Globale giganter tjener på GDPR - svake reklametall for norske mediehus

- Annonsemarkedet er mer utfordrende, sier Kristin Skogen Lund.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Starten på året har ikke vært den beste hva gjelder annonsesalget til de norske mediehusene. I morgen legger landets største mediekonsern Schibsted frem sine tall for årets første kvartal og dermed i stor grad fasit på hvordan annonseåret 2019 har startet for de største norske mediehusene i Norge og Sverige og tilbakemeldingen når Kampanje snakker med flere, er at starten på året «ikke har vært noen fest».

Da Kampanje snakket med den nye konsernsjefen i Schibsted, Kristin Skogen Lund, under Nordiske Mediedager, sa hun følgende om utviklingen i annonsemarkedet etter foredraget. 

- Det går litt opp og ned, men vi ser at annonser er mer utfordrende og særlig på markedsplassene der annonser utgjør en stadig mindre andel, sier Kristin Skogen Lund til Kampanje.

Skogen Lund var invitert til Bergen for å snakke om Schibsteds nye game plan som bygger på formelen 70-20-10. 

- 70 handler om å styrke kjernen og det vi allerede holder på med, 20 er tilstøtende ting som innenfor medier vil være nye formater og 10 prosent er helt nye ting som for eksempel e-helse, sier Skogen Lund. 

Formelen er ikke ukjent og er ofte trukket frem i markedsføringssammenheng som en av Coca-Colas reklamestrategier. Selv har Skogen Lund en fortid fra Coca-Cola tidlig i sin karriere. 

- Nei, jeg har den ikke fra Coca-Cola. Den kommer fra Blocket i Sverige og der heter den CAN (core-adjacent-new) så den er litt Obama-ish. Det er der jeg har den fra og vi bruker den i hele konsernet nå, sier Skogen Lund. 

Globale giganter tjener på GDPR

Men CAN og nye forretningsmodeller til tross. Etter det Kampanje kjenner til kommer resultatrapporten til Schibsted, som legges frem i morgen, til å vise at utviklingen i reklamemarkedet er tøffere enn tidligere år. Årsakene til at det forventes svakere reklametall er etter det Kampanje har fått rede på at flere annonsører holder igjen på reklameinvesteringene på grunn av usikkerhet og et stort antall såkalte pitsjer eller byråkonkurranser i mediebyråmarkedet.

Et sterkt fjorår vil også gjøre det vanskeligere å sammenligne seg med tallene fra 2018.

I tillegg er det en stor, teknisk utfordring knyttet til overgangen til GDPR, der informasjonsdelingen i det digitale økosystemet for annonser svikter og de mange annonsserverne snakker dårligere og dårligere sammen.

Dette ble bekreftet tidligere i dag da Schibsteds nye rubrikkselskap, Adevinta, kunne fortelle at det har vært tøffe tak i det generelle annonsemarkedet for selskapet rubrikksider i Europa. Til Kampanje kunne Adevinta-sjefen og tidligere Schibsted-topp, Rolv Erik Ryssdal, fortelle at for første gang er det nå en nedgang og det med fem prosent i denne delen av reklamemarkedene,.

- Annonsemarkedene er krevende for oss. Det har vært en krevende periode og vi ser at Google og Facebook har økt sine markedsandeler etter GDPR. Ser vi rundt oss har publisherne hatt noe svakere tall i Europa, men dette er noe vi jobber med, sier Ryssdal til Kampanje tirsdag morgen.  

En av Europas største mediehus Axel Springer kunne sist uke fortelle om en nedgang i reklameinntektene for sine nyhetsmedier på – 6,5 prosent.

Noe nøkkeltall å sammenligne morgendagens resultatrapport fra Schibsted med er: Møter sterke reklametall

  • Rubrikkomsetningen i Norge økte med seks prosent i første kvartal, mens den falt med seks prosent i Sverige.
  • Den digitale reklameomsetningen i første kvartal i fjor økte med syver prosent i 2018.  
  • Online-inntektene i VG økte med 15 prosent i første kvartal i fjor, godt hjulpet av veksten i reklamemarkedet.

 

- Det er ikke dramatiske tall

Display-annonseringen, som utgjør en femtedel av omsetningen til Adevinta, har de siste årene vokst, så nedgangen i første kvartal er ifølge Ryssdal et trendbrudd.

- Det er ikke dramatiske tall. Display annonser er rundt 20 prosent av omsetningen vår.  Men det er første gang det er en nedgang her, sier han. 

Han sier det er flere grunner til at Google og Facebook gjør det bedre og viser til både enkelte utfordringer på teknisk side knyttet til annonseservere, fokuset på å tilpasse seg det nye GDPR-regimet og enkelte interne utfordringer på salgssiden.

 - Er dette løsbart?

- Ja, dette er noe vi jobber med og vi tester ut nye og mer datadrevne annonseformater, sier han.

- De globale gigantene blir enda sterkere?

- Det har vist seg at det i etterkant av GDPR så er markedet blitt noe mer konsentrert av de største aktørene, sier Ryssdal.

Reklame-nedtur for mediehus

Rapportene så langt fra de norske mediehusene har heller ikke vært særlig lystig lesning på reklamesiden. Både Polaris Media og NHST har kommet med resultatrapporter som viser at det er tøffe tak på annonser.

Ser en på annonseinntektene i Polaris Media samlet sett gikk de tilbake med nesten ti prosent fra snaue 150 millioner kroner til årets annonseomsetning i første kvartal på 135 millioner kroner. I NHST-konsernet falt annonseinntektene med syv prosent til snaue 40 millioner kroner.

- Annonsemarked har hatt en litt vanskeligere start på året enn fjoråret, noe som har resultert i et mindre fall i inntektene og resultatnedgang. Fallet fra papirbaserte annonseinntekter har vært relativt betydelig i første kvartal, spesielt skyldes dette et noe endret konkurransebilde innenfor dagligvarebransjen, sier Per Axel Koch, konsernsjefen i Polaris Media i børsmeldingen.  

Fall i mediebyråtallene

I dag kom også Mediebyråforeningen med sine nyeste reklametall og de viser at nedgangen etter første tertial er på 5,4 prosent sammenlignet med første tertial i fjor.

Mens det i fjor i samme periode ble omsatt reklame for 3,5 milliarder kroner i første tertial, ble tilsvarende i år på 3,31 milliarder kroner.

- Til sammenligning var vi syv prosent ned etter årets første kvartal i år, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Sånn sett så opererer vi med et lavere minustall i første tertial sammenlignet med første kvartal, sier Merete Mandt Larsen i Mediebyråforeningen.

Når det gjelder displayannnonseringen på det norske markedet er den etter fire måneder i år ned med hele ni prosent.

Dagspresse fikk en pen oppgang i april på 6,3 prosent – og det førte til minus ni prosent akkumulert for perioden

- Dagspresse fortetter å falle sterkt i reklamemarkedet, og det er også i tråd med fallende opplagstall og lesertall gjennom mange år. Sånn sett er det ingen bombe, sier daglig leder Merete Mandt Larsen.

Globale giganter tjener på GDPR - svake reklametall for norske mediehus