Perioden som USA-korrespondent begynte i mars i fjor. Før det var han reisende korrespondent i Øst-Europa og rapporterte primært fra Russland, hvor han blant annet opplevde å bli hacket, trakassert og arrestert av myndighetene. 

- Jeg holdt på i Russland og Ukraina i 20 år før jeg kom hit, og har hatt en del hårete opplevelser for å si det mildt. Du skal ikke være mange minuttene på gata i en by som Moskva før noen med uniform og kølle kommer å angriper deg. Her er det aldri noen som kommer å påpeker at jeg gjør noe som jeg ikke burde gjøre som journalist. Så overgangen fra Russland til USA har vært veldig stor, forteller han. 

Det er ikke første gang korrespondenten er på jobb over Atlanteren. Etter 6. januar 2021 var han blant annet til stede i Washington DC for å forsterke TV 2s dekning av stormingen av kongressbygningen på Capitol Hill. Han mener at nordmenn var mer interessert i å høre om hva som foregår i USA da Trump var president. 

- Man samlet mer seere da Trump sa noe. Jeg pleide selv å følge med når Trump hadde noe viktig han skulle si, selv om jeg hadde mye hjemmekontor og til og med når jeg hadde fri fra jobb, for du visste aldri hva han kunne finne på å si. Du sitter ikke på nålene når Biden har pressekonferanse, sier utenrikskorrespondenten. 

På spørsmål om hvordan møtet med det amerikanske folket har vært, svarer Bogen at han tror at nordmenn og europeere har en misoppfatning av at alle amerikanere er veldig opptatt av nasjonal politikk. 

- Det blir feil å se på USA som ett land, for det er grisestort. Det er egentlig en ansamling av flere land som har noen få ting til felles, slik som flagget, hamburgere, amerikansk fotball, altså populærkultur. Men når du reiser rundt her så er det jo veldig mange lag med lokal politikk som er mye viktigere for folk i det daglige livene deres. De har egne representanthus, egne senater og hver eneste lille delstat har fryktelig mye makt, forteller han. 

Han understreker at det amerikanske folket er veldig splittet, både når det gjelder politikk og ikke minst verdier.

- Det pågår en kulturkrig i USA nå som blant annet handler om guvernøren i Florida, Ron DeSantis. Han har erklært en kulturkrig mot Disney, fordi de har fremstilt enkelte karakterer i noen av sine produkter som homofile. Og hvor han og har gått til angrep på skoleverket for å ha skolebiblioteker hvor ting som homofili og transfolk blir omtalt. Jeg synes det er spesielt at det skal sensureres ut fra bevisstheten, sier han og legger til:

- Også ser du da kontrasten her i Washington DC, hvor det er veldig, veldig liberalt. Nesten militant liberalt. De store kontrastene er noe jeg skulle ønske at jeg hadde hatt mer tid til å dekke, men det kommer sikkert nye sjanser, håper han. 

På jobb for TV 2 har sendingene hovedsakelig bestått av amerikanske reaksjoner på Ukraina-krigen, analyser fra krigssituasjonen, gjeldstaket, mye amerikansk politikk og masseskytinger. 

 - Det er det jo hele tiden. Det er ganske tragisk å besøke de områdene der, sier Bogen. 

På spørsmål om hvordan det er å dekke skoleskytinger trekker han paralleller til gisseldramaet i Beslan i 2004, hvor 180 barn bokstavelig talt «ble skutt foran øynene hans.»

- Det er den samme rytmen i nyhetsdekningen som i enhver tragedie eller terrorhendelse, så jeg har jo noe å knagge det på, sier han. 

Den siste tiden i USA vil ifølge korrespondenten være preget av mer politikk etter hvert som valget nærmer seg.

- Derfor er det litt dumt at jeg skal reise herfra i denne omgang i hvert fall. Også kan det jo hende at jeg får anledning til å komme tilbake, når det spisser seg til, sier han.

Korrespondenten søkte seg til USA før krigen brøt ut. Han forteller at det var «veldig smertefullt å forlate Ukraina.»

- Det er jo det det har bygget seg opp mot gjennom alle årene jeg hadde vært der. Så det var ganske vondt da jeg måtte dra derfra en måned inn i krigen. Jeg følte at jeg hadde en slags plikt til å stå løpet ut der, fordi det var viktig å få nyheter derfra, fordi det var viktig for alle jeg traff i Ukraina og føle at de hadde en mulighet til å snakke til verden om sine opplevelser av dette, forteller han.  

Han fant likevel roen etter hvert. 

- Jeg trengte en pustepause, men Ukraina-krigen har preget nesten alt jeg har gjort her. Men det er jo ikke det samme å rapportere om Ukraina herfra. Her sitter du jo i trygghet og det kommer ikke noen bombe ned i hodet på deg. Så det er på tide å kjenne det litt mer på kroppen selv. Du kan ikke bli for behagelig. Så får jeg heller ta det friåret til høsten, sier han.

- Reiser du rett til Ukraina etter at du er ferdig her?

- Ambisjonen min er å komme dit i løpet av sommeren. Jeg har ikke blitt vaksinert mot verden enda, og er klar for nye eventyr. Så jeg kommer til å holde på med dette til de skyter meg, understreker han. 

Perioden i USA har bestått av mye jobbing, men korrespondenten har likevel rukket å lære ukrainsk. 

- Jeg har hatt privatlærer og studert gloser, så da må jeg jo få brukt det, sier han. 

- Så nå har du altså blitt flerspråklig? 

- Jeg kan jo russisk fra før, så læreren min ler når jeg plutselig sier et russisk ord. Men jeg snakker det som kalles surzjyk, det er en egen dialekt, eller et eget språk som er en blanding av russisk og ukrainsk. Så det kan jeg i hvertfall påberope meg at jeg kan. Så får vi se da, om jeg blir forstått i det virkelige liv, sier han. 

Til tross for at Bogen har vært reisende korrespondent i 20 år, er dette første gang han har hatt en fast base et sted. 

- I Russland holdt jeg ikke på i mer enn et par måneder av gangen, før det var en del rotasjoner hjem. Jeg synes det har vært flott å få være her i en lengre periode, og ser verdien av å ha en fast base et sted. For du går inn i kulturen og blir kjent med folk på en helt annen måte, sier han. 

- På hvilken måte da?

- Etter å ha vært her i halvannet år har jeg blitt litt mer åpen, håper jeg. Vi nordmenn er mer introverte og i vår egen boble, mens amerikanerne er enklere å komme i kontakt med. De snakker til fremmede. Tidligere følte jeg at det var litt overfladisk, men det er det ikke. Det betyr bare at det er viktig å se folk i øynene, og prøve å komme overens. Der tror jeg kanskje nordmenn har litt mer å lære av folk her, og jeg håper at jeg kan ta med meg det hjem, sier Bogen. 

Det er foreløpig uvisst hvem som blir TV 2s nye USA-korrespondent. 

- Vi tar en pause fra høsten, så er planen å få på plass en korrespondent til våren igjen frem mot presidentvalget. Vi har foreløpig ikke diskutert hvem som skal reise, sier nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække til Kampanje.