Meta har valgt å sparke sin danske landssjef og avvikle stillingen. I tillegg skal staben reduseres betydelig på det danske kontoret. Dette bekrefter nå den tidligere landssjefen for Meta i Danmark, Pia Tandrup.

- Som resten av det europeiske markedet, er vi i Danmark også berørt av oppsigelser og strukturelle endringer som Mark Zuckerberg gjennomfører i Meta, sier hun.

Pia Tandrup forteller at Meta i Danmark har vært klar over kuttene hele året. I slutten av 2022 kunngjorde Meta globalt at de ville legge ned 11.000 stillinger. I tillegg kunngjorde Meta i mars 2023 at de ville avskjedige totalt 10.000 ansatte og legge ned 5.000 ubesatte stillinger. Dette skriver The Guardian. Det er akkurat denne strategien som også rammer Danmark. Pia Tandrup er selv skuffet over nedskjæringene i Danmark.

- Strategien ble kunngjort i februar, så på den måten kommer det ikke som en overraskelse. Men vi visste ikke nøyaktig hvordan det ville bli gjennomført. Og personlig er jeg veldig lei meg og skuffet over det. Jeg synes vi har hatt et helt fantastisk og dyktig team i Danmark som har markert seg i hele regionen, noe jeg er utrolig stolt av, sier Pia Tandrup.

Hun hadde ikke planlagt å ta farvel til jobben i Meta, hvor hun har vært siden 2019.

- Jeg hadde ingen plan B. Så jeg må ta meg god tid nå. Jeg har ikke hatt en pause i karrieren min siden jeg ble ferdig som student, så jeg vil ta en god sommerferie og så vil jeg begynne å tenke på hva jeg skal gjøre når sommeren er over, sier Pia Tandrup.

Les også: Nordisk Facebook-topp slutter etter 13 år

Amnesty Norge havnet i nett-stormen da organisasjonen illustrerte flere innlegg i en kampanje på Twitter med bilder generert av kunstig intelligens. Bildene ble møtt med skarp kritikk, noe som førte til at Amnesty kort tid etter besluttet å fjerne bildene. Kampanjen ble lansert på toårsdagen for de massive, nasjonale streikene som fant sted i Colombia og der politiet ble beskyldt for å undertrykke og skade den colombianske befolkningen. Innleggene skulle skape oppmerksomhet rundt at landets politi ikke hadde blitt reformert etter beskyldningene. Selv om bildene ble merket med «Illustrations produced by artificial intelligence», mente kritikerne at det skadet både organisasjonens egen troverdighet og generell troverdighet for lignende situasjoner. To danske eksperter innen kunstig intelligens og etikk er enige i dette.

- Dette er umodent og naivt. Jeg kan godt forstå hvorfor Amnesty gjør det, og jeg kan følge deres argumentasjon. Men det burde ha slått dem at det å skape falske bilder på et område der det er viktig å kunne stole på det man ser, er et etisk problem, sier Christiane Vejlø, digital trendanalytiker ved Elektronista Media.

Hun blir støttet av Peter Svarre, forfatter, foredragsholder og ekspert innen kunstig intelligens:

- Neste gang man ser et bilde fra Amnesty som dokumenterer tortur, mishandling og undertrykkelse med bilder, er det ikke sikkert at man automatisk stoler på dem. Når de svekker troverdigheten, kan det oppstå sprekker og publikum vil spørre seg om det bare er generert.

Amnesty Norge gjør likevel én ting riktig, ifølge Peter Svarre: De merker bildene.

- Amnesty gjør det riktig ved å merke at bildene er skapt av KI. Og det er viktig, for det handler i bunn og grunn om troverdighet og om man kan stole på avsenderens kommunikasjon, sier han, og legger til.

- Men selv om de er merket, er det ikke alltid etisk riktig å bruke dem. Personlig mener jeg at bildene er over grensen og skader Amnestys troverdighet.

Markedsføring har forsøkt å få en direkte kommentar fra Amnestys norske avdeling, men har ikke fått svar. I en rekke tweets etter fjerningen av kampanjen beklager organisasjonen og forklarer at de brukte bildene for å beskytte personer som ellers kunne ha blitt avbildet på virkelige fotografier.

- Man kunne ha valgt tegninger eller en annen løsning, skriver Amnesty Norge.

Les også: Forbrukertilsynet setter AI-reklame under lupen: - Har fått noen spørsmål

Det snakkes om at kunstig intelligens (KI) er det nye internettet. At teknologien snart kommer til å leve sitt eget liv og være slutten på menneskeheten. Men om det er sant er det ingen sak for kunstig intelligens å utarbeide noe så enkelt som en varemerkestrategi. 

Det var svenske Resumés hypotese da de lot KI gi seg i kast med egen merkevare. Oppdraget var å utarbeide en merkevareplattform og en ny grafisk profil. Etter flere mislykkede forsøk i verktøy som Midjourney og ChatGPT, måtte reporter Thomas Nilsson innse at han trengte hjelp med verktøyene. 

Byrået Getsocial var først i Sverige med å lansere en skarp kampanje med KI-generert bildemateriell. Etter en vag brief fra Resumés side, fikk de etter hvert et resultat i form av en syv sider lang merkevarestrategi. 

Dessverre for Resumé var dokumentet fylt med klisjéer og mange unøyaktigheter. Dette var noe promptekspert Karin Hamberg Stén, som skulle hjelpe Resumé med grafisk profil, meldte fra om. Hun brukte selv Midjourney og resultatet kan du se her. 

Irjana Filipovic, kreativ direktør i Getsocial, påpeker et stort problem ved eksperimentet, og det er at selve grunnarbeidet mangler i merkeanalysen. Å posisjonere Resumé som «troverdig», som KI foreslo, ville ikke skille seg ut i en avisverden der alle lever av sin troverdighet. Et gjennomgående problem er at systemene sjelden leverer kreative og innovative løsninger fordi de baserer seg på historisk data. 

- For å oppnå en posisjonering kreves det en menneskelig diskusjon om hva man ønsker å gjøre og oppnå. Det er et embryo av ideer, men ingen nyanser. GPT går veldig hardt ut på enkelte deler. Den kommer med en konklusjon om at Resumé skal posisjoneres som troverdig. Det er det som gjelder og det blir fort ganske mangelfullt. 

Både Getsocial og Hamberg Stén påpeker at strategien og den grafiske stilen ikke er noe de ville gitt videre til en betalende kunde. Her var både tiden knapp og briefen vag, men hvis forholdene var bedre ville resultatene vært det samme.  

Samtidig utvikler KI-verktøyet seg, noe som skaper nye arbeidsforhold til småskalabedrifter som ikke har samme kompetanse eller ressurser som bedrifter som Ikea og Ica. Hamberg Stén forteller at hun er overrasket over at KI-verktøy ennå ikke har hatt større gjennomslagskraft. 

- Generelt er jeg overrasket over at flere etater ikke tar utviklingen på alvor eller investerer i den. Jeg forstår og respekterer de som har brukt år på å perfeksjonere håndverket sitt, men uansett må man ikke stikke hodet i sanden, sier hun. 

Sjefredaktør og varemerkeansvarlig i Resumé, Yasmine Winberg, er lite imponert over hva KI oppnådde. 

- KI må ha misforstått virksomheten vår og trodd vi var et hipt moteselskap i New York hvor målgruppen var en blanding av Asket-kunder (svensk kleskjede med bærekraftig klesproduksjon, red. anm.) og gjengen fra TV-serien «Exit.» Vi noterer oss også den nedstrippede logoen der KI ligger noen år bak trendene. Det er maksimalisme som gjelder nå, sier hun. 

Läs mer på Resumé: - Vi lät AI ta fram Resumés varumärkesstrategi: Här är allt vi lärt oss

og - Sågar Resumés nya strategi vid fotknölarna: ”Den säger ingenting”

Et drøyt år etter rekrutteringen av superstjernen Will Ferrell, er fintech-selskapet Lunar tilbake med en ny kampanje. Men denne gangen har den digitale banken gått i en helt annen retning. Kampanjen mangler kjendisfaktor, humor og dialog, og består hovedsakelig av animert tekst som presenterer fordelene ved Lunar under slagordet «There's a bank for that.»

Stilendringen markerer samtidig den første store kampanjen etter at franskmannen Manuel Douchez har overtatt rollen som markedsføringssjef hos Lunar.

- Kampanjen er en reposisjonering og markerer lanseringen av en ny merkeplattform som gjenspeiler en endring av vår overordnede forretningsstrategi, sier Manuel Douchez og legger til: "

- Vi er i ferd med å transformere oss fra å være en penge-app som brukerne bruker av og til, til å være en nordisk «alt-i-ett-bank» for hverdagen. Kampanjen er det første skrittet i å fortelle den historien, sier han.

Ifølge Manuel Douchez går Lunar fra et forretningsmessig synspunkt fra å tiltrekke brukere og skape oppmerksomhet, til å skape mer verdi for nye og eksisterende kunder, samt utvikle flere produkter.

- Vi beveger oss bort fra høy-effekttaktikker med store kjendiser som handlet om å skape oppmerksomhet, til å reposisjonere oss selv og på en veldig enkel måte fortelle folk hva vi gjør, hva vi kan gjøre for dem og hvem vi er for dem, sier  Douchez.

- Er den betydelige strategi- og toneendringen en indikasjon på at Will Ferrell-kampanjen mislyktes?

- Nei, universet var aldri ment å være bærekraftig over tid. Det var en kampanje med kortsiktig effekt som vi ikke ønsket å forlenge eller utvide. Så ditt spørsmål har vi aldri stilt eller besvart. Will Ferrell passet ikke inn i arbeidet med vår nye posisjon, der vi ønsker å fremstå som en pålitelig finansiell partner for brukerne våre.

Måler bedriften din merkekjennskap? Gjør dere kontinuerlige målinger, deler resultatene etter målgruppe og har uendelig mange målepunkter? Ehrenberg-Bass, verdens mest anerkjente forskningsinstitutt innen markedsføring, ønsker at dere skal tenke annerledes.

Resumé møtte forskeren Jenni Romaniuk fra Ehrenberg-Bass da hun var på besøk i Stockholm. Hun har skrevet boken «Better brand health» og snakket med tusenvis av markedsførere som virket misfornøyde med måten de og arbeidsgiverne deres jobbet med merkevaremålinger på. Dette til tross for at det pumpes inn store summer penger i området.

Hennes mantra for en god tracker er følgende:

Utform den etter kategorien din: Bruk et utvalg som selv konkurrentene dine kan tenke seg å bruke. En god tommelfingerregel er å lage en kategorisering som virker logisk for en vanlig forbruker, og gjøre den passe bred. For eksempel ville «brus med cola-smak» være for smal som kategori for Coca-Cola, mens «vesk» ville være for bred. Romaniuk understreker imidlertid at det ikke finnes noe rett eller galt, men at det finnes bedre og dårligere kategoriseringer.

Analyser ut fra kjøpere: Den største forskjellen mellom hva forskjellige mennesker sier om en merkevare avhenger av om de har kjøpt produktet selv eller ikke. Denne forskjellen gjelder også for forskjellige målgrupper som kjønn, alder eller sosioøkonomisk status. De fleste forskjellene mellom disse gruppene ville forsvinne hvis du heller gjorde oppdelingen mellom kjøpere og ikke-kjøpere.

All rapportering skjer i kontekst Bedriftens størrelse avgjør hvor fornøyd du bør være med resultatene dine. For eksempel vil et stort selskap ha høy lojalitet, mens et lite selskap vil ha lav. Sammenlign derfor resultatene dine med andre merkevarer av lignende størrelse.

Läs mer på Resumé Forskaren: De flesta varumärkesmätningar är nästintill värdelösa