Tall fra SSB viser at lønnsveksten i Norge var på 6,4 prosent i 2023, men sammenligner man det tallet med tallet Teft har produsert frem i kommunikasjonsindustrien, må medier- og byråfolk seg kraftig slått. Lønnsveksten i medie- og kommunikasjonsbransjen endte ifølge Teft på 5,3 prosent. Begge tall er fra tredje kvartal i fjor.

- I løpet av de siste 14 årene som vi har gjennomført denne undersøkelsen har næringen aldri droppet under lønnsveksten i Norge. I 2022 viste tallene at næringen hadde en lønnsvekst som lå 2,3 prosentpoeng høyere enn resten av samfunnet. Frem til i fjor da veksten avtok og havnet 1,1 prosentpoeng under den generelle lønnsveksten, sier Janzso. 

- I år derimot ser vi for første gang siden vi startet å innhente disse  tallene i 2010, at lønnsveksten for Norge er høyere enn  den er for respondentene i Bransjeundersøkelsen, understreker Janzso.

Det er også store forskjeller internt i industrien. Den beste lønnsutviklingen finner en hos annonsørene, verst går det utover byråansatte. 

- På bakgrunn av Bransjeundersøkelsen ser vi at «lønnsvinnerne» jobber hos annonsørene. Det er tankevekkende å se at ansatte på annonsørsiden matcher SSBs lønnsveksttall på 6,4 prosent. Her er det langt ifra den samme krisestemningen som vi ser hos byråene og mediene, sier Janzso.

- Vi vinner og taper sammen med kundene våre og er blant de bransjene som merker opp- og nedturer først. Det er derfor ikke helt uventet at lønnsveksten i bransjen var lavere enn snitt, sier byråleder Espen Haugen i Los & Co til Kampanje.

Men konjunktursvingningene er ikke den eneste forklaringen på den lave lønnsveksten ifølge Haugen.

- Jeg tror en like stor del av forklaringen på lav lønnsvekst er at timeprisene ikke har utviklet seg. Dette henger sammen med at mange byråer ikke synliggjør forretningsverdien sin – noe som har vært særlig viktig det siste året. Jeg tror mange av våre bransjekollegaer lider under dette. 

Som Kampanje tidligere har omtalt, pågår det en stor debatt i bransjen om timepriser. Flere anbud Kampanje har omtalt har resultert i oppsiktsvekkende lave pristilbud.

Les også: Senker timepriser til nytt lavmål i kampen om Forsvaret: - Gir negative marginer

Til våren er det et nytt lønnsoppgjør og der har kommunikasjonsbransjen en ny mulighet til å komme à jour med lønnsveksten i samfunnet for øvrig, men da må mediehusene og byråsjefene igjen grave dypt i lommebøkene. Etter at det i 2023 har vært nedgang i reallønnen for de aller fleste som en følge av at prisene og renteutgiftene har steget mer enn lønningen, er forventningene blant norske lønnstagere skyhøye.

De som blåser i gang årets lønnsoppgjør er frontfagene og her streikeviljen stor. Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet sier de er villige til å bruke én milliard kroner på streik til våren og selv om arbeidstagerorganisasjonen ikke har kommet med noen krav enda, ser en fra andre organisasjoner hvor kravet ligger.

Unios forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby har tidligere uttalt at han mener lønnsøkningen bør bli på minst 5,5 prosent, noe også Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) mener lønnskravet bør være. Unio forhandler lønn på vegne av lærere og barnehagelærere i kommunal sektor, mens YS er Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede.  

Undersøkelsen til Teft viser at lønnsforventningene i bransjen er relativt like for 2024 som de var for 2023, i hvert fall blant ansatte som jobber i mediebyrå, performance- og markedsteknologibyrå, mediekanaler eller hos annonsør.

Også her skiller ansatte i reklamebyrå seg negativt ut. 36 prosent av ansatte i reklamebyrå tror lønnen vil være uforandret i 2024, mens hele 16 prosent tror de vil få en lønnsreduksjon.

- Det er ikke så overraskende at det finnes en viss skepsis til fremtiden når man kommer fra et dårlig år, mener byråleder Pelle Josephson i Anorak.

Han mener man må se undersøkelseni lys av at mange har mistet jobben i løpet av året.

- Det har vært noen tøffe år, det må vi være ærlige og si.

Anorak-sjefen vil ikke røpe hva slags lønnsutvikling han har budsjettert for i år, men forteller at det er en gryende optimisme i byrået.

- Hverdagen for oss handler om å hjelpe våre kunder. Vi gjør veldig bra saker akkurat nå og er stolte av det vi gjør sammen. Det skaper optimisme.

Ole Janzso mener på sin side at Josephson og hans bransjekollegaer har en jobb å gjøre.

- Jeg tror lederne i reklamebransjen har en kjempestor jobb foran seg med å bringe vitalitet og optimisme tilbake til fagmiljøene i bransjen, sier Janzso.

I likhet med flere tror han at vi må gjennom halve 2024 før pilene sakte begynner å peke oppover.

- Vi har stor tro på bedre tider i andre halvår, men det store spørsmålet er hva det innebærer og hvorvidt vi kan friskmelde bransjen. Vi har tro på mer vind i seilene, men full fart tviler jeg på.

Hele Bransjerapporten presenteres av Teft i et webinar førstkommende fredag.