Én av dem som følger strømmemarkedet tett er Marie Nilsson i analyseselskapet Mediavision. De kartlegger forbruket av strømmetjenester i Norden og så langt har ikke de fanget opp noen direkte tegn på at vi reduserer antall tjenester vi bruker.

- Nei, vi ser ikke det. Flere skaffer seg strømmeabonnement og flere skaffer også flere tjenester, men prisen på tjenestene er under press og forbrukerne får tilgang til mer innhold for mindre penger gjennom operatørsamarbeid, sier hun.

Tidligere i år la Mediavision frem tall på at norske husstander i gjennomsnitt betaler 602 kroner per måned for TV- og strømmeinnhold. Det utgjør en vekst på tre prosent sammenlignet med samme periode i fjor,

I gjennomsnitt betaler en norsk strømmehusstand for 2,6 tjenester. Det er rekord i Norden.

- Vår tolkning av dette er at når man ikke har råd til dyre ting, som en ny bil eller å dra på ferie, så vil man beholde sine hverdagsfornøyelser, sier Nilsson.

Det betyr ikke at horisonten er fri for mørke skyer.

- Det som har skapt turbulens de siste ukene har ikke i første omfang utgangspunkt i at husholdninger dropper å kjøpe tjenester, men det er mange aktører som slåss om husholdningene, sier hun.

Det har også blitt veldig kostbart å låne penger.

- For å sikre rettigheter må selskapene låne penger, og denne kostnadssiden har økt. Tidligere kostet penger veldig lite. Det påvirker strømmeselskapene, på samme måter som den høye dollarkursen gjør det.

Den tredje trenden Nilsson tror jobber mot strømmeselskapene er at forbrukerne har modnet.

- Hvis de ikke bruker tjenesten, så bytter de den ut. Når en fotballiga er ferdig, så fortsetter man ikke å betale over 800 kroner for tjenesten. Da betaler man heller 250 eller 100 kroner for et film- og serieabonnement.

Analytikeren tror med andre ord at strømmemarkedet er inne i en ny fase.

- Under pandemien trodde kanskje enkelte at dette treet skulle vokse inn i himmelen, men det gjør ingen trær, sier hun.

- Hvordan tror du dette markedet vil utvikle seg fremover?

- Vi ser for oss at to ting vil skje. Vi kommer til å se en større blanding av forretningsmodeller. Flere tjenester vil også finansieres med reklame, enten helt eller delvis, sier hun.

- Vi kommer også til å se en endring i strømmetjenestenes tilbudsfilosofi. De kommer til å dra ned innholdsinvesteringene og skru om fra veldig dyr fiksjon og drama til noe mindre kostbart som underholdning og non-fiction, legger hun til.

Kampanje har vært i kontakt med Viaplay som ikke vil svare konkret på spørsmålene våre om hvilke følger krisen kan få for strømmetjenesten deres og tilbudet til kundene.

De viser til en generell uttalelse om at den overordnede strategien til seskapet står fast og at Jørgen Madsen Lindemann sammen med styret og resten av ledelsen vil utarbeide en plan som skal ta konsernet til neste nivå.