- Jeg følte meg illojal

Henriette Grønn gikk fra First House til GK. Nå skal hun røske opp i Komm.

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman
Hilde Nyman Journalist

Hun snakker fort og behersket. Henriette Grønn lener seg avslappet tilbake i ørelappstolen i Geelmuyden Kieses møterom i lokalene ved Solli plass.

Henriette Grønn har jobbet to uker i jobben som ansvarlig for samfunnskontakt hos Geelmuyden Kiese. Men hun virker allerede hjemmevant og avslappet. Nesten samtidig som den nye jobben ble kjent, ble hun valgt til styreleder for bransjeorganisasjonen Komm. Overfor Kampanje avslører hun at hun grep sjansen begjærlig da hun ble spurt.

- I utgangspunktet sier jeg ja til de fleste utfordringer. Jeg er ikke én av de kvinnene som sier nei fordi det høres skummelt ut, sier hun bestemt.

- Jeg sa ja på strak arm og stilte spørsmål etterpå, hehe, sier Grønn.

For tidligere erfaring fra Komm-styret hadde gitt grobunn for tanker om hva som kunne gjøres annerledes. Hun var ikke i tvil om at mye måtte gjøres, men likevel var hun sikker på at det var potensiale.

- Jeg synes endringsledelse er det det morsomste som fins. Og hvis jeg ikke hadde hatt noen peiling på hva som kunne gjøres med Komm, ville jeg ikke sagt ja. Jeg vet at Komm må bli bedre på å skape verdi for medlemmene sine. Jeg vil gi det et realt forsøk, og prøve å få til nødvendige endringer. Her må vi tørre å røske opp, stille med blanke ark og prøve ut nye tiltak og varianter, sier hun.

Like over sommeren skal det nyvalgte styret meisle ut en ny strategi. Hun har begynt tankevirksomheten, men hvordan strategien blir, skal styret bestemme sammen.

- Foreløpig har jeg ingen anelse om hva den vil inneholde. Vi representerer jo et kreativt yrke, så hvis ikke vi klarer å tenkt friskt og ta sjanser, kan vi bare legge ned hele Komm, proklamerer hun.

Ønsket hennes er å vri fokuset fra å være internt til å bli mer rettet utad.

- De siste årene har hovedoppslagene i pressen dreid seg om den interne krigingen mellom byråene. Det gir et feilaktig og uproposjonalt inntrykk av hva vi holder på med i bransjen. For meg handler det om å vri oppmerksomheten til å vise omverdenen hvor mye fantastisk verdiskapning det gjøres i kommunikasjonsbransjen. Vi må vise hva vi jobber med, hvordan vi jobber, hvor dyktige folk det jobber her og hvordan vi hver dag bidrar til å skape verdifulle endringer gjennom kommunikasjon for kundene våre, sier hun engasjert.

- Hva kommer du til å ta tak i først da? Åpenhet?

- Vel, åpenhet er et viktig virkemiddel for å skape tillit og innsikt i bransjen vår. Jeg opplever at alle byråer er for åpenhet. Det er derimot ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet. For meg handler det om mer enn kundelister. Jeg vil ikke gå inn i et år der kundelistene er det eneste vi har snakket om, om jeg kan slippe det. Samtidig har jeg fortsatt troen på at det er mulig å finne et kompromiss her de fleste kan leve med. Jeg er en levende optimist og ønsker å samle bransjen. Håper jeg ikke er den eneste! I UK er alle lobbyister og PA-byråer pålagt å ha åpne kundelister for å være medlem av PRCA, som er den største kommunikasjonsforeningen i Europa. Jeg skjønner virkelig ikke at det er så kontroversielt her hjemme. Det forbauser meg at bransjen ikke har kommet til enighet. Kan det ha vært litt prestisje ute og går? Samtidig har jeg respekt for at byråene har ulike forretningsmodeller og ser seg tjent med ulike strategier knyttet til kundelister, sier hun. Det første styret kommer til å ta tak i er likevel arbeidet med en ny strategi: Hvordan skape mest mulig verdi for medlemmene våre? Vi starter i august med et blank papir og fargestifter til.

Jeg vil ikke gå inn i et år der kundelistene er det eneste vi har snakket om, om jeg kan slippe det Henriette Grønn

- Har et momentum
I tillegg til å være historiens første kvinnelige styreleder er Grønn også den første styrelederen som ikke er byråleder. Det mener hun åpner for nye muligheter.

- Vi har et momentum med et nesten nytt styre og ny styreleder. Det er en gylden mulig til å tenke nytt og få til endringer, mener hun.

Hun vender tilbake til det aller første spørsmålet om hvorfor hun takket ja til jobben med å lede Komm-styret.

- Jeg merker at jeg er mer fryktløs enn tidligere. Vi må gjøre det vi tror på nå. Vi lever bare en gang og det er ikke nok å si at vi skal nå et mål «en dag». At vi skal gjøre endringer «etter hvert». Hvis det viser seg at jeg gjør en skit-jobb, må jeg ta lærdom av det og gå videre. Før safet jeg mer som flink pike. Nå føler jeg meg modigere og skal gutse. Så håper jeg selvsagt at det funker, sier hun selvsikkert.

- Burde de gamle gubbene i bransjen være redde?

- Nei, overhodet ikke. Jeg ønsker å få med meg flest mulig på veien videre. Det har vært en tendens til litt intern kriging mellom byråer. Men jeg ønsker å være en som jobber for bredde. Vi må ha med flest mulig byråer og vise bredden av alt det flotte bransjen leverer. Jeg ser meg selv som en offensiv brobygger, sier hun.

Fra nattklubb til kommunikasjon
Yrkeskarrieren hennes spenner fra nattklubbeier til ansatt i offentlige etater som Riksrevisjonen før hun endte opp i kommunikasjonsbransjen. Den noe eksotiske erfaringen som eier av en nattklubb forklarer hun med at muligheten plutselig dukket opp etter å ha avsluttet MBA-studier.

- Jeg var medeier i det som da var Oslos største nattklubb; Soho. Da jobbet jeg fulltid med det i ett år, men det var ikke spesielt forenlig med et familieliv. Det er likevel en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, sier hun om nattklubb-karrieren i dag.

Etter denne pangstarten på arbeidslivet jobbet hun mange år i ulike offentlige etater som tidligere nevnte Riksrevisjonen og Moderniseringsdepartementet, før hun ble hentet til Microsoft i 2005.

- Grete Faremo tok sjansen på meg, og jeg ble den første ansvarlige for samfunnskontakt i Microsoft Norge. Da brant det for Microsoft i Europa, og det ble en viktig oppgave. Jeg prøver å gripe mulighetene underveis og tenker at veien blir til mens jeg går, sier hun. Hun ble fem år hos softwareprodusenten.

I 2011 startet hun som seniorrådgiver og ble etter hvert partner i First House, og hun ble hos det mye omtalte byrået i totalt 3,5 år. Men så smalt på det på privaten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Tok timeout: Henriette Grønn måtte ta en timeout etter et samlivsbrudd. - Jeg har ikke «funnet meg selv», for det er en livslang reise, men jeg er blitt mer harmonisk og avklart. Foto: Eivor Eriksen

Sabbaten
Da et 17 år langt forhold ble avsluttet, valgte Henriette Grønn å ta en timeout på jobbfronten. Og tok en sabbatsperiode for å komme til hektene.

- Det første halvåret brukte jeg på å jobbe meg fysisk og psykisk sterk igjen, uten å tenke på neste jobb. Jeg hadde et stort behov for å komme vekk og være helt alene en stund. Prøve å bli en sterk versjon av meg selv igjen, kombinert med å kjenne på hvem jeg er når jeg er helt alene uten hensyn til noen, sier hun til Kampanje. Jeg har ikke «funnet meg selv», for det er en livslang reise, men jeg er blitt mer harmonisk og avklart.

Tiden brukte hun på en roadtrip til USA, leste bøker, trente, sov, spiste sunt og ladet batteriene. Da 2015 var i gang, var batteriene fulladet igjen.

- På nyåret slo jeg på «hva skal jeg jobbe med nå»-bryteren. De siste månedene har derfor vært mer hverdag hjemme med mange jobbkaffer. Jeg har også tatt den første delen av en coachutdannelse, for å styrke lederkompetansen min, forteller hun.

Gikk til konkurrenten
Men hun valgte å ikke vende tilbake til sin tidligere arbeidsgiver First House. Og samme dag som nyheten om jobbskiftet fra First House til GK sto å lese i Dagens Næringsliv, valgte hennes kjæreste Lene-Alexandra Øien, å slippe nyheten om deres forhold på sin blogg. Henriette Grønn avviser at dette var en mediestrategi.

- Nei, de to begivenhetene var uavhengig av hverandre. Det var en tilfeldighet at de falt så tett sammen i tid. When it rains, it pours….

Hun vil ikke snakke ned sin tidligere arbeidsgiver, First House, som i åpenhets-debatten har stått på motsatt side av sin nye arbeidsgiver, Geelmuyden Kiese.

- Jeg har respekt for First House, det er masse flinke folk som jobber der. Det var en surrealistisk situasjon å skulle bytte jobb. Jeg er emosjonell, og får kjærlighet for merkevaren jeg jobber for. Jeg kan ikke jobbe for noen jeg ikke identifiserer meg med, sier Grønn.

Hun legger ikke skjul på at det føltes merkelig da hun trådte inn hos Geelmuyden Kiese til den første kaffekoppen.

- Den første gangen jeg gikk inn her, følte jeg meg illojal. Jeg er glad i alle mine tidligere arbeidsgivere, men det er jo alltid en grunn til at ting tar slutt på samme måte som det er en grunn til at noen blir sammen, sier hun.

Det ble en god del kaffekopper før beslutningen ble tatt. Inngangen var daglig leder i GK, Andreas Wabø, som hun kjente fra før og har stor sans for. Den endelige beslutningen kom likevel da hun møtte Hans Geelmuyden.

- Jeg ble så inspirert! Vi skulle egentlig sitte i en time, men det ble over to timer. Han er et faglig geni jeg opplagt har mye å lære av - og for en visjonær! Jeg oppdaget at vi har mange like tanker om hvordan et kommunikasjonsbyrå skal drives. Jeg ble rett og slett litt fjetret og tenkte «Wow, her skal jeg jobbe», sier hun.

- Hva er forskjellen på First House og Geelmuyden Kiese?

- Det er litt tidlig å si etter to uker på jobb. Det mest umiddelbare er størrelsesforskjellen og at jeg er vant til å lede folk som er eldre enn meg, mens det nå blir omvendt. Jeg er blant de eldste og mest erfarne her, med så mange yngre mennesker. Det er annerledes og gøy. De utfordrer meg til å se ting på en annen og ny måte, sier hun. En stor forskjell er også at Geelmuyden Kiese er et fullservicebyrå som til og med tilbyr et proft reklameteam. Jeg må evne å tenke og jobbe mer som en integrator på tvers av flere kommunikasjonsområder, ikke bare samfunnskontakt, som er min fagspesialitet. Det blir en ny og spennende erfaring.

- PR er en ryddig bransje
Når Kampanjes journalist ønsker å fritte henne ut om hvordan hun synes «norsk PR-bransje» klarer seg internasjonal sammenheng, iler hun til med en begreps-frustrasjon. For hun synes ikke «PR» dekker det bransjen jobber med i dag. Da foretrekker hun heller ordet «kommunikasjon».

- Ordet «public relations» eller PR føler jeg er et fag og en disiplin, mer enn en bransje. Kommunikasjon er et mer komplekst begrep – og er riktigere å bruke, sier hun. Før hun svarer på spørsmålet.

- Jeg er fortsatt veldig imponert over det spennet som er på folk i denne bransjen. Her er det alt fra sivilingeniører og siviløkonomer til markedsførere, mange har lært kommunikasjon på toppen av annen kunnskap. Det er underkommunisert. Vi spenner ganske vidt i samfunnet. Etisk er det en ryddig bransje. Her er det ryddige og flinke folk som vil noe for kundene våre, sier hun – med overbevisning i stemmen.

Jeg er ikke typen som får kick av Birkebeineren Henriette Grønn

Timeout på Twitter
Et kjapt søk på sosiale medier avslører at Henriette Grønn er på Facebook og Instagram, i tillegg til å ha en blogg. Twitterkontoen sluttet hun å oppdatere i 2013.

- Jeg tok en timeout på Twitter. Jeg tenker at de sosiale mediene du er på, må du bruke. Å ha en konto man aldri er innom – da kan man heller la være, sier hun.

Nylig endret hun fokus på Instagram-kontoen fra privat til jobb. Nå legger hun daglig ut bilder på kontoen fra dagliglivet i Geelmuyden Kiese-jobben.

- Instagram er morsommere enn Twitter. Men det er mulig jeg reaktiverer Twitter-kontoen gitt jobben min i GK. Den gir pulsen på mye av samfunnsdebatten. Den må jeg være oppdatert på for å gjøre en god jobb.

Allerede før Kampanjes journalist er ute av døren, er intervjuet foreviget på Henriette_Green på Instagram.

- Hva med Snapchat?

- Nei. Jeg tenker at vi har sååå mye tilmålt tid, sier hun, og illustrerer med hendene.

- Da er det viktig å være bevisst hvordan vi bruker tiden. Jeg er derfor litt usikker på om Snapchat er riktig og relevant for min målgruppe. Men kanskje privat?

Det store forbildet
På den private timeplanen står blant annet en sterk interesse for film på kino og jevnlige treningsøkter.

- De siste 10-15 årene har jeg trent fire ganger i uken 52 uker i året. Bortsett fra om jeg er syk, da. Jeg blir gretten hvis jeg ikke trener. Et liv uten trening er et liv uten mening, sier hun.

Og avslører at hun stort sett befinner seg på et treningssenter når ukens økter skal gjøres.

- Jeg er en senter-trener – jeg er ikke typen som får kick av Birkebeineren. Bare jeg slipper å løpe, er jeg glad i å bruke kroppen, sier hun.

- Men hva brenner du for?

- Jeg brenner for faglig endringsledelse og kommunikasjon. Og å gjøre andre gode. Det er motiverende, det!

På sosiale medier har hun proklamert at det nærmeste hun kommer et forbilde, er Hillary Clinton.

- Hun har alle de egenskapene en amerikansk president kan ha. Jeg håper virkelig at hun lykkes. Hvis ikke hun blir valgt, skjønner jeg ingenting. Ingen har så lang og relevant erfaring som henne, gode verdier, hun er ekstremt kunnskapsrik og har enorm arbeidskapasitet. Hun gir seg ikke på tross på av alt motgang hun har møtt. Jeg tror ikke jeg fortsatt hadde stått oppreist, om jeg var i hennes sko! Jeg bøyer meg i støvet og håper USA gjør det som er best. Go Hillary!, avslutter hun.

Rydiggere enn folk tror: Henriette Grønn mener PR-bransjen har et ryddig forhold til etikk. - Her er det ryddige og flinke folk som vil noe for kundene våre, sier hun. Alle foto: Eivor Eriksen

- Jeg følte meg illojal