OL på TV 2 ga annonsørene en bred ekstraflate å profilere seg på, hvilket skapte tumulter i deler av publikum. Men, etter at støvet har lagt seg, hva er egentlig folkets dom over OL-reklamene? Denne runden evaluerer Reklamebørsen to av de store annonsekategoriene under OL: telekom og sport.
Telenor fikk mye oppmerksomhet for sin første Mission Norway-film, som ble kritisert for lengde, plassering og utforming. Uavhengig av buzzets tone, er det i alle fall ingen tvil om at publikum tydelig lenker filmen til avsender. I tillegg til oppstuss, har naturligvis også merkevarestyrke og investeringsnivå bidratt til den formidable gjenkjennelsen. En vesentlig forutsetning for reklameeffekt er nettopp at publikum husker avsender – og det er gjør hele tre av fire her. Likingmessig deler filmen folket akkurat på midten, og med all støy som referanseramme, kan dette fort tolkes som et godt resultat. Mot februar-oddsene er det altså den synligste hoggestabben, Telenor, som kommer seirende ut av OL-røyken.
Alle lag skal med: Med sin velpolerte hyllest til et fargerikt fellesskap kniper XXL 2. plassen, like foran hovedkonkurrent G-sport. Omtrent halvparten av folket husker sportskjedenes filmer og tilsvarende andel makter å identifisere annonsørene. XXL-kvinnen som skaper elleville tilstander på flyplassen likes imidlertid klart bedre enn G-sports romskip som lover Prismatch. XXL-budskapet – både i form av kundeløftet til publikum og kilevinken til Putin – sitter bra, og filmen fungerer godt.
For One Call krydres rundens svakeste oppmerksomhet med rundens beste liking, mens avsenderidentifikasjonen er i midtsjiktet. Telekom er en mediemessig høyintens kategori med substituerbare leverandører hvor merketydelighet er særs viktig. Avsenderutfordringen illustreres tydeligst ved Chess i denne omgang: Chess’ film huskes, likes og forstås, men når kun drøyt hver fjerde publikummer får med seg annonsøren, risikerer Chess å reklamere for konkurrentene.
