Selv om debatten rundt Pride-flagget raser i Norge og man kan få et annet inntrykk fra nettavisenes kommentarfelt, opplever Schwartzbach at det er problemfritt at selskapet heiser regnbueflagget i Norge.

- Jeg tror heller at det hadde vært motsatt. Hadde vi ikke gjort noe, så tror jeg mange av kundene våre hadde reagert negativt på det, sier han.

Joakim Schwartzbach mener Pride ofte misforstås som en ren fest.

- Jeg tror mange misforstår hvor viktig kampen har vært og hvor viktig den fortsatt er. Og så tror jeg det er viktig at man i de landene hvor det går relativt bra, står frem som et godt eksempel for andre. I likhet med kvinnedagen, så er Pride en kontinuerlig Pride.

Samtidig legger han ikke skjul på at det, i motsetning til kvinnedagen, også ligger kommersielle muligheter i Pride.

- Det er klart det er mange bedrifter som ser på dette som en kommersiell mulighet og det må man på sett og vis også respektere, for bedriftene skal jo tjene penger.

- Når blir det problematisk?

- Jeg tenker det kan være problematisk i det øyeblikket man bare gjør noe eksternt og ikke har fokus på det internt. Veldig mange bytter logo, men om det er alt du gjør, så blir det hult. Samtidig så tenker jeg at det uansett har en positiv effekt at Pride blir mer synlig.

Bare i Norge har Wolt tall på at hele 36 kulturer er representert blant selskapets 340 ansatte, og selskapet jobber ifølge Schwartzbach kontinuerlig med holdningsarbeit for å sørge for at de er en inkluderende arbeidsplass.

- Hos Wolt jobber vi mye med små ting som folk kanskje ikke tenker over, men som vi er opptatt av. På engelsk er det for eksempel vanlig å starte et møte med uttrykket «hey guys», og det er ofte ikke noe negativt ment med det, men det er ikke spesielt inkluderende fordi det er et maskulint uttrykk.

Som en del av Pride-markeringen skal Wolt også strømme en sesjon med den tyrkisk-finske menneskerettighetsaktivisten Dakota Robin, som er en transperson, til alle ansatte i alle land.

- I juni prøver vi å forsterke budskapet, både internt i alle land, men også eksternt. Nå får appen regnbuefarget i de fleste land og vi arrangerer Pride-brunsjer og mange andre interne arrangementer.

Men Wolt-appen fargelegges ikke i alle land hvor selskapet har virksomhet. Polen er et eksempel på et land hvor Wolt tidligere har markert Pride eksternt, men hvor de ikke gjør det i år.

- Vi opererer i 27 land og i mange av disse landene har man kommet veldig langt, som her i Norden. Men du skal ikke lengre øst enn til de baltiske landene, som Polen, hvor det begynner å bli vanskeligere. Vi er også til stede i land som Serbia, Georgia og Kasakhstan, hvor ting er veldig komplekst.

- Er det av hensyn til de ansatte eller er det av kommersielle hensyn?

- Det er begge deler. Vi ønsker å skape et trygt miljø, og de ansatte i Wolt fronter ofte at de jobber for oss. Så i markeder hvor folk ikke er positivt innstilt til Pride, kan det være en dårlig idé for oss å gå høyt ut.

- I Norden er det vanskelig å være en pioner under Pride, fordi vi har kommet så langt, men i andre land har dere mulighet til å være en forgangsbedrift. Hvorfor gjør dere ikke det?

- Det skal vi være, men vi gjør mye internt for å skape trygge rammer, og så jobber i vi i alle land med det vi kan kalle lobbyvirksomhet for å endre regelverk eller hva det måtte være. Men det gjør vi heller på andre tider på året enn i juni, når motstanden mot Pride er størst.

- Men Pride startet med aktivisme. Må man ikke være litt aktivist, også som selskap, om man vil være med på bevegelsen.

- Jo og det er her grensen går, for aktivisme starter sjelden med selskaper. Det var privatpersoner som gjorde mostand i opprøret ved Stonewall, som startet Pride-bevegelsen. Det er ikke vi som skal rope høyest, for vi er et kommersielt selskap, men vi kan være med å forsterke budskapet og jobbe for å gjøre rammene bedre.