- Toppen av frekkhet

Hjernen bak Rema 1000-reklamen langet tidligere i år ut mot egen bransje. Les profilintervjuet av Tomm Fjeldheim her.

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman
Hilde Nyman Journalist

Tomm Fjeldheim forserer den litt bratte vindeltrappen med krykker. En nylig kneoperasjon tvinger ham til å senke tempoet ørlite granne.

- Neida. Det går fint. Det andre møterommet er mye finere, sier han med en smule sammenbitte tenner.

Lokalene til reklamebyrået Fjeldheim & Partners er moderne og lokalisert i det trendy området rundt Vulkan, med Mathallen som nærmeste nabo. Og mat er jo viktig for reklamebyrået som i 2013 fikk et resultat før skatt på rundt 18,6 millioner kroner. For den viktigste kunden på kundelisten, er ikke mindre enn Rema 1000.

Herr Fjeldheim humper rett inn på møterommet for å unngå omveier om kantinen, der lunsj-lukten ligger tung. Han ønsker ikke for mye fokus på byråets lunsj, men proklamerer at det ikke er grilling som i Rema-kampanjene.

Kokke-ideen
Det var han som først fikk gjennomført at også dagligvarekjeder i den lavere ende av skalaen – som Rema 1000 - også kunne benytte kjente kokker i sin markedsføring. Bak beslutningen lå en idéprosess der både Fjeldheim & Partners og Remas toppledelse var representert.

- Vi jobber ikke hvis ideene ikke er forankret høyt oppe. Det er som regel lettere å jobbe med toppledelsen. I Rema er de gærne og veldig modige. De tar beslutninger, så kjører de. Vi hadde en lang diskusjon på ti minutter da vi diskuterte om vi skulle begynne å bruke kokker i markedsføringen. Hehe, sier Fjeldheim.

I den første kokke-kampanjen til Rema 1000, var det Craigs grillprodukter som ble lansert i 2009.

- Det endret dagligvarebransjen. Det var tidenes sterkeste produktpakkelansering og det var et trykk av en annen verden.

Men det kom reaksjoner fra reklamebransjen etter den at kokken Erling Sunndal lager mat og prisen på maten ble vist i en pris-boble i filmen. Det var ikke vanlig kost den gangen.

- Bransjen mente jeg hadde mistet all integritet. Jeg hadde ansatt et nytt team, og da de fikk vite at de skulle jobbe med en retailkjede, trodde de at jeg satte dem på kunden fordi jeg ville bli kvitt dem. Det sier litt om hvilken standing denne delen av markedsføring har i reklamebransjen. Det dummeste jeg hører, er når folk sier at dagligvare og for eksempel byggevarer er lavinteresse. Du kommer ikke nærmere å jobbe med det som opptar folk mest, sier han.

Rema-lojal
Det kan være at det er den flammende lojaliteten Fjeldheim har for Rema 1000 som har sikret kundeforholdet. I fem år har de hatt den store annonsøren på kundelisten. Fjeldheim trekker blant annet frem at Rema makter å ta beslutninger i et forrykende tempo og at de er en annonsør som er blottet for akademisk forfengelighet.

- Tempo er for meg et konkurransefortrinn og konkurransekraft. Det er kanskje også mer givende å jobbe for en dagligvarekjede som har vilje til å endre ting. Vi har ikke gjort en god jobb hvis ikke det vi leverer, skaper vekst, sier han mens han stolt viser grafer med markedsandeler blant dagligvarekjedene.

At den norske forbrukeren er både kresen og prisbevisst, ser han på som en stor fordel for Rema.

- Den norske forbrukeren blir flinkere og flinkere og vil ha mest mulig for pengene sine. Og kloke kunder er bra for Rema 1000, fordi det gjør noe med myten om at hvis det er bra, må det være dyrt. Vi forklarer hvorfor vi gjør ting mer effektivt, og all markedsføring bør være dønn tydelig. I Rema spør de seg hvor lite de kan ta for et produkt, ikke hvor mye, slår han fast med stolthet i stemmen.

Å ha Rema på kundelisten, har betydd mye for byrået. Det verken kan eller vil han legge skjul på. Selv om han er redd for at det blir for mye prat om Rema i dette intervjuet.

- Det er ikke tvil om at Rema 1000 er et fantastisk asset for oss. De har en iboende vilje til ikke å stoppe opp. Kundene har bestemt at billigkjedene skal være der. Jeg er sikker på at hadde det ikke vært for lavpriskjedene, ville vi hatt dårligere kvalitet, sier han.

Men han var ikke invitert på den store Rema-festen i juni, forteller han beskjedent og litt unnskyldende.

Jeg synes forresten også at det er toppen av frekkhet å sette navnet ditt på en annonse Tomm Fjeldheim

- Umodent marked
Om seg selv sier han at han ikke er redd for å provosere, og det viser seg å stemme ganske så bra. Han langer uredd ut mot alt fra bransjekolleger til nyansatte markedssjefer med markeringsbehov. Eller kanskje spesielt disse to gruppene.

For han kaster gjerne en brannfakkel mot nyansatte markedssjefer - som han mener ofte starter en byråpitsj allerede før stolen rekker å bli varm.

- Mitt inntrykk er at markedssjefer ofte tenker at de må bytte byrå når de er nye i en jobb eller hver gang det skrangler litt. Mange som kommer inn i en ny marketing-jobb og begynner med å velge seg et harem. Norge er et umodent marked og relasjonene mellom byrå og kunde er også umodne. I andre land tenker de mer langsiktig, mener han.

Men egentlig synes han det er litt trist at det har blitt slik at det er enkelt for kunden å bytte byråer og arrangere en pitsj og også at reklamebyråene faktisk feirer det når de kan føre en ny kunde på listen.

- Det er trist å være en del av en bransje med stadig byråbytter. Og når byråene feirer at de vinner kunder, kan de bare skylde seg selv. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært forundret over bransjens umåtelige evne til å feire seg selv heller enn kunden. Jeg synes forresten også at det er toppen av frekkhet å sette navnet ditt på en annonse, sier han og nærmest spytter ut forakten.

Uredd fortsetter han.

- Jeg tror faktisk ikke det er så kult å jobbe i reklamebransjen lenger, når det største hvert år er å feire seg selv med blyanter. Det blir jo vanskelig å ta alvorlig. De driver mer med kreativitet enn å gjøre en god jobb for kundene. Det er en bransje som sliter. Jeg tror flere byråer bør bli modigere og prøve å forstå hele kundens liv.

- Vil de ikke det i dag?

- Det er en forskjell på å ville og å kunne, sier han og gir brillestangen et ekstra raskt snurr med fingrene. Det ligger mye i det han ikke sier.

Han kjenner seg igjen i ertingen av reklamebyrået Schjærven. De kreative byråene har lenge yndet å mobbe Schjærven for sitt fokus på enkel, salgsutløsende markedsføring og at de ikke deltar i konkurranser.

- Jeg har alltid hatt respekt for Schjærven. De har blitt mye dissa, men jeg tror de lever bra med det. De kan jo tross alt le hele veien til banken. Og til de som lurer, kan jeg opplyse om at det er ganske gøy å jobbe med de samme kundene over mange år.

Han tror tempoet i et retailbyrå er høyere enn i et tradisjonelt reklamebyrå.

- For vi må jo skape resultater for kundene i alt vi gjør.

- De ordene bruker Kjetil Try også…

- Ja, da er jeg kanskje ikke så uenig med Try likevel. De har også tempo i det de gjør. Det er klart at de tjener bra med penger, det er jo fordi de er gode.

Men i motsetning til de andre, store og såkalte kreative byråene, sender ikke Fjeldheim & Partners en delegasjon til reklamefestivalen Cannes Lions.

- Jeg har aldri vært på Cannes festivalen! Sier Fjeldheim nærmest stolt.

 - Nesten russ
Tomm Fjeldheim er kjent som mannen som oppfant begrepet «Sisteleddsmarkedsføring», som han lanserte på midten av 1980-tallet. Den gangen brukte man begreper som markedsføring «below the line» eller «under the line».

- Bare det at man brukte disse begrepene, var å snakke ned denne type markedsføring. Jeg ønsket et annet begrep som var mer dekkende og positivt ladet.

Fjeldheim fremstår som en god blanding av høy selvtillit ispedd usikre øyeblikk. Det ene øyeblikket vil han være verdensmester, mens han minuttet etterpå er usikker på om reklamekolleger vet hvem han er. Det han ikke har å vise til av eksamensbevis eller skolegang, tar han igjen i kreativitet og en visuell tilnærming til ting. Har du for eksempel hørt om andre som tegner styrereferater?

- Jeg ble nesten russ, tok noen kveldskurs i markedsføring og måtte starte på bunnen med salg og jobbet meg oppover. Jeg sørget for å gjøre det litt bedre enn de andre, og følte vel at jeg hadde mer å bevise enn de andre. Det er ikke sikkert at jeg hadde det, sier han litt nølende.

Etter at han jobbet seg oppover i tannbørsteselskapet Jordan fra juniorselger til eksportsjef, entret han reklamebransjen. Først i Trade Marketing, deretter i D’Arcy. I 1990 startet han sammen med Jan Rolland byrået Clarion IMP, og etter hvert ble dette til Fjeldheim & Partners, etter at Rolland forlot konstellasjonen.

Men mye tyder på at den halv-studerte reklamegründeren lever godt i bransjens «bakrom». I dag eier han 60 prosent av Fjeldheim & Partners, mens «Partners» er seks partnere. Blant disse er kona Nina. Men også hans to sønner fra første ekteskap.

Han vrir seg litt på stolen.

- Altså, dette er ikke bedrift som skal gå i arv. Det unner jeg jeg ikke min verste fiende.

- Hvorfor sier du det?

- Det er tøft for de som arver. Den eneste substansen du har, er kunnskap og relasjoner, det er det fryktelig krevende å arve. Jeg tror i alle fall det er tungt. Men man kan jo lykkes. Ståle Schjærven måtte ta over siden faren ble syk, og det gikk jo bra. Og Reitan-brødrene har gjort det fantastisk bra, sier han uten å ville snakke mer om dette temaet.

- Det er jo nå jeg begynner å bli bra

Han kan ikke se for seg at han ikke skal jobbe, så pensjonsalder er ikke et tema han er opptatt av.

- Noen ganger tenker jeg at «jeg skal jobbe ett år til». Andre ganger tenker jeg at «jeg skal jobbe for alltid». Det er jo nå som jeg er 64 år at jeg begynner å bli bra.

Han proklamerer han er av den type menneske som ikke har en av-knapp.

- Jeg synes det jeg driver med er så jævlig gøy. Å leve i dette faget er en heltidsbeskjeftigelse der du bærer kundene med deg hele tiden. Du kan ikke jobbe med kommunikasjon hvis du skal skru av klokka fire.

– Hva tror du reklamebransjen tenker om deg?

– De vet ikke hvem jeg er en gang. Jeg har aldri prøvd å være en del av bransjen. Kanskje det er på grunn av usikkerhet?

Fjeldheim & Partners pleier ikke melde seg på pitsje-karusellen, men forholder seg i ro. 

- Det betyr ikke at vi ikke skal bli med å pitche noensinne, men annonsører får inn 10-20 bidrag i en reklamepitsj. Da velger de ikke meg - jeg sier jo alltid det jeg mener. En toppleder takler kanskje det bedre enn noen lenger ned, som en markedssjef, sier han og lar problemstillingen henge i luften.

Han lar fingrene stryke over det massive trebordet på det litt dunkle møterommet. Bordet og de dype velur-stolene har han hatt med seg fra sitt eget hjem, som ligger «tretti meter i luftlinje» unna.

- Hva hadde du gjort om Rema hadde satt reklamekontoen sin i spill?

- Da hadde jeg blitt lei meg. Det hadde jo vært et signal om at vi ikke er gode nok, sier han alvorlig.

CV: TOMM FJELDHEIM
Født: 1950

Stilling: Strategisk leder/partner i Fjeldheim & Partners

Sivil status: Gift med Nina, og de har to sønner sammen. Han har også to sønner fra tidligere ekteskap. Bor på Grünerløkka i Oslo

 Startet yrkeskarrieren som juniorselger og endte som eksportsjef i tannbørsteselskapet Jordan. Var innom byrået Trade Marketing og D’Arcy før han startet Clarion sammen med Jan Rolland. De to etablerte deretter byrået Fjeldheim & Rolland og Retail Republic i 2003, og da Rolland forlot selskapet i 2005, startet Tomm Fjeldheim byrået Fjeldin AS, som senere ble til Fjeldheim & Partners.

 

To kjappe:
- Hvem beundrer du mest?
- Min kone Nina - selvfølgelig!

 - Hva ville vært tittelen på din selvbiografi?
- Bestseller!

- Toppen av frekkhet