Administrerende direktør i Anfo (Annonsørforeningen) mener at dette er noe både de og andre «har ventet på.» 

- Vi har lenge ment at Datatilsynet må ta tak i de globale plattformene slik at de innretter seg etter GDPR. Datatilsynet i Norge har dessverre vært fanget av Europeiske prosesser knyttet til tilsyn. Så langt har prinsippet om One Stop Shop – som skulle bedre tilsynsprosessen i Europa – i praksis vært Full Stop. Her tråkker Datatilsynet i Norge opp egne stier og det er vi glade for, sier Jan Morten Drange til Kampanje. 

Drange mener at markedet i prinsippet ikke er forpliktet til å samhandle med en aktør som har fått et vedtak mot seg av et tilsyn. Da det tross alt er domstolen som til syvende og sist avgjør om tilsynet har rett eller ikke.

- Det som gjør denne saken litt annerledes er at de fleste egentlig vet, og det har man gjort lenge, at det Meta gjør ikke er greit. Det har jo blitt noen «personvernglipp» riper i lakken på Meta gjennom årene. Det har bare vært så vanskelig å droppe Metas produkter fordi det er effektivt å bruke disse, spesielt ikke om ikke konkurrentene gjør det samme, sier han.

- Det har ikke vært spesielt lurt i konkurransesammenheng å være de flinkeste i klassen, altså de som innretter seg først. Det har kunnet bety at man serverte konkurrenter konkurransefortrinn, utdyper Drange. 

Han tror vedtaket også kan få konsekvenser for annonsørene.

- Her virker det sannsynlig at Datatilsynet ikke nøyer seg med å utstede bøter til kun Meta. Men at de også kan innlede tilsvarende saker mot annonsører som bruker Meta sine produkter. Om det skjer vil konsekvensene bli såpass store at risikoen bør hensyntas, sier han. 

Kampanje har forsøkt å få flere store annonsører i tale om forbudet. Så langt er det kun kommunikasjonsdirektør Hanne Knudsen i Telenor som har kommet tilbake til oss. Hun forteller at de skal bruke tid på å sette seg inn i Datatilsynets midlertidige forbud.

- Per nå kan vi ikke se de helt konkrete konsekvensene det vil ha for oss. Vi vil også følge opp med våre kontakter i Meta da det er viktig for oss i Telenor å alltid etterleve gjeldende lovgivning og retningslinjer for markedsføring, sier hun. 

Datatilsynet understreker overfor Kampanje at dette er et vedtak som retter seg mot Meta, og ikke annonsørene.

- Vår veiledning til annonsører er den samme som før. Alle annonsører som behandler personopplysninger må vurdere om de har behandlingsgrunnlag for det de gjør, sier seksjonssjef Tobias Judin.

- Er det mulig for norske annonsører å vite om de kjøper markedsføringstjenester hos Meta som Datatilsynet anser er ulovlig?

- Vi mener egentlig hele forretningsmodellen Meta er bygget på og som annonsørene i varierende grad bruker er problematisk, men det er ikke den ene virksomhetens annonse som velter lasset.

Datatilsynet mener det til syvende og sist er Meta som sitter på nøkkelen for å sikre at annonsørene ikke bryter loven.

- Dersom Meta gjør det vi ber dem om, vil de endre hvilke typer produkter de tilbyr annonsører. Da kan annonsørene ha større tillit til at det som er på markedet er lovlig å bruke.

Kampanje har forelagt kritikken fra Datatilsynet ovenfor Meta, som på sin side mener at de handler i tråd med europeiske personvernregler. 

- Vi fortsetter å samarbeide med det irske Datatilsynet, som er vår ledende regulator i EU, angående vår etterlevelse av deres beslutning. Når det gjelder det norske Datatilsynets vedtak, vil vi vurdere vedtaket. Men dette vil ikke ha en umiddelbar innvirkning på virksomheten vår, skriver Metas-talsperson Matthew Pollard i en epost. 

Meta har frist til 4. august med å stanse bruken av persondata. Gjør de ikke det, slår dagbøtene inn. De vil i første omgang vare i tre måneder eller til Meta gjør nødvendige endringer.