionale medier, sier Heidi Nordby Lunde til Kampanje.

Hun sier at det uansett ikke er snakk om å «slette alt over natten», men mener samtidig at fire år burde være mer enn godt nok med tid for de største mottagerne av pressestøtten til å omstille seg, det være seg Klassekampen, Vårt Land eller Dagsavisen.

- Det er ikke noe stort poeng å rive av dette plasteret sakte. Det handler også om å omstille raskt, så alternative løsninger kan blomstre. De færreste bedrifter i dag får jo fire år til å endre seg, sier hun.

Forslaget til Høyre, og som det virker å være bred enighet om, er at nivået på den direkte støtten skal videreføres. I dag pløyes det over 350 millioner kroner over til støtteberettigede aviser gjennom statsbudsjettet og over pressestøtten. Nå skal denne modellen legges om, foreslår Nordby Lunde.

- Vi ønsker å opprette et fond som stimulerer til kritisk og undersøkende journalist og her vil det jo også får de nasjonale være mulig å søke og kanskje oppstår det også nye journalistiske organisasjoner. Vi skal ikke begrense dette fondet bare til de lokale og regionale mediene, også de nasjonale vil kunne søke. De vil nok få redusert sin støtte, men ikke miste den, sier hun.

Hun sier Oslo Høyre neppe vil støtte forslaget fra Tage Pettersen i Viken Høyre som altså går på å dempe formuleringen fra «fase ut» til «å redusere».

- Hvis Viken og Tage Pettersen er redd for at det skal gå for raskt, så mener jeg fire år er nok tid. Vi ønsker å vri støtten over mot lokale, regionale og kanskje nye medieorganisasjoner og ser ikke noen grunn til å tvære det ut. Effekten av endringene blir også mindre når du drar det ut i tid. Her tror jeg det er mulig å få til et hurtig oppsving uten at vi skyller babyen ut med badevannet, sier Nordby Lunde.

- Håper på mindre dramatiske endringer

Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm sier han hadde «forventet mer av det ledende regjeringspartiet». Dagsavisen er en av de store mottakerne pressestøtte med rundt 30 millioner kroner. 

- I hvertfall i forhold til å være lojal med linjene i den mediepolitikken egen regjering la fram så sent som i 2019. Samtidig er ikke dette veldig overraskende som primærstandpunkt fra Høyre. Vi får håpe og tro at både stortingsflertallet og de andre regjeringspartiene er ansvarlige og opptatt av mediemangfold, og i så fall håper jeg på mindre dramatiske endringer enn det som her skisseres, sier han.

 

Jeg er generelt skeptisk, og det burde også Høyre være, til at staten skal opprette et fond for undersøkende journalistikk.

I mediemeldingen fra 2019 heter det at regjeringen skal starte et arbeid med sikte på å «omfordele til små, lokale aviser».  I fjor var Bergensavisen (BA) avisen som mottok nest mest pressestøtte, etter Klassekampen, med hele 37 millioner kroner, men heller ikke BA-sjefen er overbevist.

- Nå er jo vi en lokalavis, så man kunne kanskje tro at dette forslaget ville vært gunstig for oss, men jeg tror ikke det er bra for mediemangfoldet, for den undersøkende journalistikken eller for demokratiet i Norge at man roter med pressestøtteordningen, sier administrerende direktør og sjefredaktør i Bergensavisen, Sigvald Sveinbjørnsson, til Kampanje. 

Videre sier han at han mener pressestøtteordningen fungerer godt slik den er nå. Han mener at den har kommet lokalavisene til gode, og at den har sørget for at det er sterke og gode alternativer og et stort mediemangfold på riksplan. 

- Jeg er generelt skeptisk, og det burde også Høyre være, til at staten skal opprette et fond for undersøkende journalistikk. Får man et fond som skal dele ut av en statlig organ, så vil det ha en stor betydning for hvilke temaer som blir belyst, og for hvilke aviser, redaksjoner og journalister som blir tildelt midler, sier Sveinbjørnsson.

Hos MBL sier administrerende direktør Randi S. Øgrey at de er opptatt av en aktiv mediepolitikk «både lokalt, regionalt og nasjonalt»

- Fremover er det viktig med forutsigbare virkemidler som underbygger innovasjonen og som er plattformnøytrale. Bransjen står midt i digitaliseringen hvor vi lykkes godt med digital brukerbetaling mens kampen om de digitale annonsekronene er krevende. Her konkurrerer norske mediehus mot de globale tech-gigantene. Her er det avgjørende viktig at konkurranse blir mer transparent og rettferdig fremover, sier Øgrey.

Her kan du se de to forslagene til pressesøtte som blir spilt inn på Høyres landsmøte: Uenighet om pressestøtte

  • I Høyres utkast til program heter det blant anne at «Høyre vil fase ut pressestøtten til riksdekkende aviser og overføre denne til lokalmedier og et fond for undersøkende journalistikk og digitalisering.»

  • I Viken Høyres forslag derimot heter det at Høyre vil «redusere pressestøtten til riksdekkende aviser og øke overføringene til lokalmedia og et fond for undersøkende journalistikk og digitalisering, samtidig som mediestøtten moderniseres for å sikre mediemangfoldet.»

Pressestøtte-kamp i Høyre – nytt forslag møter motstand i egne rekker