Oppgavene fremover blir blant annet å få oslofolk til å beholde flere av de mer klimavennlige vanene de har tillagt seg under koronapandemien og få dem tilbake til kollektivtrafikken når smittevernsreglene mykes opp.

 - Hvordan forventer dere at interessen for disse to avtalene vil være?

- Vi tror og håper det er flere leverandører som vil jobbe sammen med oss for å få enda flere til å ta klimavennlige valg. Klimautfordringen er stor, og mange av tiltakene er komplekse og krevende. Det er heller ikke slik at alle tiltak bare kan vedtas. Skal Oslo lykkes med å nå målene som er satt, må privatpersoner, næringsliv og det offentlige bidra. De må få vite hva de kan gjøre og hvorfor – og her spiller kommunikasjon en viktig rolle, sier Bøen.

Hyperredink har hatt Klimaetaten på kundelisten siden starten, men nesten ni måneder etter at reklamekontrakten ble forlenget for to nye år i 2018, måtte avtalen lyses ut på nytt. Klimaetaten og Miljøhovedstadssekretariatet hadde nemlig bestilt tjenester for mer enn det dobbelte av det det var rom for i avtalen, som opprinnelig hadde en anslått verdi på 12 millioner kroner.

Feilen ved avtalefornyelsen ble ikke oppdaget av etaten før nesten ni måneder etter inngåelse, da bystyrerepresentant og leder for Oslo Venstre, Espen Ophaug, ba Klimaetaten om å redegjøre for omfanget av avtalen.

Men Hyperredink vant også det nye anbudet, og har hatt kontrakten de siste to årene. Denne avtalen har hatt en anslått verdi på 16 millioner kroner over potensielt fire år, men Klimaetaten har allerede kjøpt tjenester for 11,6 millioner kroner per utgangen av april.

Les mer: Doblet innkjøpene av klima-PR - nå må Oslo kommune lyse ut avtalen på nytt

Strategisk rådgiver og kundeansvarlig for Klimaetaten i Hyperredink, Marte Listhaug, forteller at de har alle intensjoner om å være med i kampen om oppdraget.

- Samarbeidet med Klimaetaten har vært helt fantastisk i disse årene, og vi kan også vise til gode resultater. Det inspirerer, og det er klart vi gjerne vil få lov til å jobbe videre med en kunde som gir oss så spennende faglige utfordringer, som gjør en forskjell i byen vår og som dessuten har utrolig flinke og hyggelige folk i staben. Et skikkelig kinderegg av en kunde som vi skal gjøre alt for å fortjene fornyet tillit fra, sier hun til Kampanje.

Hyperredink er en del av Aller Medias byrågruppe Ahead Group, som nylig hentet inn Kjetil Botten Skogly fra Pol som ny sjef.

Men Hyperredink kan få tøff konkurranse om oppdraget, ikke minst fra kommunikasjonsbyrået Footprint, som spesialiserer seg på klimakommunikasjon og som har jobbet med Klimaetaten tidligere.

- Det er klart at dette ser kjempeinteressant ut, så dette vil vi vurdere nøye. Det er veldig nært på Footprints sin kjernevirksomhet, sier daglig leder i Footprint, Øyvind Vederhus, som også kjenner til Klimaetaten fra da han selv var sjef i Hyperredink.

Så hva får man for pengene? Hyperredink trekker frem satsingen på bekjempelse av klimamyter som et av høydepunktene fra forrige avtaleperiode.

- En av de vanskeligste oppgavene om klima og miljø er å drive en faglig- og faktabasert dialog i sosiale medier og andre kanaler. Nettopp fordi myter, usannheter og sensasjonelle «nyheter» raskt sprer seg i disse kanalene. For å hjelpe Klimaetaten å bekjempe klimamytene, produserte vi en serie faktafilmer med glimt i øyet som lander i en nettside der disse mytene knuses én gang for alle, sier Marte Listhaug i Hyperredink

Sykkelkampanjen «Alternative sykkelruter» ble også belønnet med sølv internasjonale Content Marketing Awards i kategorien Best Automotive.

Kampanjene er viktige for å få folk til å ta klimavennlige valg, mener kommunikasjonssjef Birgitte Elise Bøen i Klimaetaten.

- For eksempel kan næringslivet og alle som bor i Oslo søke om støtte til ulike tilskuddsordninger som kutter klimagassutslipp. Det kan være støtte til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier, isolasjon og bytte av vinduer og dører eller kjøp av ny el-varebiler. For at folk skal søke, må de kjenne til ordningene og da er det viktig at vi kommer ut med god informasjon i de kanalene folk bruker, sier Birgitte Elise Bøen i Klimaetaten.