Oppdatert: Kort tid etter at denne saken ble publisert, ble det kjent at Forbrukertilsynet gjør endringer i sin veiledning til fotografer. Saken er vinklet om for å reflektere dette. Les mer om dette her.
Den nye loven som pålegger annonsører å merke reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, har blitt mer omfattende enn mange annonsører og reklamebyråer hadde sett for seg.
Det var reklamefotografer som først slo alarm etter å ha satt seg inn i Forbrukertilsynets retningslinjer, som slår fast at endringer i kontrast, metning, fargebalanse og eksponering er eksempler på endringer av kroppens hud som omfattes av merkeplikten.
Les mer: Reklamefotograf ut mot ny lov: - Umulig å forholde seg til
Loven trådte i kraft 1. juli og er et resultat av flere års arbeid der Barne- og familiedepartementet i to omganger har invitert til åpne høringsrunder. Anfo har blitt invitert inn begge ganger. Torsdag kunne Kampanje fortelle at verken Anfo eller andre aktører fra reklamebransjen har benyttet sjansen til å komme med innspill.
- Vi gjorde ikke det, men det burde vi ha gjort. Akkurat som Kreativt Forum, MBL, Mediebyråforeningen, Fotografforbundet og helt sikkert enda flere sentrale aktører i bransjen. Vi pleier å følge godt med og prioriterer også å sende inn høringssvar når det er relevant. Det at en hel bransje her ikke har svart på høringen er spesielt. Her får vi og andre ta selvkritikk, har Anfo-sjef Jan Morten Drange sagt til Kampanje.
Resultatet er en lov som gradvis er blitt langt mer omfattende enn forslaget Høyre-regjeringen først la frem i 2018.