Også TV 2-sjefen, Olav Sandnes, har hatt sitt å stri med mediepolitisk de seneste årene, først og fremst knyttet til et bortfall av momsfritak som andre norske redaktørstyrte medier nyter godt av.

- En kulturminister fra Fremskrittspartiet, hva tenker du om det? Er det noe TV 2-sjefen frykter?

- I alle år har det vært brede politiske forlik som har ligget til grunn for mediepolitikken i Norge. Jeg ser ingen mørke skyer her i så måte og forventer ikke endret praksis på dette selv hvis det blir endringer i regjering, sier Sandnes til Kampanje.

Han mener norske politiske partier er omforent om hvor viktig det å legge til rette for norske redaktørstyrte medier.  

- I Norge er det mitt inntrykk at man på tvers av alle politiske partier er opptatt av å sikre at vi har en levende, åpen og opplyst samtale i samfunnet vårt der flere synspunkter får tilstrekkelig plass. Verdien av frie og ansvarlige redaktørstyrte medier er vel egentlig bare forsterket i en medievirkelighet der vi ser mer fake news og rom for påvirkning. Ser vi mot naboland som har helt andre regimer, så tror jeg man fort ser at god mediepolitikk også er god demokratipolitikk. Det er det meg bekjent ikke noen partier på Stortinget som er uenige i, sier Sandnes.

Konsernsjefen i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, slår et slag for hele mediebransjen og til og med konkurrenten TV 2. Tveitnes er også styreleder i Mediebedriftenes Landsforening.

- En kulturminister fra Frp, er det noe du som medieleder frykter?

- Vi får se på resultatet av valget når det kommer. Akkurat nå er det utrolig viktig at vi jobber med de politiske sakene som ligger der, og for tiden så er det momsen som har prioritet. Så får vi heller håpe at kulturministeren vår jobber så hardt som hun sier at hun gjør, og at vi kan få til en endring der, sier Tveitnes. 

Schibsted- og MBL-toppen er derfor mer opptatt av den sittende regjeringen, enn å tenke på en ny. 

- Jeg tror det er det vi skal være mest opptatt av inn i det politiske året 2025 for vår bransje, sier Siv Juvik Tveitnes til Kampanje med klar bestilling til den sittende kulturminister Lubna Jaffery.

Også pressestøtten kan komme i spill med et regjeringsskifte og her er det igjen Fremskrittspartiet som er hardest i klypa. Pressestøtten på drøye 400 millioner skal kappes med 75 prosent eller 300 millioner kroner, men heller ikke Høyre har vist seg å være støttens varmeste forsvarer.

- Jeg håper Frp og Høyre ser verdien av det norske mediemangfoldet, særlig i en tid med store mediale og politiske skifter, sier Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal til Kampanje.

Hun er støttens desidert største enkeltmottager og får i 2024 maksbeløpet på 45 millioner kroner.

- Grunnmuren i demokratiet er en levende offentlighet, hvor befolkningen har tilgang på informasjon og samfunnsdebatt. Norge har i dag mediestøtte for å underbygge et slikt mangfold, og den muliggjør en bukett av ulike publikasjoner som ellers ville hatt vanskelige kår. Mitt nyttårsønske er at Høyre og Frp legger bort sin trassige motstand mot mediestøtte og tar ansvar for at det norske ordskiftet om de sammen danner regjering etter valget, sier Skurdal.

Mentor Medier-sjefen med sine aviser Vårt Land, Dagsavisen, Dagen og Morgenbladet forsyner seg stort av støtten. Helt overraskende er det derfor ikke at konsernsjefen i Mentor Medier, Per Magne Tveiten, er opptatt av at akkurat denne ordningen skal bestå.

- Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier, og jeg mener at ordningen i dag har god legitimitet fordi den bidrar til nettopp dette. Jeg håper at en eventuell ny regjering vil se nytten av dette, og jeg mener vi med stolthet kan vise frem et mediemangfold som har vært mulig på grunn av pressestøtten, sier Tveiten til Kampanje. 

Han mener det i dag er «en stor forståelse hos politikerne om at frie og redaktørstyrte medier er en forutsetning for demokratiet».  

- Derfor både håper og tror jeg at også en eventuell ny regjering vil legge til rette for at vi skal ha gode rammebetingelser fremover. På merverdiavgiftsområdet håper jeg vi kan få gjeninført fritaket for elektroniske nyhetstjenester, da vi absolutt bør ha et plattformnøytralt momsfritak, sier han.