Lær intuitiv markedsføring

Dagens forbrukere mottar enorme mengder med informasjon. Dette er viktig å huske på for markedsførere. Markedsføringen må derfor også rettes mot målgruppens ubevisste del av hjernen, skriver forfatter Grethe Holtan i denne månedens Kampanjeskolen.

Publisert / Oppdater

Grethe Holtan
Grethe Holtan

Informasjons-støy øker stadig i samfunnet og forbrukerne får mindre og mindre tid til å vurdere hvert enkelt tilbud, produkt og bedrift. John Naisbitt, tidligere direktør i IBM og Eastman Kodak mener at «intuisjon blir gradvis viktigere i informasjonssamfunnet, nettopp fordi det er så mye informasjon». Det er altså for mye informasjon til å kunne prosessere alt, og man blir nødt til å velge bort en del, rett og slett for å overleve. De som skal selge og markedsføre produktene og tjenestene sine må også tenke på dette, og rette markedsføring sin også mot målgruppens ubevisste del av hjernen fordi den klarer å ta i mot og prosessere mer enn den bevisste kapasiteten.

Intuitiv markedsføring er rettet mot hjernens ubevissthet og appellerer mest til høyre hjernehalvdel. Høyrehjernen, som ofte kalles den kreative hjernen, tenker i form av bilder, lyd og følelser og er ikke opptatt av detaljer. Den jobber mye raskere og er i stand til å prosessere mye mer informasjon en venstresiden av hjernen. Den er intuitiv og god til å sette sammen, ser helheter og opererer med flere oppgaver på samme tid.

Høyre hjernehalvdel tenker globalt eller ser på helheten, er kreativ, intuitiv og instinktiv, mens venstre hjernehalvdel er opptatt av fakta, logikk og detaljer. Venstre hjernehalvdel tenker praktisk og systematisk, og går ned i detaljene slik at man ikke nødvendigvis også får med seg helheten. Nå er det ikke slik at en aktivitet kun skjer i den ene av de to halvdelene (de samarbeider), men hjernen har ulike sentra hvor de kjemiske prosessene som gir oss våre ulike ferdigheter befinner seg. Dermed kan vi si at ulike ferdigheter er lokalisert i bestemte deler av hjernen.

Høyre hjernehalvdel aktiveres når hjernebølgenivået er på 8 til 12 sykluser per sekund. Det kalles for alfa-tilstand, hvor det ubevisste kobles inn. Man kan kalle det for «avslappet konsentrasjon» eller for en tilstand hvor man kan lene seg litt bakover og konsentrere seg om helheten, og hvor man ikke ser detaljene. I beta-tilstand arbeider vi og gjør våre daglige gjøremål. Hjernen opererer da på 13 til 36 sykluser per sekund. Dette vil si at hjernen «sender» og «mottar» i bølger på 13 til 36 sykluser per sekund. Desto mer «hardttenkende» vi er, desto høyere blir beta-bølgene. Det er målt beta-bølger opp mot 60, da stresser vi. Dette er uvanlig, og slike høye verdier er livstruende. Beta-nivået knyttes til venstre hjernehalvdels aktiviteter. Når vi konsentrerer oss og tenker detaljer, benytter vi venstre hjernehalvdel.

Hjernen har to halvdeler som arbeider i harmoni med hverandre gjennom corpus callosum (som består av 300 millioner aktive hjerneceller). Corpus callosum formidler millioner av beskjeder mellom høyre og venstre hjernehalvdel hvert sekund. Når du befinner deg i alfa tilstand, skjer en kraftig informasjonsflyt gjennom «corpus callosum» som er et tykt bånd av hvitt vev (nervefiber) som ligger nedenfor de to hjernehalvdelene og binder dem sammen. Den viderebringer informasjon som mottas på den ene siden over til den andre. Unntaket er lukt, som prosesseres på samme side som det neseboret som oppdager den.

Forenklet oversikt over funksjonsområdene i hjernehalvdelene:

Høyre hjernehalvdel – System-1

Venstre hjernehalvdel – System-2

Styrer venstre kroppshalvdel

Styrer det artistiske
Bilder
Visualisering
Farger
Oversikt og helhet
Intuitiv og intuisjon
Følelse og emosjoner
Musikk, rim og rytme
Se mønster, tilfeldig rekkefølge Spatial evne (se rom og ha retningssans)
Dans, kunst- og musikknytelse
Fantasiorientert
Å være (indre bane)
Tidløs
Det kreative/spontane

Styrer høyre kroppshalvdel
Styrer det akademiske
Språk, setninger, skriving og ord
Tale og opplesning
Lesing
Detaljer, fakta og analyse
Logikk
Følge instrukser og regler
Matematikk, tall og logikk
Tenker sekvensielt (rekkefølge)
Rasjonalitet
Virkelighetsorientert
Å gjøre (ytre bane)
Tid
Det kontrollerende/dømmende

Kilde: System 1 og 2 ble opprinnelig foreslått av psykologene Keith Stanovich og Richard West og har senere blitt anerkjent av mange forskere innenfor ulike fagretninger.

Når kunden blir presentert for et produkt eller en tjeneste, gjør hjernen et raskt søk gjennom sine lagrede filer av minner og kunnskap Grethe Holtan

Forklaring på System 1 og 2
System 1 er tidløst, opptrer i tilfeldig rekkefølge, mens system 2 foregår etter et fastlagt system, følger bestemte regler og er begrenset i tid. System 1 jobber på en måte av seg selv, eller automatisk som forskere kaller det. Det jobber uanstrengt og raskt, og ofte parallelt med flere konsepter på en gang. System 1 ser helhetsbilder og mønstre, og jobber ikke etter noen bestemte regler. Man kan si at system 1 setter sammen detaljene til et helhetsbilde. Jeg pleier å si at system 1 går på når du ikke tenker, eller bare lar hodet være i fred og lar tankene og følelsene dine flyte fritt, uten at du forsøker å styre noe. Du konsentrerer deg ikke om noe og gjør ikke noe, du ser ting på avstand i et sløret blikk. Det som skjer, er at hjernen jobber selv med å koble og bearbeide gamle og nye sanseinntrykk med minner og erfaring. Det hersker ingen klare mål med denne type tenkning.

System 2 er sekvensielt, regelstyrt og fast. Her følges det et forutsigbart system i en planlagt tidsperiode. Det krever mer konsentrasjon og styring fra din side. Man må fokusere på detaljer og er dermed ikke så opptatt av helheten. Man tar bevisste valg på hva man skal fordype seg i, og har et klart mål for hva man skal oppnå med tenkningen. Man har en start og en slutt, og det er klare regler som skal følges. Sånn generelt kan man si at system 2 sorterer og bearbeider informasjon i båser og rammer, mens system 1 mikser alt sammen uten at det på forhånd er lagt noen premisser for det. System 1 aktiveres hele dagen på en naturlig måte og samarbeider med system 2.

Når kunden blir presentert for et produkt eller en tjeneste, gjør hjernen et raskt søk gjennom sine lagrede filer av minner og kunnskap. Basert på dette søket, får den i løpet av kort tid en idé, tanke eller følelse om produktet eller tjenesten. Dersom kunden er usikker, søker de selv etter mer informasjon, enten på nettet, i grupper eller hos leverandør.

Poenget er at kunden selv vil komme fram til konklusjonen om dette er et produkt som er verdt å kjøpe eller ikke. Markedsføringen må derfor tilpasses dette behovet hos kunden. Måten man gjør det på er å la kunden få anledning til å legge til egne ting slik at produktet passer inn i kundens verdier og relasjonelle behov. Dette gjøres ved å ikke være så altfor detaljert, men konsentrere seg om de store linjene, eller helhetsbildet.

Symboler og metaforer går rett hjem i høyrehjernehalvdel
Symboler og metaforer inneholder og formidler et fullstendig, komplekst budskap i fortettet, enkel form som for eksempel korset i kristendommen. Alle religioner gjør bruk av symboler i form av tegn eller gjenstander som synliggjør og dermed formidler eller åpenbarer en hellig virkelighet.

Reklamebudskap i intuitiv markedsføring bør handle om følelser, ønsker, forhåpninger og drømmer hos målgruppen. Budskapet kan derfor gjerne være kulturelt bestemt – fullt av metaforer, vitser og ordspill.

Følelser blir ofte assosiert med symboler. Et hjerte symboliserer vanligvis kjærlighet. Har du et halvt hjerte rundt halsen, kan det bety at du deler kjærligheten med en annen, og ring på ringfingeren kan gi et signal om at du er gift.

Gjennom bilder, symboler, assosiasjoner, metaforer og tolkning kan kunden selv legge til og trekke fra det som passer til det han eller hun ser. Ta hensyn til persepsjonen til målgruppen din, hvordan tenker de, hvilke preferanser, interesser og verdier de har.

Intuitiv markedsføring må testes ut på kundene dine
Intuitiv markedsføring legger opp til at kunden skal få være mer med i alt fra å definere produktet til å bestemme hva som er bra og ikke fullt så bra. Kundene må få ytre seg om produktet både til bedriften selv og til andre forbrukere. Det kan derfor være lurt for bedriften å teste produktet for eksempel på Facebook slik at kundene får teste, fortelle og gi nyttige tips om forbedringer til bedriften.

Kundene må også tolke mer i intuitiv markedsføring, fordi alt ikke er så tydelig beskrevet i selve markedsføringen. Man bruker bilder, symboler og spiller langt mer på følelser enn tradisjonell markedsføring. Selve produktet, tjenesten og servicen må være bra, det er selve markedsføringen som er annerledes enn før. Kundene må finne sin personlige måte å «forbruke» produktet eller tjenesten på og bli en del av det på en positiv måte.

Ti punkter som omfatter intuitiv markedsføring:
1.     Helhet.

2.     Produktet må «se» bra ut.

3.     Oppmerksomhet og mystikk.

4.     Verdier, samfunn og globalisering.

5.     Gode følelser må skapes.

6.     Intuitiv brukervennlighet.

7.     Involvering av kunden.

8.     Framsynt og strategisk.

9.     Relasjonsbygging.

10.  Bruk av bilder, metaforer og symbolikk.

 

Reklamebudskap i intuitiv markedsføring bør handle om følelser, ønsker, forhåpninger og drømmer hos målgruppen Grethe Holtan

Begrepsforklaringer:

Intuisjon
Intuisjon er fakta, kunnskap, erfaring, minner, implisitt læring og nye sanseinntrykk satt i system til et helhetsbilde eller en rød tråd. Nøkkelen til intuisjon er å observere mest mulig, fordype seg i fakta og lære å forvalte mangelfull informasjon til å se en helhet eller de store linjene. Jo mer du kan og lærer, jo dyktigere blir du til å se nye mønstre og sammenhenger.

Bevisstheten er ikke i stand til å fange opp, fokusere eller forstå alt det som det ubevisste gjør. Man kan også si at man har en stor pc inne i hodet sitt, nemlig det ubevisste som setter sammen komplekse ting, og får en konklusjon eller et resultat, lenge før bevisstheten får gjort det. Der er det kanskje hverken tid eller plass fordi venstrehjernen eller det rasjonelle overstyrer impulsene fra det ubevisste. Det ubevisste ser sammenhengen og svaret, mens bevisstheten ser delene hver for seg.

Ubevisstheten
Sigmund Freud (1856–1939) var en av de første som begynte å snakke om informasjon i under-bevisstheten. I dag kaller vi det for ubevisstheten eller ubevisst kunnskap. Ubevisstheten er betegnelsen på tanker og følelser som personen ikke har bevisst kontakt med, men som er til stede i form av ikke bevisste minner og sanseinntrykk/opplevelser. Hjernen vår påvirkes kontinuerlig av informasjon som vi aldri bevisst oppfatter. Vi kan se responser på sensoriske stimuli bli registrert i nervecellene i hjernebarken, selv om en bevisst oppfatning ikke finner sted.

Bevisstheten
Bevissthet er vanskelig å definere. Hjerneforskere, filosofer, fysikere og psykologer forsøker alle å gi svar. Å forstå bevissthetens mysterium har blitt vår tids største intellektuelle utfordring hevder blant annet de franske forskerne S. Dehaene og J-P. Changeux. Bevissthet er vår subjektive evne til å oppleve og registrere hva som påvirker oss i samspillet med våre omgivelser. Noen kaller det tilstedeværelse eller vår egen opplevelse av virkeligheten.

Anbefalt videre lesing

Barrett, Deirdre, 2001, "The Committee of Sleep: How Artists, Scientists, and Athletes Use their Dreams for Creative Problem Solving-and How You Can Too"

Blackmore, S. (2003). "Consciousness: An introduction".London, UK: Hodder & Stoughton.

Gigerenzer, 2008; Gigerenzer & Brighton, 2007, "Intuitiv bevslutningstaking".

Kahneman, D. (2012) "Thinking, fast and slow".

Myers, D.G. (2002). "Intuition: Its powers and perils". New Haven: Yale University Press.

Norman, E., Price, M.C., Duff, S.C. & Mentzoni, R.A. (2007). "Gradations of awareness in a modified sequence learning task. Consciousness and Cognition".

Norman, E. (2002). "Subcategories of 'fringe consciousness' and their related nonconscious contexts". Psyche, 8 (15).

Topolinski, S. & Reber, R. (2010). "Gaining Insight Into the 'Aha' Experience. Current Directions in Psychological Science".

Topolinski, Sascha & Reber, Rolf (2010). "Immediate truth – temporal contiguity between a cognitive problem and its solution determines experienced veracity of the solution".

 

 

 

 

 

 

 

 

Lær intuitiv markedsføring