Medietopper vil innføre tekstbrems på NRK: - Undergraver all markedslogikk

Schibsted- og Dagbladet-sjefen vil dra i gang en politisk debatt om NRKs «offensive» satsing på tekst. Finner inspirasjon i et nytt svensk lovforslag.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

I Sverige har regjeringen lagt frem nye regler for allmennkringkasting som legger store begrensinger på SVT og Sveriges Radios bruk av tekst på nett. Ifølge forslaget skal tekstinnhold i hovedsak publiseres som støtte til lyd og bilde, og ikke stå alene som nyhetsformidling.

Det er de såkalte Tidöpartiene, som består av Kristdemokraterna, Liberalerna, Moderaterna og Sverigedemokraterna, som står bak forslaget. De mener SVT og SRs publisering av tekst på nett skaper en skjev konkurransesituasjon for kommersielle medier. Forslaget skal derfor bidra til en tydeligere rollefordeling i mediemarkedet.

- Selv om vi savner de konkrete begrensninger og definisjoner som vi har etterlyst, så er det åpenbart at public service-selskapene ikke lenger skal drive nettaviser, sier Johan Taubert, adminstrerende direktør for Tidningsutgivarna (TU) om den ferske proposisjonen fra den svenske regjeringen.

Også Siv Juvik Tveitnes, konsernsjef i Schibsted, er positiv. Schibsted eier mediehus både i Norge og Sverige, og hun ser gjerne et lignende grep her hjemme.

- Ja, vi mener at det er behov for en lignende regulering i Norge, og da understreker jeg «lignende». Vi har ikke rukket å diskutere enkeltheter i dette forslaget, men mener at retningen er riktig, sier Tveitnes til Kampanje.

- Sammen med våre bransjekolleger i MBL har vi i mange år vært kritiske til NRKs stadig mer offensive satsing på formidling i tekst - spesielt i de langformatene som er spesielt verdifulle for avisene og avisenes abonnenter, fortsetter hun.

Les også: Nye sjokktall viser at tech-gigantene snart tar halve det norske reklamemarkedet

- Vanskelig å få en ekte debatt

Schibsted-sjefen mener det er på tide med en reell politisk drøfting av balansen mellom de private mediene og allmennkringkasting i Norge, slik vi har sett i Finland, Danmark og Sverige.

- Norge er det eneste av de største nordiske landene der det har vært svært vanskelig å få en ekte politisk debatt om dette, så nå er det på tide. Det er bra for det norske mediemangfoldet at det er plass både til en sterk public service-aktør og sterke private medier, sier hun.

Det er en debatt sjefredaktør Frode Hansen i Dagbladet gjerne blir med på.

- Fra mitt ståsted er det åpenbart at vi må snakke mye mer om NRKs dominerende rolle i mediemarkedet, sier han.

Les også: - Det er på tide å trykke på den store røde knappen

Vil du få siste nytt fra medie- og kommunikasjonsbransjen før alle andre? Last ned Kampanje-appen og få nyhetsvarsler rett på mobilen.

- Undergraver all markedslogikk

Selv om Dagbladet-sjefen «elsker NRK» og synes de gjør mye bra, mener han at NRKs posisjon «utvilsomt» gjør det ekstra utfordrende for kommersielle mediehus i et allerede krevende marked.

- Vi er tjent med en balanse i styrkeforholdet mellom NRK og private medier. Oppgaven ligger hos politikerne. NRK utøver i min mening et betydelig konkurransepress på private medier. Det må være helt legitimt å diskutere denne problemstillingen i et mediemangfoldsperspektiv også.

- Hvorfor er det et godt virkemiddel å begrense NRKs mulighet til å publisere tekst?

- NRK gikk med statlige midler inn i den digitale avisverden og tok opp konkurransen med klassiske papiraviser, som var tidlig ute med nettutgaver. De bruker betydelige ressurser på grep som langformatslesing, som i utgangspunktet var forbehold aviser. Når kommersielle aktører jobber godt for å utvikle betalingstjenester, mener jeg NRK undergraver all markedslogikk ved å legge ut innholdet gratis.

 

Har halvert antall saker

Ifølge Medietilsynets mangfoldsrapport fra 2024 publiserte NRK 23.074 saker over 150 ord i 2023. Til sammenligning publiserte VG 36.537 saker over 150 ord og Dagbladet 37.697 saker over 150 ord.

NRK har selv uttalt at de har halvert antall publiserte artikler med over 50 prosent siden 2017.

- Det er veldig bra, men jeg tror det må hardere lut til. I Medietilsynets mangfoldsrapport kommer det frem at konkurransepresset fra NRK til andre nasjonale medier har økt siden forrige analyse i 2018, sier Frode Hansen.

- Det er mye snakk om video nå. Kommer tekst til å være viktig fremover?

- Video er og kommer til å bli mer og mer viktig i distribusjonen vår. Ikke minst forventer publikum en bedre brukeropplevelse. Men jeg tror tekst fortsatt vil være en stor del av innholdet kommersielle aktører vil produsere fremover også.

Medietopper vil innføre tekstbrems på NRK: - Undergraver all markedslogikk