Mandag kunne Kampanje avsløre sjokkregningen som kan møte norske annonsører når de legger hele eller deler av reklamebudsjettet sitt på de automatiserte og digitale børsene som utgjør det programmatiske reklamemarkedet. Dokumentasjon Kampanje besitter, viser hvordan et brutto annonsebudsjett på litt over 300.000 kroner raskt blir redusert til ned mot 200.000 etter at «alle» har fått sitt. Det vil si at rundt 30 prosent av budsjettet går bort til andre ting enn rene mediekjøp, det være seg oppstartskostnader, nettverkskostnader eller lisenskostnader.
Det betyr at mediebyråene kan sitte igjen med 500 millioner kroner ekstra i kassen, dersom man legger til grunn ferske tall fra analyseinstituttet IRM som viser at denne formen for handel vil doble seg i 2016 og nærme seg én milliard kroner i netto omsetning.
Les hele saken: Slik spiser programmatic opp reklamebudsjettet ditt
- Vi tror ikke norske annonsører kjenner til det fulle økonomiske bildet rundt programmatisk, sier daglig leder i Anfo, Jan Morten Drange, som skrev et innlegg om temaet på Kampanje.com tidligere denne uken.
Ingen av de norske annonsørene Kampanje har snakket med vil vedkjenne at de betaler ekstrakostnader på 30 prosent for sine programmatiske reklamekjøp, men Head of Programmatic i Telenor, Lars Erik Jensen, er ikke overrasket over at noen annonsører kan bli eksponert for et slikt regnestykke.
- Når det er sagt, så vi besitter veldig god kompetanse om alt det som dreier seg om programmatiske annonsekjøp. Det gjør oss i stand til å ha god oversikt over de delene vi selv føler vi kan kontrollere.
- Ville Telenor ha godtatt et slikt regnestykke?
- Nei, på ingen måte. Vi går litt andre veien og ønsker i mye større grad å fristille oss det programmatiske økosystemet ved å se på mulighetene for å insource teknologiløsninger, så vel som kompetanse, for å ivareta transparensen vi føler er viktig når vi skal forvalte data som vi sitter på for å få mest mulig effekt ut av programmatisk annonsering, sier Jensen.