Rapporten fra Oslo Economics som er bestilt på oppdrag av Actis, Blå Kors, Norges Idrettsforbund og Stiftelsen Dam lener seg på en befolkningsundersøkelse fra Universitetet i Bergen som har kartlagt problemspilling i Norge i en årrekke på oppdrag fra Lotteritilsynet. Den siste undersøkelsen fra 2022, viser at andelen av de som sier de sliter med spilling har falt markant fra målingen i 2019. I dag svarer 0,6 prosent at de er så kalte problemspillere mot 1,4 prosent i 2019. 

Oslo Economics-rapporten viser også at andelen risiko-spillere hos Norsk Tipping har økt. Samtidig har antall henvendelser til Spillavhengighet Norge og hjelpetelefonen for spillavhengige, Hjelpelinjen, økt. 

- Så hva mener du rapporten deres egentlig viser?

- Vi har ulike tall som viser litt ulike trender, men jeg tror man kan forklare det at andel problemspillere hos Norsk Tipping øker, med at flere nå spiller hos dem enn hos de ulovlige aktørene. Det at man har fått flere henvendelser til Hjelpelinjen, handler kanskje om at vi de siste ti årene har snakket mye mer om problemspilling og om alvoret av denne type avhengighet og at det er anerkjent som en diagnose, svarer Hansen.

Hun mener tabuet rundt problemspill har blitt mindre, og at en økning i antall henvedelser sånn sett er naturlig.

- Jeg tror det som er viktig er er at vi har hatt en nedgang i problemspill utifra hva befolkningsundersøkelsen sier, og det tror jeg ikke ville skjedd på samme måte om vi ikke hadde hatt de reguleringene vi har, fortsetter Hansen.

Rapporten fra Oslo Economics viser også at stadig færre nordmenn nå spiller hos utenlandske spillaktører. Ifølge dem har de senere års reguleringstiltak bidratt til dette. Det er da snakk om tiltak som betalingsformidlingsforbudet, forbud mot TV-reklame, innføring av gjeldsregisteret og DNS-blokkering.

Hanssen sier at deres rapport i all hovesak forteller at «når problemspilling går så markant ned, kan vi anta at vi kan spare mye penger». I rapporten skriver Oslo Economics at anslaget i sparte kostnader for samfunnet ligger på om lag tre milliarder kroner i året og opp til fem milliarder. De skriver også at anslaget er avhengig av at problemspilling ytterligere reduseres fremover.

- Har Actis en nullvisjon for problemspilling i Norge?

- Så lenge vi tilbyr pengespill, vil noen alltid ha et problem med det. Nullvisjonen er vanskelig å skulle ha, men når man tilbyr denne type underholdning er det viktig å ha gode ordninger, at man avdekker problemer tidlig og at vi får mer kompetanse blant våre helsetjenester. Vi ønsker at problemspilling skal være på et lavest mulig nivå, men at den noen gang kan komme til null, har jeg ikke tro på.

- En ting som befolkningsundersøkelsen slår fast, er at det er en nedgang i eksponering for reklame for pengespil i alle kanaler i perioden der andelen problemspillere har falt. Kan ikke det indikere at det bør være et totalforbud mot spillreklame i Norge slik man har med tobakk og alkohol, om man virkelig ønsker færre spillavhengige?

- Å se for seg at det ikke skal være noe reklame fra enerettsaktørene er vanskelig dersom man har som mål å øke kanaliseringen. Jeg tror ikke et reklameforbud vil fungere, rett og slett fordi vi ønsker at nordmenn skal spille hos de lovlige aktørene. Når TV-reklamen fra de utenlandske aktørene ble borte, så tok de plass i sosiale medier, og her ser man at grensene presses veldig. De bruker interaktiv reklame og influencere, og jeg tror det er viktigere at vi slår ned på dette. 

Hanssen viser også til Sverige, der de i dag har lisensmodell.

- Der er det et betydelig høyere reklametrykk enn i Norge, og de har ikke klart å minske andelen problemspillere med sin regulering. Jeg tror det er viktig at man beholder reklamenivået på et begrenset nivå, og der må Norsk Tipping være ansvarlige. Det er viktig med et strengt regime rundt hvilke spill man kan reklamere for og hvordan. Her er det ikke et fasitsvar, men man må følge med på utviklingen.