Reklamekjøper om Schibsted-smell: - Bil og telekom trekker ned

- Noen ganger er det bare helt dødt, sier Kristin Skogen Lund om reklamenedturen.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Onsdag morgen sender Schibsted en børsmelding for tallene for årets første kvartal, men samtidig med børsmeldingen fra mediekonsernet kom det også en egen melding fra VG med tittelen «vokser i både trafikk og brukerinntekter». 

Meldingen kom overraskende også på Schibsted-sjefen. 

- Det var jeg ikke klar over, sier Kristin Skogen Lund til Kampanje etter resultatpresentasjonen.  

VG har vært gjennom et mareritt av et kvartal, ikke minst i lys av den presseetiske skandalen knyttet til dekningen av Giske-saken der Sofie (27) nå har klaget inn VG for Pressens faglige utvalg (PFU). 

Les også: VG-sjefen presses på ny i Giske-saken - nekter å kommentere Sofies PFU-klage

Nå kommer det frem at VG også legger bak seg et dårlig kvartal økonomisk. Resultatmarginen har falt fra over 20 prosent i 2017 til årets 13 prosent (nye regnskapsprinsipper forklarer deler av nedgangen som anslås til rundt tre proentpoeng av Schibsted, red. anm.) og resultatet falt med nesten 30 prosent fra 80 millioner kroner i første kvartal i fjor til årets 57 millioner kroner.

- VG har fått mye kritikk den siste tiden. Det har ikke virket inn på bruken, sa sjefredaktør Gard Steiro i meldingen sendt ut fredag morgen.

Brukerinntektene for VG+ vokste med 27 prosent i første kvartal, mens antall abonnenter økte med 22 prosent i samme periode, og endte på rett i underkant av 180.000 abonnenter.

Les også: Annonse- og resultatsmell i VG, men leserne svikter ikke etter Giske-saken

Kommunikasjonsdirektør for Schibsted Medier og Next, Camilla Kim Kielland, sier det «ikke er unikt» at Schibsted-selskaper sender ut egne meldinger og viser til flere eksempler der man har gjort tilsvarende.

- Da vi var mediedivisjon, lagde vi alltid en egen pressemelding på norsk, som fokuserte spesielt på nyhetsmediene våre. Denne kom i tillegg til børsmeldingen. Så forstår jeg selvsagt at du stiller dette spørsmålet. Dette blir hypotetisk, men uavhengig av den kritikken VG har fått, ville vi nok valgt å løfte frem disse gode resultatene for VG - i tillegg til «børskommunikasjonen». Så var det kanskje ekstra relevant denne gangen, å tydeliggjøre at både trafikk, brukerinntekter og abonnenter har vokst i første kvartal, sier Kielland.

- På en skala fra én til ti... nei, dette tror jeg ikke at jeg skal kommentere. Kristin Skogen Lund om hvor lei hun er Giske-saken?

Reklametap på 66 millioner

Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tror ikke Giske-saken har påvirket resultatene til VG. 

- Nei, det har vi ikke sett i tallene. Men jeg kan godt forstå at de sender ut en melding og forteller at det går bra både for markedet og egne ansatte. Men det viktige på lang sikt er at VG fortsetter å være gode på trafikk og digitale brukere og der vil jeg si at de fortsetter å overprestere. Jeg tror annonseknekken er forbigående, så jeg er ikke spesielt bekymret, sier Kristin Skogen Lund.

- Hvor lei er du av den Giske-saken?

- På en skala fra én til ti... nei, dette tror jeg ikke at jeg skal kommentere, sier Kristin Skogen Lund.

Selv om VG øker både i trafikk og salg av digitale abonnement, og sånn sett ikke har blitt påvirket av Giske-saken, er det en nedgang på reklamesiden og en utvikling Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund omtalte som «overraskende svak» på kvartalspresentasjonen i Schibsteds lokaler i Akersgata i dag onsdag.

- VG har fått seg en smell på reklame og vi ser det samme i Finn.no på reklame, sier Kristin Skogen Lund til Kampanje.

Schibsted går ikke ut med tall på reklamesalget i VG isolert, men ser en på de samlede reklameinntektene til Schibsted i Norge og Sverige, rubrikksalget på Finn og Blocket holdt utenfor, var det fall i reklameinntektene i første kvartal i år på 66 millioner fra 838 millioner kroner i første kvartal i fjor til årets 772 millioner kroner. Fallet digitalt var på drøye seks prosent, mens print faller med over 11 prosent.

- Ble du overrasket over den tøffe inngangen på reklameåret?

- Jeg ligger ikke våken om natten, men det kom brått over nyttår og det var vanskelig å se noen gode grunner til det. I tillegg var det plutselig sterkere i Norge enn i Sverige. Sånn sett var det overraskende. Samtidig ser vi at det tar seg opp en del i april, og selv om det er for tidlig slå fast noe etter bare en måned, er det et trendskifte, sier Kristin Skogen Lund.

Hun tror ikke at reklamenedturen er et signal om et nytt og lavere nivå på digital reklameomsetning i VG og langt svakere marginer i VG.

- Det kan tenkes at vi får en dipp igjen, men når vi ser på utviklingen i april har jeg ikke tro på at det vil stabilisere seg på et slikt lavt nivå. Jeg vil også presisere at selv om det er svakheter i VGs kvartal, så er det fremdeles gode utviklingstrekk i resultatene de leverer, ikke minst på digitale abonnement, sier Schibsted-sjefen.    

Les også: Globale giganter tjener på GDPR - svake reklametall for norske mediehus

- Noen ganger er det dødt

Den nye Schibsted-sjefen har akkurat lagt frem kvartalstall for Schibsted for første gang etter selskapssplitten der mediekonsernet delte seg i to, et internasjonalt selskap for markedsplasser (Adevinta) og det nordiske mediekonsernet Schibsted.

Bildet som tegnes er blandet, der den nordiske markedsplassen Finn.no går som en kule og vokser med 18 prosent på omsetning og regionavisene øker overskuddet med nesten 20 millioner kroner

- Det går kjempebra i regionavisene og de hadde ikke den nedgangen som de andre hadde på reklame og det er bra, sier Skogen Lund.

Det som trekker ned er utviklingen i VG og investeringer knyttet til ekspansjonen av Lendo, en tjeneste som sammenligner bankrentene. Schibsted regner med at ekspansjonen av Lendo vil belaste regnskapet i 2019 med mellom 70-100 millioner kroner i år.

Bare i første kvartal ble det investert opp mot 25 millioner kroner i ekspansjonen av Lendo til markeder som Danmark, Østerrike og Irland, men sammen med prissammenligningstjenesten Lendo var overskudet fra denne delen av virksomheten fortsatt på nesten 60 millioner kroner.

Det er altså i reklamemarkedet at det kladder i for Schibsted og Skogen Lund sier det minner henne om tiden fra den gangen hun var i Aftenposten.

- Noen ganger er det bare helt dødt og det husker jeg fra den gangen jeg jobbet i Aftenposten også tar det tid før det kommer i gang igjen, sier Skogen Lund

- Hva skyldes det?

- Dette er bare noe jeg har hørt, men det har vært noen store byråkonkurranser og det kan ha ført til at noen av de store annonsørene har vært mer tilbakeholdne, sier Skogen Lund.

Av reklamekontoer som er i spill, har Kampanje skrevet om blant annet Bertel O. Steen og Kampanje er også kjent med at Thon-gruppen er på jakt etter mediebyrå i tillegg til en annen større bilaktør.

- Færre samarbeidspartnere:

Camilla Forberg er den som styrer reklameinvesteringene til Telia. Hun vil ikke bekrefte hvorvidt de har prioritert ned VG, men sier: - Vi konsentrerer kjøpene hos færre medier, sier hun.

Telekom trekker ned

I tillegg så har det etter det Kampanje forstår vært et fravær av markedskriger i første kvartal i år i store bransjer som dagligvare. Samtidig har også en stor reklamekjøper som telekom vridd kommunikasjonenen sin fra taktisk, digital markedsføring over mot mer profilbyggende kampanjer på tv.

Ifølge mediebyråtallene var det også en nedgang i markedet for digitalreklame etter første tertial i år med unntak av søk. Etter det Kampanje kjenner til, har annonsetunge kategorier som retail og bil redusert investeringene sine. I markedet for displayreklame var det en nedgang på hele ni prosent, noe som også rammer VG.

- Jeg tror mange i bransjen undrer seg over hvorfor vi ser en så kraftig nedgang på tvers av de fleste kanaler. Vi ser ingen makroøkonomiske faktorer som kan forklare nedgangen. Vi tror mye av nedgangen skyldes at flere reklametunge bransjer opplever utfordringer samtidig. Både retail, bil og telekom-kategorien reduserer omsetningen og det er ingen bransjekriger som demmer opp for fallet, sier nordisk forhandlingsdirektør Dag Ormåsen i et av landets største mediebyråer, Starcom og Publicis Media.

Hos en av de største telekom-aktørene, Telia, sier konserndirektør for markedskommunikasjon og strategisk merkevare, Camilla Forberg, at de gjennom sine «reklameinnvesteringer er opptatt av å ha den riktige balansen mellom det som driver kunder til butikk og det som styrker merkevarepreferansen.»

- Endringen fra 2018 til 2019 har i hovedsak dreid seg om å konsentrere kjøpene hos færre medier, men benytte av oss flere produkter innenfor noen strategiske samarbeidspartnere, sier Forberg.

- Har det vært en økning av det som styrker merkevarepreferansen?

- Når vi skal bygge merkevarepreferanse gjennom betalte kanaler, kan dette skje i alle formater og i alle kanaler, så lenge storyen er tilpasset formatet. TV 2 og Schibsted er for oss en av flere svært viktige samarbeidspartnere hvor vi stadig lærer mer om hverandre. Vi har i 2019 valgt færre mediapartnere, men vi kjøper mer av deres produktportefølje. Så den største endringen er at vi kjøper flere produkter, men investeringen har ikke gått ned, sier Camilla Forberg. 

Reklamekjøper om Schibsted-smell: - Bil og telekom trekker ned