Kari Henriksen i Arbeiderpartiet tok til talerstolen da innstillingen ble behandlet i Stortinget onsdag. Hun mener reklamebransjens retusjerte bilder bidrar til økt kroppspress og usunne idealer.

- Retusjerte bilder er helt vanlig i dagens reklamebransje. De skal skape et perfekt utseende der personer for smalere midje, større pupper eller tynnere lår. Slike bilder, av unaturlige redigerte kropper, møter barn og unge hver dag i et samfunn med stadig økende reklamepress. I dag er sosiale medier og stor tilgang til informasjon noe som gjør barn og unge spesielt utsatt for sosialt press.

Himanshu Gulati i Fremskrittspartiet er enig i at det er et problem, men han tror ikke merking er riktig vei til mål.

- Det er dessverre ingen tvil om at mange i Norge, og mange unge spesielt, opplever kroppspress og at vi har utfordringer med spiseforstyrrelser og andre ting som kan assosieres med dette. Men det er ikke bare på reklame man kan bli utsatt for denne typen kroppspress, man ser det også på sosiale medier som Instagram, i musikkvideoer og andre deler av vår popkultur, sa han i Stortinget onsdag.

Gulati kaller forslaget et «uforholdsmessig angrep» sammenlignet med den antatte effekten av tiltakene.

- Mye av innholdet er heller ikke norsk, og vil derfor trolig ikke rammes av denne typen vedtak. Derfor mener Frp at det som er foreslått er et lite effektivt virkemiddel for å bekjempe de utfordringene som vi alle er enige om at må bekjempes.

Det er spesielt i sosiale medier at kroppspresset har blitt ille, ifølge Freddy André Øvstegård.

- Ungdom blir bombardert av retusjert reklame som presser på de et urealistisk og uoppnåelig skjønnhetsideal nesten overalt hvor de er. Gjennom billboards, på nett og på TV. Jeg tror kanskje det har blitt verst på nett og sosiale medier de siste åra, sier han til Kampanje.

Ettersom det både er annonsører og den som utformer reklamen som omfattes av merkeplikten, vil også influencere være pålagt å merke retusjerte bilder de legger ut i forbindelse med reklamesamarbeid.

Den norske influencerplattformen Inzpire Me står jobber med å koble annonsører og influencere, og har også en selvbetjent plattform som både annonsører og influencere kan benytte seg av. De er i utgangspunktet positive til tiltaket.

- Overordnet synes jeg intensjonen er god. Inzpire.me er positive til tiltak som bidrar til å redusere kroppspress mot barn og unge, for det er et stort samfunnsproblem, og det er vanskelig for eldre generasjoner å forstå hvor stort det presset er, sier Knut Anders Thorset, som er Chief Revenue Officer for Inzpire Me.

- Hvor mye av reklamen dere formidler nå må dere merke med den nye loven?

- Det er vanskelig å si. Jeg tror ikke det er veldig mye. Det kommer an på detaljene og hva slags type retusjering som er innafor og hva som ikke er det. Det blir en viktig prosess fremover å finne ut av hva dette betyr i praksis. Det er åpenbart mye av reklamen som har en viss form for redigering, og så er spørsmålet hvor grensen går.

Thorset er imidlertid usikker på hvor lett det blir å håndheve loven.

- Teknologien er kommet utrolig langt, bare se på Tiktok og Snapchat og de innebygde filtrene som ligger der og som hvem som helst har tilgang til. De er veldig kraftige og sofistikerte. Når et bilde publiseres på en nettside, så har du bare en bildefil, det er ikke automatisk enkle spor du kan følge for å finne ut av om dette har blitt redigert.

- Tror du dette vil bidra til å redusere kroppspress?

- Jeg er ikke sikker. Annonse og reklame er en del av problemet, men det er mye innhold i kanalene vi opererer i som ikke er reklame og som vil bidra til problemet. Dette vil ikke løse problemet helt, men det kan bidra til å flytte ting i riktig retning og sette fokus på problemstillingen.

- Hva slags ansvar får dere for at influencerne merker reklamen skikkelig?

- Sånn som jeg tolker det, er det til syvende og sist annonsøren og merkevaren som sitter med det endelige ansvaret. Vi spiller en viktig rolle som rådgiver for våre kunder og vi er opptatt av å profesjonalisere denne bransjen. Vi har holdt på i Norge i fem år nå og har hele tiden vært opptatt av å gjøre dette skikkelig og bidra til en bedre bransje. Det vil vi fortsette med.

I Annonsørforeningen (Anfo) ønsker de lovendringen velkommen, forteller Anfo-sjef Jan Morten Drange.

- Vi i Anfo forholder oss selvsagt til det som er gjeldende lover og reguleringer. Vi kan selvsagt ikke gå god for alle våre medlemmer, men erfaringsmessig er de fleste av dem alltid innstilt på å opptre ordentlig, sier han til Kampanje.

Han mener det er umulig å finne ut av hvor stor andel av norsk reklame som har bilder med retusjerte kropper. 

- I klassisk reklame har nok dette vært et relativt begrenset problem. Uten at vi dermed sier at det ikke skal adresseres. Det forekommer nok i noe mer omfang innenfor en del av Influencermarkedet, uten at jeg tør å anslå hvor mye dette kan være. Det at en aktør som Anfo setter fokus på dette, eksempelvis i et forum som Fim, er nok også ganske oppdragende, sier han.

- Hva kan konsekvensene av denne lovendringen bli?

- Jeg tror ikke en slik endring trenger å få noen konsekvenser av betydning i det hele tatt. Lovverket vil jo være likt for alle. Og som sagt så tror jeg ikke at dette har vært et altfor stort problem frem til nå heller. Vi ser gang på gang at norske profesjonelle markedsførere, eksempelvis de som er organisert gjennom Anfo, er ansvarlige.