Domenenavnet ble første gang kjøpt i november 1999 og senere registrert hos Norid. Børvan har drevet madeinnorway.no slik den er i nåværende form siden 2013, og det bestselgende produktet er for øyeblikket busseruller.

Les også: Slik blir den nye Made in Norway-logoen - designbyrået kaller det en drømmeoppgave

Etter at opphavsmerket ble lansert har Børvan registrerert at søk etter «made in norway» har økt, i likhet med trafikken inn til nettsiden. 

- Den øker gradvis, men jeg antar at nyhetsartikler om opphavsmerket får mer trafikk enn vår side. Men vi har for så vidt samme mål om å fremme norske produkter, så det er fint med økt fokus på dette, sier han.

- Men det kan være uheldig for dem som forsøker å finne nettsiden vår, nå som navnet brukes for et nytt varemerke.

- Er det aktuelt for dere å gi fra dere domenet?

- Så langt har jeg aldri vurdert å selge eller bytte navn på nettbutikken, ettersom dette bare har vært et fint sideprosjekt. Jeg er veldig fornøyd med navnet i seg selv og at vi har domenet. Det er jo vært et godt navn som folk husker og passer med det vi selger. 

- Men når det er sagt så er jeg åpen for dialog og eventuelle forespørsler, fordi jeg ser på lanseringen som et positivt initiativ.

Patentstyret bekrefter at Innovasjon Norge har fått registrert «Made In Norway»-logoen som varemerke.

- Det betyr at de har enerett på å bruke logoen på varer og tjenester som den er registrert for, sier Knut Andreas Bostad i Patentstyret.

Innovasjon Norge har ikke søkt om å registrere navnet «Made In Norway» som varemerke. Det hadde også blitt vanskelig, ifølge Bostad.

- For at et varemerke skal registreres, må det ha særpreg. Det kan ikke være beskrivende for varer og tjenester de er registrert for.

Det betyr at det fortsatt vil være mulig å bruke «Made In Norway» om produkter som er produsert i Norge, uten at man er en del av merkeordningen til Innovasjon Norge.

Nettbutikken «Made In Norway» har heller ingenting å frykte.

- Nei, i utgangspunktet er det først i tid, best i rett for domenenavn som er beskrivende. Det er egne regler for navn som er villedende, men det er det ikke noe som tyder på at dette er.

Opphavsmerket «Made in Norway» har foreløpig ikke en egen landingsside, slik at innholdet som er tilgjengelig for næringslivet, ligger som en del av Business Norway på Innovasjon Norge sin hjemmeside.

- Vi vet at mange brukere - og dermed mulige kandidater for merkeordningen, kommer til sidene våre gjennom søk, og vi jobber for å få bedre synlighet i søkeresultater, sier leder for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge, Anne Marie Brady til Kampanje.

Hun legger til at det er planlagt å bruke noen kroner for å få en best mulig plassering i resultatlisten for søk etter «Made in Norway»-ordningen.

- Nå er vi i en pilotperiode der ordningen fremdeles bare vil være tilgjengelig for noen få bedrifter. Så skal vi høste mest mulig erfaring gjennom denne perioden, og da blir dette også forhold vi kommer til å vurdere. På samme måte vil vi også vurdere om det er aktuelt for oss å gjøre noen forsøk på å skaffe oss en enda enklere adresse, men vi vet at mange av de adressene som kunne være aktuelle er opptatt til andre formål.

I forkant av lanseringen forklarer Brady at det ble det jobbet med ulike scenarier og at de vurderte andre konsepter og retninger underveis i prosessen. 

- Det er mange forhold som spiller inn og vi måtte gjøre noen valg slik at både navn og visuelt merke er i tråd med det vi ønsker å oppnå. Det er jo også slik at formuleringer med «Made in …» brukes av mange land, så det er en kjent og godt etablert måte å markere opphav på, avslutter hun.

- Kan det være aktuelt å forsøke å kjøpe et eksisterende domenenavn?

- Vi vil vurdere det i pilotperioden, men vi har ikke tatt stilling til dette ennå, avslutter Brady.